Hundedager av Trine-Lise Rygh - karakterer som kan kunsten å provosere

Eksemplar fra Vigmostad Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

---

Jeg leste en gang om forskere som mente de hadde

oppdaga en medisin som kunne hjelpe folk til å glem-

me vonde minner. Men, som enkelte kritikere påpek-

te, å fjerne dårlige minner er ikke som å trekke ut en 

verkede tann, eller skjære vekk en vorte.

---

Trine - Lise Rygh debuterte med denne romanen i fjor, og den har ikke vært så synlig. Noen ganger er det befriende å lese bøker som man ikke ser "overalt".

Kort roman med mange tunge tanker
Hundedager er en smal roman på 157 sider. Det er ingen dramatisk roman, men veldig stille fortalt om fortid og fjerne bånd til tross for at de gjelder hovedpersonens nærmeste. Tess blir oppringt og fortalt at moren hennes er på sykehus. Hun ble funnet av en av naboene som fant henne i hagen. Hun skal ha fått slag. Moren  har også en hund som trenger å bli passet på. Hun som ringer, er en av de andre naboene til moren, og Tess er ikke så glad for å passe på hunden inntil videre, siden hun ikke er hundemenneske. Men hun drar likevel til leiligheten hun vokste opp i og hun møter nabokvinnen som ringte henne og datteren hennes Ida. Deres forhold virker noe annerledes, og Tess kjenner seg igjen i relasjonen deres. Hun selv var oppvokst i et kaldt og fraværende hjem. Moren hennes var ikke noen som trøstet henne, eller som var støttende. Det virket nesten som om de bare bodde sammen. Noe som er trist. 

Med denne boka prøver Rygh å fortelle om omsorgssvikt, og det er mer vanlig enn man tror. Hvor mye skal man blande seg inn som nabo, eller skal man bare late som ingenting?

Kanskje ikke en roman for alle?
Som nevnt er dette en liten og lettlest bok. Ikke lettlest når det gjelder tema, selvfølgelig, men passer bra hvis man vil ha en bok mellom noen tyngre bøker som avveksling. Har sett en del lovord om boka, men selv er jeg ikke helt der, dessverre, til tross for at det var en roman jeg gjerne ikke ville like. Karakterene er troverdige og forfatteren tar opp et viktig tema, men ble ikke helt fortrolig med språket. Ble ikke så engasjert som da jeg leste baksideteksten. Handlingen bød på gode kvaliteter som provosering som også er hensikten, troverdige karakterer og nedstemthet, men savnet vel mer historie. Det er jo begrenset hva man kan presse inn på få sider, og jeg er en leser som foretrekker store bøker med mange detaljer. Dette ble nok litt for "lite" etter min smak, kanskje? Skjønner godt hvorfor den er godt likt med tanke på sin troverdighet, men synd at jeg ikke ble så engasjert i selve historien. 

---

(Bakpå):

 

Mora til Tess har havna på sjukehus. Hun ble funnet

i hagen, ute av stand til å gjøre rede for seg, sier naboen.

Tess må komme, må ta seg av bikkja.

Så Tess reiser over fjellet, tilbake til huset med de dårlige

minnene. Må få ordna med den bikkja litt kjapt, vil

tilbake til kjæresten, til jobben i dyrebutikken - den

første jobben hun har klart å holde på.

I leiligheten til more er alle gardinene trukket for, som

vanlig. Tess møter naboen, hun som ringte. Fra avstand 

ser hun ut som en diva, en sånn fra filmer på søttitallet,

men hun er ikke akkurat noen stjerne. Og ungen hennes,

Ida. Hvordan har hun det egentlig?

Hundedager handler om omsorgssvikt. Når er det egentlig 

greit å gripe inn i andre folks privatliv?

---

Originaltittel: Hundedager
Forfatter(e): Trine-Lise Rygh
Sjanger: Roman
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 157
Forlag: Vigmostad Bjørke
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 (Innbundet)
Lest: 25.08. - 26.08. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 3 Avansert plot og tema som forfatteren engasjerer seg for, men ble bare ikke helt dratt inn i historien.
Tittel: 4 Passer godt til innholdet og man blir litt nysgjerrig.
Omslag: 3 Hadde likt omslaget bedre uten ansiktet. Er ikke glad i aniskt(er) fordi vil heller forestille meg karakterene jeg leser om.
Baksidetekst: 4 Noe langt, men man får lyst til å lese boka selv om det virker tungt og alvorlig.
Skrivemåte: 3 Kanskje det som fenget meg minst i boka, noe som er synd, for jeg ville gjerne lese den. Fortellerstemmen ble noe masete og slitsom.
Persongalleri: 4 Persongalleriet består ikke av mange karakterer. Forfatteren er god på å beskrive provoserende, hatefulle og interessante karakterer.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som noen favoritt.
Slutten: 3 Som forventet, egentlig. Er ikke akkurat en slutt som er så mye å drøfte om.
Høydepunkt: Lettlest til tross for tema. Korte kapitler, engasjerende karakterer.
Lavpunkt: Slitsom fortellerstemme i lengden. Man blir noe lei av alle karakterene til slutt, noe som sikkert er meningen ...
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021

---