As he turned to walk back to his camp he couldn't help but be drawn to the lake. The full moon lit up the night and now as if compelled by forces unseen he walked over to the water's edge. Staring into the depths he was transfixed with his thoughts when he realized that he was not alone.
Hva som er så fascinerende med horror har jeg ikke svaret på, men noe er det. Selv om det er min favorittsjanger både innen litteratur og film, så betyr det ikke at jeg liker alt fra den sjangeren. Jeg liker historier fra hjemsøkte hus og steder, og jeg er også svak for spøkelseshistorier/skrekkhistorier og vandrehistorier.
Omslaget er bedre enn selve innholdet
Med dette omslaget håpet jeg at boka ville inneholde historier som ville skremme meg og få meg til å gå til sengs med lysene på, men jeg er hverken mørkredd eller husredd, så det skal dessverre mye til for å skremme meg. Å bli skremt av og til er skikkelig gøy, en barnslig fryd når man føler at man kanskje må se en gang over skuldra. Men nå er det flere år siden jeg har blitt skremt av noe som helst, og det er et savn. Så jeg ble dessverre ikke skremt av denne boka heller. Jeg snarere kjedet jeg meg nesten i hjel av å lese den. Kanskje stygt å si. Det er uansett den nærmeste beskrivelsen jeg kan komme med. Boka var dørgende kjedelig, rett og slett.
Interessant konsept, men kjipt utført
Forfatteren av denne boka, Lecy McKenzie Pritchett er datter av en sigøyner. Hennes mor har reist mye og fått høre mye rart i sene kvelder rundt leirbålet. Noen av disse historiene har hun med årene delt med datteren, Lecy og som Lecy vil dele med oss lesere. Ingen dum idé i grunn, men dessverre er ikke alle gode historiefortellere. Måten forfatteren velger å skrive historiene på blir veldig flatt og tamt, og det føles mer oppramsende enn fortellende. Det blir ingen stemning ut av det. Nesten hver historie avsluttes også med en slags moralpreik, og det ødelegger i hvert fall skremselsfaktoren og alt som heter atmosfære. Skjønner at forfatteren vil bidra med noe godt ut av disse historiene, men føler ikke at det har noe for seg og det blir noe malplasert i en slik setting. Det får et anstrengt drag over seg og da blir ikke historiene like underholdende eller skremmende som man kanskje så for seg på forhånd. Det var noe skuffende.
Ghost Stories My MotherTold Me hadde et godt utgangspunkt og klarte ikke helt å innfri forventningene. Historiene var hverken skremmende eller påvirket på noen måte, og en ting til som også ødela en god del var alle korrekturfeilene. Jeg har skrevet mye feil oppgjennom årene jeg også, noen feil her og der som det kan skje med oss fleste, men her er det snakk om flust av feil. Jeg liker ikke å være streng på skrivefeil og prøver å overse det, men her var det for mange og jeg reagerer også med tanke på at dette er en nyversjon og det er fremdeles mange skrivefeil. Da er det vanskelig å ta en bok så høytidelig. Som sagt, det er ikke bare det som trekker ned for min del. Hovedgreia er at ikke alle er gode historiefortellere. Det har mye å si. En ting til jeg vil nevne til slutt er at man trenger ikke å skrive The End på slutten av hver novelle. Det er lett å skjønne når en novelle tar slutt så trenger ikke å gi oss det med teskje.
Bakpå:
REVISED - REVAMP-REHORRIFIED:
2013 EDITION
GHOST STORIES
MY MOTHER TOLD ME
Get ready for 2013 Edition of Ghost Stories My Mother Told Me brought to you by Lecy McKenzie. Ghost Stories My Mother Told Me, a spine-tingling, chill - a - minute book, with eitght hauntingly scary stories that are sure to thrill even the most ardent horror fan are now ready for a fresh review.
This group of horror stories, originally published in 2003, have been revamped and revised to add to your reading pleasure. Eight tales of haunting as told to the author by her mother, Isabel Martinez McKenzie, based on her gypsy life, and her encounters with supernatural forces, were bedtime stories that left the the author shivering in terror. From an evil Indian Princess searching for revenge, to a mother battling unseen terror to save her child, to a sad little boy whose search for love and acceptance transcends both time and death, all are sure to keep you on the edge of the seat. Each story contains a lesson in life, and it is up to you to decide what lesson they teach. Some of the stories are based on true encounters of the ghostly kind.
So go ahead, lock your doors, turn up the lights, and get ready for a frightfully good scare.
Originaltittel: Ghost Stories My Mother Told Me
Norsk tittel: Ingen norsk utgave
Forfatter(e): Lecy McKenzie Pritchett
Sjanger: horror, spøkelseshistorier
Målgruppe: voksen
Antall sider: 230
Forlag: Authorhouse
Norsk forlag: Ikke utgitt på norsk
Utgitt: 2003
Min utgave: 2013 (Pocket)
Lest: 29.12. 2016 - 08.01. 2017
Kilde: fra egen boksamling
Plot: 2 (En god tanke, men er ikke helt fan av utførelsen).
Tittel: 3 (Man blir nysgjerrig, og det er både en trivelig og skremmende tittel).
Omslag: 4 (Egentlig det som fikk meg til å kjøpe boka, men innholdet var ikke like skremmende og fascinerende som omslaget, dessverre).
Baksidetekst: 3 (Noe klønete skrevet, synes jeg og man skal heller ikke stole 100% på baksidetekster:).
Skrivemåte: 1 (Uengasjerende, masse skrivefeil og forfatteren har visst bare en måte å skrive på. Hun prøver ikke noe nytt og ofte føles det som om man leser den samme historien om igjen).
Favorittkarakter: Ingen, dessverre.
Slutten: 1 (Bare en kjedelig epilog som egentlig var unødvendig å ta med).
Høydepunkt: Kort og lettlest bok. Omslaget er også småstilig.
Lavpunkt: Innholdet og skrivemåten. Boka falt rett og slett ikke i smak.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar