10. januar 2016

Guder & Monstre (Ønskemesterens datter, #3) av Laini Taylor- fra magisk start av trilogien til en skikkelig nedtur på slutten ...


Eller ... kanskje ikke. Ved synet av Akiva, som gikk sin vei uten så mye som å se i hennes retning, ante hun fremdeles ikke hvilken gnist det var som hadde lyst i øynene hans, men hun hadde ingen tillit til at verken han eller noen annen kom til å ta menneskenes verden i forsvar. For sitt eget vedkommende ville hun ikke gi etter for dette blodbadet så lett. Hun hadde ennå litt tid.

Alltid er det vanskelig å skrive anmeldelse om oppfølgere, spesielt den siste boka i en trilogi. Da kan man nesten ikke nevne noe uten å avsløre noe lite for den siste boka i en trilogi er det ikke så mye å si om. Så det er alltid en utfordring.

I 2014 leste jeg den første boka i Ønskemesterens datter trilogien; Mørk engel og for det første vil jeg understreke at jeg alltid har vært skeptisk på sjangeren urban fantasy. Fordi mye i den sjangeren er mye av det samme og jeg har ikke funnet de rette bøkene fra den sjangeren ennå (dog jeg har lest noen jeg har likt), men jeg likte Mørk engel veldig godt, og ville gjerne lese resten av trilogien.

Korte trekk om de to andre bøkene i trilogien
Litt oppsummering fra begynnelsen av trilogien; I Mørk engel møter vi Karou som vokser opp hos en usedvanlig familie, og hun selv er den mest "menneskelige" av dem, og den eneste av dem som kan bevege seg ut i omverdenen. Hun er kunststudent i Praha og hun elsker å tegne monstre. Brennstein har oppdratt henne og sett på henne som sin egen datter, og hun gjør ærender for ham ved å levere mystiske varer over hele verden. En dag blir hun observert av Akiva. Han er en form for en djevel og han forelsker seg i henne.

I bok to, Støv & Stjerneskinn, blir Karou bedre kjent med seg selv og får vite mer om sin egen bakgrunnshistorie. Hun får vite hvem hun egentlig er. Og hun elsker noen (Akiva) som er forbudt å elske for han kommer fra en helt annen verden. Hun går gjennom en tung sorg, og hennes verden må forberede seg for en apokalypse/krig mot en annen verden.

Jeg skrev nå litt om de to andre bøkene bare for å få en kort sammenheng i det hele. Min store skrekk er å skrive om oppfølgere fordi det blir så vagt, og man kan ikke skrive mye om dem. Og jeg vil heller ikke skrive anmeldelser merket med spoilere fordi man kan risikere å få kjeft da også. Har sett booktubers (folk som anmelder bøker på youtube) få kjeft for å røpe for mye selv om de markerer videoen tydelig med tittelen spoilers. Så den risken tar jeg ikke, og skriver litt vage anmeldelser av oppfølgere i stedet.

Men tilbake til boka jeg egentlig skal skrive om nå, nemlig tredje og siste bok i Ønskemesterens datter som er Guder & monstre. Det er den tykkeste boka i trilogien, og til min store skuffelse så svarte den ikke til forventningene. For meg ble dette en real nedtur. Hvordan kan en trilogi med så bra begynnelse gå downhill? ...

I den tredje boka, Guder & monstre, er det mye som er ødelagt, og en leder som heter Jael, snur verden opp ned da han sender en hær av kamplystne engler inn i menneskeverden. Og en voldsom kamp mot kimærer og engler oppstår. I denne kaotiske tilværelsen møtes Karou og Akiva igjen. Vil de finne tilbake til hverandre igjen, eller er de for forskjellige fra hverandre til å oppleve evig kjærlighet? Mer om handlingen i tredje og siste bok har jeg ikke tenkt å si for ikke å ødelegge for andre som har tenkt å lese denne trilogien.

Stor bok, men lite handling
Men det jeg kan si er at den tredje og siste boka føles handlingen tregere enn de andre to bøkene. Jeg har ikke noe i mot store bøker for de har jeg lest mange av, men likevel, så er handlingen litt drøy før det endelig skjer noe. Og den siste boka er ikke så magisk som den første, dessverre. Den har ikke den samme magien og gnisten. Syntes også at Karou og Akiva var begge fascinerende i første og andre bok, men i Guder & monstre begynte jeg å få dem langt opp i halsen. Man blir lei av dem til slutt. Jeg ble i hvert fall det. Lei av dette frem og tilbake opplegget, og det jeg likte minst med første bok, Mørk engel er dette typisk instalove, at de blir hodestups forelsket med en gang ved første møte. Det er typisk og oppbrukt i denne sjangeren, men i boka Mørk engel var det litt greit, men fremdeles oppbrukt. De to karakterene er heller ikke like fascinerende som i den første boka.

