Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman - tar opp et viktig tema om ensomhet, men overraskelsesmomentene blir borte

---

    Når det er sagt hendte det faktisk at jeg lurte på hvordan det ville ha vært å ha noen - et søskenbarn, for eksempel, eller et søsken - å henvende meg til i nødens stund, eller bare å tilbringe litt uplanlagt tid med. En som kjente deg, brydde seg om deg og ville deg vel. Selv så vakker og robust som en potteplante kan være, så kan den dessverre ikke helt fylle den funksjonen. Men det var jo meningsløst å spekulere over dette. Jeg hadde ingen, og det var fåfengt å ønske seg det annerledes. Alt tatt i betraktning levde jeg det livet jeg fortjente. Og jeg hadde det helt, helt, helt fint, helt sant.

---

Er det EN bok som har "fulgt etter meg" som et mareritt og dukket opp "overalt" i hele år, må det nok være Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman.

Helt siden årsskiftet 2017/2018 har jeg sett mye til den, i hvert fall på Goodreads der "alle" leste den "etter tur" gjennom året. Så er lei av å se den boka hele tiden, må jeg innrømme. Men sånn er det med noen bøker. Noen stikker seg ut mer og oftere enn andre. Det gjorde i hvert fall denne.

Alvorspreget med mørk humor
Dette er en bok preget av alvor blandet med mørk humor. Man vet aldri med Eleanor Oliphant, for hun er dønn ærlig i enhver situasjon. Eleanor Oliphant har det helt fint er om Eleanor som har det alt annet enn fint. Det er bare noe hun "tror" og liker å "tro". Hun har et helt vanlig liv med jobb og sine faste rutiner. Guttene ser ikke hennes vei, og hun er ikke den som forventer noe av livet eller av andre. Hun bare kjører sin egen stil og lever i skyggen av andre. Men det virker ikke å bry henne. En dag blir hun kjent med Raymond da de hjelper en mann på gata som har falt om, og får ham fraktet til sykehus. På grunn av ham skaper de et bånd sammen, og blir venner. Noe Eleanor ikke er vant til for hun har levd mange år i ensomhet. Ensomhet er et tema som er tabu å snakke om, men det har blitt mer tatt opp i dagens aviser og medier. Det finnes også mange forskjellige typer form for ensomhet. Noen er alene og kjenner ikke noen og andre kjenner seg ensom også sammen med andre.Folk har også forskjellige måter å takle det på. Derfor er det også viktig at temaet blir tatt opp i bøker. Det er et aktuelt tema, som ikke bare de gamle strever med, men også mange unge. Det er vanskeligere å ta kontakt med hverandre i dagens samfunn fordi vi blir fort distrahert av det ene og det andre, og for mange er det dessverre sosiale medier, og Internett som opptar tiden for noen, istedet for å være sosial. Hadde vært lettere å være sosial hvis man kjente noen, men bare det å bli kjent med noen er ikke det enkleste her i verden. Folk er komplekse, også Eleanor.

Eleanor har hatt en traumatisk oppvekst. Derfor har hun fortrengt mye av det hun har opplevd, og foretrekker sitt eget selskap og egne rutiner. Men ting blir litt lettere da hun som nevnt tidligere treffer på Raymond. De to blir gode venner, og han er flink til å ta henne med på ting, slik at hun ikke konstant sitter hjemme som før. Kommer Eleanor til å finne seg selv og blomstre i omgivelsene eller vil hun sitte fast i sine egne rutiner for resten av sitt liv? Vil hun våge å se tilbake på fortiden, og være den hun er, og åpne seg for andre? 

Spesiell hovedrolle som kjører sin egen stil
Liker hovedkarakteren Eleanor som sier det som det er, og bruker mye mørk humor. Hun har sin faste jobb og faste rutiner og forventer ikke noe mer. Hun tror ikke hun er en av de som blir forfremmet, eller kommer videre i livet, hverken på jobb eller privat. Hun tar ting som det kommer, og er bare henne. Selv om dagene er monotone og av og til vanskelige, prøver hun ikke å la det styre over seg. Hun lar livet gå sin vante og trygge gang. Hun lar ikke omgivelsene styre henne.

