Alma: Der borte kommer Lukas, fatter! Skal jeg si at du ikke er hjemme?
Snøfte Smith: Hvorfor det? Jeg er da ikke redd for Lukas. Jeg skylder ikke den banditten noe, og jeg har ikke noe å låne ham!
(Snøfte Smith møter Lukas utenfor huset med hunden).
Snøfte Smith: Hei, Lukas! Hva er det som bringer deg til denne rønna?
Lukas: Jeg ser meg om etter en førsteklasses jakthund, Snøfte. Kjenner du noen som har en til salgs?
Snøfte Smith: Få blikket ditt vekk fra gamle Karoline. Hun er ikke til salgs!
Lukas: Ro deg ned, Snøfte. Du vil nok kvitte deg med kona før du gir slipp på gamle Karoline!
Snøfte Smith: Ingen tvil om det, nei!
(Snøfte Smith gir hunden en god klem).
Snøfte Smith: Jeg ville ikke kvitte meg med denne for pengebeholndningen i Norges bank, alle diamantene i Afrika, all oljen i Nordsjøen - for alt gull i verden!
Lukas: Ja vel, ja vel, Snøfte! Jeg kan ikke overgå de tilbudene. Jeg har bare en femtilapp!
Snøfte Smith: Solgt!
Denne tegneserien er ikke ukjent for min del. Jeg har bare ikke lest noe av det tidligere. Det morsomme med julehefter og tegneserieverdenen ellers er at man møter på litt av hvert når man utforsker den sjangeren. Man møter både på gamle kjente, figurer man aldri har hørt om og av og til noe man aldri har lest tidligere. Det er spennende.
Snøfte Smith er nok en arbeidssky tegneseriefigur. Han er ikke den eneste. Så der har han et fellestrekk med Dagobert Sørensen fra Blondie. Snøfte Smith er også glad i å spille, spille kort blant annet og bare ta livet helt med ro. Han er en liten sluggert som elsker å sove. Hans kone, Alma (de kaller hverandre mutter og fatter), gjør mye husarbeid, stort sett det meste selv, og på fritiden står hun som oftest ved gjerdet og sladrer med nabokjerringa. Snøfte Smith og Alma har et par snørrunger og en hund, så det er mye å holde styr på.
En tegneserie som har overlevd i mange år
Det er artig å tenke på at Snøfte Smith har eksistert helt siden 1919. Det er en bragd i seg selv. Denne tegneserien ble først skapt av DeBeck. Da var det ikke Snøfte Smith som hadde hovedrollen, men Barney Google. Snøfte Smith kom ikke inn i serien før i 1934. Senere var det en annen skaper som tok over Snøfte Smith universet etter at DeBeck døde i 1942. Den nye tegneserieskaperen ble da Fred Lasswell.
Ikke alle unnskyldninger er gode nok til å slippe unna med.
Gode poeng og lettvinte løsninger er oppskriften
Denne utgaven er oppsatt på samme måte som Blondie. Hver side byr på en ny historie med en god løsning og har gjerne et humoristisk poeng på slutten. Utgavens historier er laget av Lasswell, og dette er en trivelig tegneserie, men det er også alt. Ikke noe å le seg i hjel av. Det ble ingen favoritt for meg, og det ble heller ingen minnerik leseopplevelse.
Hvis jeg måtte velge mellom Snøfte Smith og Blondie som er ganske like tegneserier (selv om Snøfte Smith er en bondetype og familien Sørensen fra Blondie tegneserien er byfolk), ville jeg ha valgt Blondie, for det er noen hakk festligere.
Bakpå:
Ingen baksidetekst, bare reklame.
Originaltittel: Barney Google and Snuffy Smith
Norsk Tittel: Snøfte Smith. Ingen undertittel.
Forfatter(e): Fred Laswell. (Oversatt av: Harry Hansen. Design av: Ingunn Eimhjellen. Fargelegging av: Kato Evensen).
Sjanger: julehefte, humor
Målgruppe: for alle
Antall sider: 34
Forlag: Egmont Kids Media Nordic AS
Utgitt: 2016
Min utgave: 2016
Lest: 05.12.16
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 (Noe småmorsomt her og der, men det blir ofte gjentagelser underveis).
Tittel: 3 (Sier ikke så mye).
Omslag: 2 (Koselig og gir litt julestemning).
Baksidetekst: Kan ikke dømmes i og med det bare er reklame.
Skrivemåte: 2 (Noen gode og fine poeng i hverdagslige situasjoner, men det er ikke så artig som man ønsker at et julehefte skal være. Det blir litt tamt i lengden).
Favorittkarakter: Ingen som skiller seg ut til å bli noen favoritt, dessverre.
Slutten: Kan ikke dømmes med tanke på at heftet består av forskjellige historier).
Høydepunkt: Lettlest, behagelige tekster og bilder og noen humoristiske striper er det.
Lavpunkt: Som tittelen på innlegget sier: Fort lest og fort glemt. Koselig der og da, men ikke det morsomste man leser. Man sitter ikke igjen med noen inntrykk, og det er et savn.
Terningkast: 2
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar