He gave a shrug. "I suppose every psychical investigator wants
to find a new medium, to develop and test them and to unwell
them to the world.'
'Harry, did you always intend to expose her as a fraud?'
'Oh yes,' he answered coldly. 'From day one.'
Hjemsøkte hus. Det kan være et noe oppbrukt tema i horrorsjangeren, men hva gjør vel det? Hjemsøkte hus fascinerer!
Jeg liker heller ikke alle bøker om hjemsøkte hus, bare for å understreke det, men noen og denne er en av de bedre bøkene om det jeg har lest i det siste. Den har mye atmosfære, interessante samtaler og sære karaktakter. Boka er også om så mye annet enn om et hjemsøkt hus.The Ghost Hunters av Neil Spring, ble utgitt i 2013, og den har ikke vært så veldig synlig. Noe som er synd, for den fortjener flere lesere. Boka ble filmatisert i 2015, som Tv-film. Det finnes også mange andre filmer om Borley Rectory. De er ikke basert på denne boka, men basert på huset og de forskjellige mytene knyttet til huset. Denne boka er ikke bare om hjemsøking, men også hva man eventuelt tror på eller ikke tror på og familie.
Boka er basert på en virkelig person som levde fra (1881 - 1948). Det var Harry Price. Han var ghost hunter og ble lagt merke til av den grunn, siden det ikke var et vanlig yrke på den tiden. Han ville ikke overbevise andre om at spøkelser eksisterte, men heller finne realistiske løsninger. Han var en skepiker. The Ghost Hunters er løselig basert på Harry Price og Borley Rectory. Som snadder bak i boka er det med faktaopplysninger om hva han egentlig opplevde i huset. Borley Rectory var Englands mest hjemsøkte hus, helt til det ble revet ned i 1944 etter en brann noen år tidligere. Folk i området skal fremdeles merke underlige ting. Neil Spring tok seg friheten til å skrive til alle i landsbyen hvor huset befant seg, og spurte om de kunne fortelle ham om det rare de opplever/har opplevd i området, men han fikk ikke svar av noen. Det kan bare være en myte, eller folk er redde for å stå frem om det, i frykt for hva andre kommer til å tenke om det. Ikke godt å si.
Mystisk hus og relasjoner
Som tiligere nevnt, selv om boka er basert på et hus som faktisk fantes en tid tilbake, er boka skrevet som fiksjon, men Spring bruker noen av de kjente elementene, som blant annet en nonne som dukker opp. I boka blir vi kjent med Sarah Grey som er på et event med moren sin som Harry Price arrangerer. Etter et tilfeldig møte, spør han henne om hun vil være hans assistent. Selv om han er kjent for å være kontrovrsiell i måten han prøver å avsløre det overnaturlige på, takker hun ja til jobben. De er ganske forskjellige og går stort sett overens, men de kan også ha sine sterke meninger og småkrangle. Jeg synes de er sjarmerende og morsomme. Han er gift og Sarah Grey er ikke enig med seg selv hva hun egentlig synes om ham. I boka er den berømte forfatteren Sir Arthur Conan Doyle med i en smårolle. Han og Harry Price krangler ofte om det de tror på. Harry Price er en skeptiker, mens Sir Arthur Conan Doyle mener at sjelen lever videre etter at noen dør. De har ofte diskusjoner om slike ting som fort kan gå over styr. Sarah Grey er ofte den som forteller Price hva hun mener senere. Hun er en kvinne med tæl som forsøker å få Price til å bli mer jordnær, men han virker ikke å være typen til å ta i mot slike råd. Han har sin måte å jobbe på og være på. Likevel går de overens, selv om han kan være nokså hard i væremåten. Det virker som om Sarah er på søken etter noe og at det er noe hun holder tilbake, men hva?
Hun blir begeistret en dag hun oppdager at de har fått brev fra Borley Rectory som inviterer dem til å gjøre noen undersøkelser i huset, som begynner å bli berømt for sine overnaturlige hendelser. Klarer hun å overtale Price til å dra dit, som den skeptikeren han er? Samtidig er det flere ting som skjer og andre aspekter i boka, som ikke blir nevnt her for vil ikke si for mye.
En god horrorbok uten overdrivelser
Boka er kanskje stor, men svært engasjerende og den har noen spooky øyeblikk. Liker fortellerstemmen til Neil Spring veldig godt, som er utrolig nøktern og stemningsfull uten overdramatiseringer. Det gjør boka mer troverdig. Mange av karakterene er nesten like mystiske som hendelsene, og at forfatteren bruker god og lang tid før noe skjer, er bare et pluss. Det øker spenningen i det hele. Det var også interessant å lese en handling som foregår i 1920-30 årene.
Ikke en bok med mye skremmerier, men stemningsfull som kommer med noen gufne scener.
(Bakpå)
¨Clever, serpentine,
and surprising'¨
Sunday Times
1926
My name is Sarah Grey.
I knew of Harry Price before
I became his trusted assistand.
He was notorious - London's
greatest ghost hunter.
Working alongside Harry meant leaving
behind my past - and I trusted him.
I knew of Borley Rectory, too, before I
visited it iwth Harry - supposedly the
most haunted house in England.
I knew there was no such thing as
phantoms; that I could visit Borley
without fear, return unharmed.
These are the things I thought I knew.
I now understand the true meaning
of terror.
I now understand the true meaning
of terror.
'Prepare to be pleasantly scared'
Metro
Originaltittel: The Gost Hunters
Norsk tittel: Kunne ikke finne norsk utgave
Forfatter: Neil Spring
Sjanger: horror
Målgruppe: voksen
Antall sider: 522
Forlag: Quercus
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse ennå
Utgitt: 2013
Min utgave: 2013 (Pocket)
Lest: 02.02. - 23.02. 2021
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 5 Spennende fra start til slutt. Tar opp mange interessante spørsmål og diskusjoner, troverdige karakterer, fascinerende relasjoner og mystisk hus.
Omslag: 4 Enkelt, ikke for overdrivende og vekker likevel interesse for boka.
Baksidetekst: 5 Grunnen til at jeg ville lese boka. Skrevet på en litt annerledes og leken måte.
Skrivemåte: 5 Skrevet med troverdighet. Boka er både småguffen og langdryg. Likte balansen av det. Mystiske hendelser og noen creepy beskrivelser her og der.
Favorittkarakter: Sarah Grey. Hun er ikke redd for å gå i mot Harry Price og utfordre ham av og til.
Persongalleri: 5 Noen irriterende, noen morsomme og noen selvgode. En liten blanding av alt og jeg likte å bli kjent med alle.
Slutten: 4 Ikke helt optimalt, men nesten. Ikke helt min type slutt, men samtidig passer den godt til resten av handlingen.
Høydepunkt: At boka begynte langsomt, med gode samtaler, og det å bli kjent med sære og spennende personligheter. Det hjalp til med å øke spenningen, og at Neil Spring klarer å skrive godt innen horrorsjangeren uten overdramatisering, og at det ikke bare handler om et hus, men om mye mer.
Lavpunkt: En småbrå og enkel slutt, man forventet kanskje noe mer, og håpet at Harry Price fikk mer plass i historien. Han blir ofte nevnt, men samtidig litt fraværende. Man får ikke helt tak på ham.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Kult med en god grøsser. Men en dag håper jeg du blir skikkelig redd ;)
SvarSlettIt is! La oss krysse fingrene. =)
SlettEn dag, Ina. En dag skjer det ...
Slett