16. august 2017

Not Without My Daughter av Betty Mahmoody - kan man stole på den man elsker?


    How long must we endure? I could not bring myself to think in terms of years. Moody would not - could not - do this to us. He would view the filth around him, and it would sicken him. He would realize that his professional future was in America., not in a backward nation that had yet to learn the lessons of basic hygiene and social justice. He would change his mind. He would take us home, discounting the possibility that the moment my feet touched American soil I might grab Mahtob by the hand and run for the nearest attorney.

I denne boka forteller Betty Mahoody i samarbeid med William Hoffer, om sin traumatiske opplevelse som fange av sin egen mann i Iran.

Fra mareritt til virkelighet
Som pasient møter Betty anestesilegen, Sayed Bozorg Mahmoody for første gang og etter behandlingen, spør han om han kan sjekke hvordan det går med henne underveis, og de finner snart tonen. Etter mange år i fast forhold, gifter de seg etter lenge nøling fra Bettys side, med tanke på at hun har vært gift før. Men bestemmer seg for å gå videre i livet sammen med Sayed og sier ja. Moody (Sayeds kallenavn) er fra Teheran, Iran, men har bodd i USA i flere år og amerikansiert seg. Det Betty ikke vet er at når hun gifter seg med en iraner, blir hun automatisk iransk statsborger. De bor sammen i fint hus i noe snobbete miljø i Michigan, og sammen får de en liten jente som får navnet Mahtob. Betty har to sønner fra et tidligere ekteskap som også får et godt forhold til Moody. En dag blir det bestemt at Moody, Betty og Mahtob skal på en to ukers ferie til Therean,Iran, siden Moody ikke har sett famillien på mange år, og Bettys sønner blir igjen i USA i den tro at de skal tilbake igjen. Betty har ikke særlig lyst til å dra, men skjønner Moodys behov for å se sine kjære etter så mange år. De to ukene i Iran blir ikke som Betty har tenkt seg. Det går fint i begynnelsen da de fleste er positive og gjestfrie mot henne, men ting forandrer seg gradvis. Hun og datteren vil bare hjem, Moody blir stadig mer amper og kotrollerende, og forandrer seg til å bli en mann de ikke kjenner igjen. Han viser voldelige tendenser, både mot Betty og datteren deres, og familien hans vender seg i mot Betty og Mahtob. Marerittet blir til virkelighet da Moody nekter dem å reise tilbake til USA og tvinger Mahtob å gå skole i Iran istedet. Marerittet blir enda verre etter noen måneder da Moody seprarerer Mahtob fra Betty. Alt Betty klarer å tenke på er å finne Mahtob og dra sammen tilbake til USA, men hvordan?

Dette er en kjent historie siden boka er basert på en sann historie, og som ble filmatisert i 1991 med Sally Field i hovedrollen. Filmen er blitt vist mange ganger på TV etter den tid. Boka og filmen forteller ikke bare om det enorme kultursjokket Betty og hennes datter må overgå, men også hvor fiendtlig innstilt landet var mot amerikanere generelt på den tiden, og alle de strenge reglene iranske kvinner må følge til enhver tid. Selv om Betty har omtrent alle odds mot seg, og må vokte seg og sin datter for sin kontrollerende mann, gjør hun det hun kan for å prøve og kontakte både privat og offentlig hjelp uten å bli avslørt av Moody. Dette beskriver hvor modig både Betty og hennes datter, Mahtob er. Hvordan de på en eller annen måte utholder denne situasjonen, og prøver å formane håp uansett hvor dystert og vanskelig alt er. Også når de blir separert gir ikke Betty opp selv om hun mange ganger har lyst.

Ofte vanskelig å føle sympati for Betty
Til tross for at Betty gjennomgår store prøvelser med en mann hun en gang elsket og som brakte henne til et fremmed land, var det mange ganger vanskelig å føle sympati for henne. Noe som er litt vanskelig å forklare uten å virke kaldhjertet. I begynnelsen når hun og Mahtob tror de bare skal være der i to uker på ferie, er hun så utrolig negativt fra dag en. I tankene sine kritiserer hun alt og alle, og ser så nedlatende på Moodys iranske familie. Hvordan de lever og hvordan de gjør ting. Absolutt alt er galt i hennes øyne. Hun klarer på en måte ikke å se det positive i noe og prøver ikke å innstille seg til forandringene. Uten å tenke det høyt, er det som om hun mener at alt hun har hjemme i USA er så mye bedre. Hun kan i begynnelsen virke veldig snobbete. Det var det som plaget meg mest med boka.