Men forfatteren, Laini Taylor skal ha skryt for at hun er fremdeles poetisk i skrivemåten. Hun skriver med litt mer dybde enn andre forfattere fra samme sjanger. Og den røde tråden gjennom hele trilogien er det evige håpet selv når ting er på det mørkeste.

Ellers var den siste boka en real skuffelse for synes det var lite nyskapende og lite forandringer. Siste boka inviterer også nye karakterer, men de er ikke spesielt interessante å lese om. Noen av dem ble litt malplasserte. I siste bok skal det være en episk kamp, men syntes ikke det var noe spesielt med det og satte ikke spor etter seg. Savnet mer brutalitet for det tror jeg yngre lesere tåler også.

Guder & monstre er en skuffende avslutning på et fint og spennende utgangspunkt som skilte seg ut i urban fantasy sjangeren. Bok to i trilogien var helt ok, og Guder & monstre er dedisert den dårligste i trilogien. Den kunne ha trengt mer spenning, røffere kamp og mer av alt, for dette ble for stillestående til en avslutningsbok å være. Jeg har ingenting i mot trege handlinger, men når det gjelder avslutningsbøker i urban fantasy sjangeren, så forlanger man mye action, mer av mørke handlinger og mystikk, men det fikk jeg dessverre ikke nok av  i Guder & monstre. Så denne trilogien hadde fortjent en mer verdifull slutt enn dette.

Bakpå:

Det var en gang
en engel og en djevel som presset hendene sine
mot sine hjerter,
og med det utløste de apokalypsen

Det mest utenkelige mareritt blir brutal virkelighet i det Jael førere sin blodtørstinge englehær inn i menneskenes verden. Karou og Akiva blir endelig gjenforent - ikke i kjærlighet - men i en skjør allianse mellom kimærer og engler i kampen mot deres felles fiende. I krigen som følger kjemper, elsker, og dør mennesker, kimærer og engler i et episk teater som overskrider grensene for godt og ondt, rett og galt, venn og fiende.

Originaltittel: Dreams of Gods & Monsters 
Norsk tittel: Guder & Monstre
Forfatter(e): Laini Taylor
Sjanger: urban fantasy
Målgruppe: ungdom
Antall sider:
590
Forlag: Little, Brown Books for Young Readers
Norsk forlag: Bazar
Utgitt: 2014
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest:
14.09. - 08.10. 2015
Kilde:
anmeldereksemplar
Plot:
3 (Ikke så givende og spennende som den første boka i trilogien).
Tittel:
4 (Har sansen for tittelen fordi man får på følelsen at noe vil virkelig skje).
Omslag: 5 (Har ikke sansen for ansikt(er) på bokomslag fordi jeg vil heller forestille meg hvordan karakterene skal se ut, men dette var gjort på en litt original måte og fargene er tøffe).
Baksidetekst:
3 (Skuffende og typisk urban fantasy baksidetekst).
Skrivemåte
:
3 (Savnet gnisten fra første bok. Jeg har ikke noe i mot langsom handling, men her må man smøre seg med tålmodighet før det skjer noe som helst).
Favorittkarakter:
Fikk litt større sansen for Akiva etter hvert, men Brennstein vil alltid være min favoritt fra hele trilogien:)
Slutten: 3 (Det blir for opplagt og typisk for urban fantasy sjangeren).
Høydepunkt:
Den poetiske skrivemåten er fremdeles i bruk og noen spennende scener er det, men altfor få.
Lavpunkt:
For tam til å være en actionbok og en avslutningsbok. Det burde ha vært enda mer trøkk og mystikk, slik som i den første boka. 
Terningkast: 3
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2015

2 kommentarer:

  1. Jeg elsket den første boken i denne serien, men så har jeg liksom ikke kommet meg til å lese nummer to enda...kanskje jeg er litt redd for å bli skuffet? Men en vakker dag skal jeg nok lese både nummer to og tre :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte nummer en veldig godt jeg også. Den var mystisk og spennende, og var litt nyskapende innen den sjangeren. Nummer to var helt ok, men nummer tre skuffet veldig mye. Men gjerne gi dem en sjanse. Kanskje du liker de to neste bøkene bedre enn det jeg gjorde, for hvem vet?:)

      Slett