Dette kunne ha blitt en bra bok, og muligens en bok for meg også, men her tok skrivemåten mye av gleden vekk fra min del. Det som kunne være en seriøs og god roman, ble revet bort med en "chic-lit" aktig tone som jeg virkelig ikke kan fordra. Ser ikke på boka som en typisk chick-lit bok, men selve skrivestilen minnet meg altfor mye om det, og det er en skrivestil som jeg virkelig ikke liker av mange grunner. Tonen blir for heseblesende, oppkavende og damete. En slik skrivestil klarer jeg ikke å ta seriøst, dessverre, og det føltes malplassert i en slik type roman som kunne ha vært så mye bedre. 

Fortellerstemmen ødelegger for mye
En grei bok der og da, og som tar opp et aktuelt tema som rammer flere enn det vi er klar over. Men her var det fortellerstemmen som ødela både gleden og overraskelsene, for det ble for heseblesende og forutsigbart for min del. Derfor klarte jeg ikke helt å engasjere meg. Det ble desssverre tvangslesing mot slutten. Boka prøver også hardt å overraske, men mislykkes.

Skuespiller Reese Witherspoon har en egen bokklubb så vidt jeg vet. Har lest noen andre bøker hun har vært begeistret for. Jeg er ingen fan av henne som skuespiller og har heller ikke noe i mot henne personlig, men vi har ikke samme lesesmak. Hun har også kjøpt filmrettighetene til denne boka, og det er ikke første gang hun har kjøpt filmrettigheten til en bok. 

---

Bakpå:

"Enestående om ensomhet og om den store

betydningen av litt vennlighet."

MAIL ON SUNDAY

Eleanor Oliphant lever et enkelt liv. Hun har på seg de samme klærne på jobb hver dag, spiser den samme lunsjen hver dag, og drikker to flasker vodka hver helg.

Eleanor Oliphant er lykkelig. Hun savner ingenting i sin nøye tilpassede tilværelse. Bortsett fra, kanskje, alt.

Reese Witherspoon har kjøpt filmrettigheten til boken og omtaler den selv som "Fantastisk skrevet og UTROLIG morsom." Boken har ligget på britiske og amerikanske bestselgerlister siden den utkom, og er solgt til 41 land.

---

Originaltittel: Eleanor Oliphant is Completely Fine
Norsk tittel: Eleanor Oliphant har det helt fint
Forfatter(e): Gail Honeyman
Sjanger: roman, "chick-lit"
Målgruppe: voksen
Antall sider: 416
Forlag: Harper Collins
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 14.12. 2018 - 26.12. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2  Morsom konsept, men dessverre blir tonen i språket for chick-lit aktig for meg. For plottet i utgangspunktet er god.
Tittel: 3 Det som gjorde meg nysgjerrig på boka, egentlig. Man må lese litt "tragiske" romaner også en gang i blant.
Omslag: 4 Småoriginalt og kreativt. Det skiller seg litt ut både med fargevalg og motiv.
Baksidetekst: 2 Føler ikke det er helt min type bok, men skal gi den en sjanse.
Skrivemåte: 1 Det jeg slet med aller mest angående boka. Likte fleste av karakterene, men syne skrivemåten er forferdelig. Jeg klarer ikke å ta romanen alvorlig på grunn av at tonen ble for chick-lit aktig for meg. Ikke noe galt i å lese chick-lit sjangeren, men hadde likt boka bedre hvis tonen var mer seriøs. Da tenker jeg ikke på mørk humor som fungerer veldig bra, men det er den overdrevne språkbruken jeg tenker på som er veldig typisk for chick.lit sjangeren som ødela for meg denne gang.
Favorittkarakter: Eleanor. Hun fortrenger det vanskelige med å bruke mørk humor og er tro mot seg selv uansett hvem hun møter på og hva slags situasjoner hun havner i.
Slutten: 1 Som forventet, og de såkalte overraskelsesmomentene overrasket heller ikke.
Høydepunkt: Veldig lettlest til å være en "stor" bok, man blir godt kjent med persongalleriet og man får et bånd til Eleanor selv om man ikke har opplevd det samme som henne, men man forstår hvorfor hun er som hun er.
Lavpunkt: Irriterende skrivemåte, som ble for chick-lit aktig, forutsigbar og for "damete". Er heller ikke spesielt interessert i å lese om manikyr og frisørsalong besøk.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018

---