Likevel er Not Without My Daughter en viktig og tankevekkende bok å få med seg. Den er lettlest, har sine spennende øyeblikk og gir et innblikk i hvor viktig det ikke er å gi opp uansett hva slags situasjon man befinner seg i, selv når ting er på det mørkeste.

Bettys datter, Mahtob, har også skrevet bok denne hendelsen og hvordan livet har vært for henne tiden etterpå. Hennes bok heter: My Name is Mahtob (The Story that Began the Global Phenomenon Not Without My Daughter Continues).

Bakpå:

'You are here for the rest of your life.
  Do you understand?
   You are not leaving Iran
     You are here until you die.'

Betty Mahmoody and her husband, Dr. Sayyed Bozorg Mahmoody ('Moody'), came to Iran from the USA to meet Moody's family. With them was their four-year-old daughter, Mathob. Appalled by the squalor of their living conditions, horrified by what she saw of a country where women are merely chattels and Westerns are despised, Betty soon became desperate to return to the States. But Moody, and his often vicious family, had other plans. Mother and daughter became prisoners of an alien culture, hostages of an icreasingly tyrannical and violent man.

Betty began to try to arrange an escape. Evading Moody's sinister spy network, she secretly met sympathisers opposed to Khomeini's savage regime. But every scheme that was suggested to her meant leaving Mahtob behind her for ever...

Eventually, Betty was given the name of a man who would plan their perilous routhe out of Iran, a journey that few women or children had ever made. Their nightmare attempt to return home began in a bewildering snowstorm...

Originaltittel: Not Without My Daughter
Norsk tittel: Ikke uten min datter
Forfatter(e): Betty Mahmoody & William Hoffer
Sjanger: biografi
Målgruppe: voksen
Antall sider:
522
Forlag: Corgi
Norsk forlag: Hjemmets bokforlag
Utgitt: 1987
Min utgave: 1989 (Pocket) 
Lest: 26.07. - 09.08. 2017
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 5
Tankevekkende og lærerikt.
Tittel: 5 Beskrivende og sterkt. 
Omslag: 3 Noe kjedelig, men sånn er det med biografier og selvbiografier generelt.
Baksidetekst: 3 Ikke for langt og synd den er noe avslørende selv om de fleste kjenner til historien.
Skrivemåte: 5 Lettlest, har et svært godt driv og holder på interessen hele veien. 
Favorittkarakter: Ingen, egentlig. Vanskelig å beskrive helt nøyaktiv hvorfor.
Slutten: 4 Som forventet siden jeg kjenner til historien fra før, men en sterk slutt likevel.
Høydepunkt:
Interessant og tankevekkende tema. 
Lavpunkt: At man visste fra før hvordan dette ville ende, og Bettys negative holdning til omtrant alt.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2017


3 kommentarer:

  1. Spennende å lese anmeldelsen din! Jeg husker jeg fattet sympati for Betty med én gang, og da de kom til Iran var hun på ferie - slik hun så det. Det er straks enklere å kritisere når en kun skal være der en kort stund. At datteren har skrevet en bok har jeg ikke fått med meg, har du lest den?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo selvfølgelig forferdelig at Betty befant seg i en slik situasjon,ingen fortjener det, det er ikke det, men hun er bare så utrolig negativ helt fra begynnelsen da hun tror det bare er en ferie. Hun gir på en måte ikke Moodys familie en sjanse. Bra bok om en modig kvinne, men vekker en del splittelser. Følte bare ikke jeg ble godt nok kjent med Betty for å vite hva slags person hun er. Da er det vanskelig å føle connection og sympati for henne også. Det var i hvert fall sånn for meg da jeg leste boka. Vanskelig å forklare dette, egentlig uten å fremstå som kald. :)

      Har ikke lest Mahtob sin bok ennå, men har veldig lyst. :)

      Slett
    2. Det er interessant at du tar opp det at hun var så negativ, jeg så ikke helt det perspektivet da jeg leste boken. Men rett skal være rett; hun burde ha gitt familien en sjanse.

      Slett