| Jeg ringer på døra hos fattern. Ingen svarer. Jeg låser meg inn med nøkkelen han ga meg en periode jeg ikke hadde noe sted å bo. Går opp trappene. Banker på døra hans. Ingen svarer. |
Hovedpersonen (som man aldri får vite navnet på) finner faren sin død når han drar tilfeldig på besøk hos ham. Han drar sin vei igjen uten å fortelle noen at faren hans er død og fortsetter livet sitt som før. Later som ingenting. Besøker venner. Fester. Og drar på jobb. Han fortrenger tankene ved å være sammen med kompiser og av og til møter han tilfeldige kvinner som han har one night stands med. Vil han noen gang fortelle resten av familien og andre, at faren hans er død?
Dette er nok den mest spesielle boka jeg har lest så langt i år. En bok "uten" mål og mening, på en måte, men samtidig litt småinteressant. Men det jeg hadde problemer med boka var at jeg ble aldri ordentlig kjent med hverken hovedpersonen eller bipersonene. Greit at hovedpersonen er navnløs, men savner mer beskrivelse på hvordan han ser ut, for å gjøre lesingen mer levende og følte jeg aldri ble helt klok på ham. Det virker bare som han driver meningsløst fra sted til sted i hjembyen. Vi får ikke vite hvorfor han har så lite kontakt med familien ellers og jeg får ikke nok bakgrunnshistorie av ham til å få et sterkt nok inntrykk. Det var et savn. Skjønner jo at det er hans måte å kjempe mot sorgen på, men savnet mer helhetsinntrykk av hovedpersonen for å få et bedre bilde av ham.
Savnet også at forfatteren brukte mer avsnitt. Han delte ikke en gang teksten opp i kapitler og da virket lesingen ekstra langdryg, (selv om boka bare er på 248 sider). Boka virket å være bestående av en lang tekst uten særlig mye oppdelinger. Jeg ber ikke om for mye oppdelinger, men skulle ha vært oppdelt slik at man fikk litt mer pause under lesingen. Det hadde gitt lesingen en mer naturlig flyt. Men det forfatteren skal ha skryt for er hvordan han fremstiller ensomhet, usikkerhet og kulde på en troverdig måte, slik at man som leser føler et lite snev av sympati for både hovedpersonen og folka han har rundt seg.
I fjor var en lang natt er en kort og mørk roman som blir for anonym for meg. Med det mener jeg at jeg blir ikke ordentlig kjent med karakterne i boka og historien er for "kjedelig". Det er altfor lite som skjer og da blir boka ekstra langsom. Dette blir en meget kort anmeldelse for min del. Grunnen er at boka som sagt, bare består av 248 sider og jeg kan ikke skrive for mye om den uten å avsløre noe. Og jeg vil jo ikke avsløre noe som helst. Kjedelig og tung bok å komme seg gjennom til tross for at dette er en tynn flis av en bok.
| Bakpå: I fjor var en lang natt følger en ung mann på hans bar til bar - vandring gjennom Oslos underverden, preget av alkohol, dop og eventyr, slåsskamper og kunst, kriminelle venner, overfladiske bekjentskaper og one night stands. Over det hele hviler skyggen av en død far og en oppvekst utenom det vanlig. I fjor var en lang natt er en tragisk komedie, en sjarmerende og tidvis grotesk røverroman. Romanens mange fortellinger, vitser, infall og digresjoner er muligens et muntert vern mot sorgen og undergangen som stadig truer. |
Forfatter(e): Joakim Kjørsvik
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 248
Forlag: Kolon
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014 (Pocket)
Lest: 06.06. - 14.06. 2015
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2 (Kjedelig og veldig gjentakende. Ikke mye som skjer).
Tittel: 5 (Det var på grunn av tittelen at jeg hadde lyst til å lese boka).
Omslag: 1 (Gyselig. Hater fargene og fargekombinasjonen).
Baksidetekst: 3 (Får litt lyst til å lese den selv om jeg er usikker på om boka er noe for meg eller ikke).
Skrivemåte: Litt kjedelig og gjentakende. Mye av det samme skjer og forfatteren er veldig sparsommelig på avsnitt ... Det gjør det ekstra tørt å lese, spesielt når man ikke er interessert i konseptet, i utgangspunktet.
Favorittkarakter: Ingen. "Brydde" meg ikke noe særlig on noen av karakterene.
Slutten: Hverken overraskende og gjorde heller ingen særlig inntrykk.
Høydepunkt: Boka var kort og overkommelig.
Lavpunkt: Lite engasjerende og ekstra langsomt gikk lesing da forfatteren var svært sparsommelig på avsnitt.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Dette hørtes ut som en meget spesiell bok. Er ikke spesielt glad i slike "mørke" bøker, men burde nok helt sikkert utfordret meg selv og gått litt utenfor komfortsonen i blant. Kanskje jeg leser den en dag? Anbefaler absolutt Jon Michelets bøker. "En sjøens helt" serien er kanonbra!!
SvarSlettSelv har jeg ikke noe i mot mørke bøker og liker det godt, men denne fengslet meg bare ikke:/ Den ble rett og slett for langsom og sær:) Men, men man kan ikke like alt. Det var dessverre ikke en av de bedre mørke bøkene jeg har lest.
SlettHar alltid hatt lyst til å lese den serien av Jon Michelet. Skal se om jeg prøver meg på den serien i år. Takk for tips:)
Tror ikke dette er noen bok for meg. Bare det at boken ikke har avsnitt, og kun har en lang tekst får meg til å styre unna. Man må gi leserne en sjanse til å puste!
SvarSlett- Siri
Tenkte akkurat det samme, Siri. Det var noen få avsnitt, men jaggu ikke mange. Jeg liker sære bøker, men denne var til og med for sær for meg. Så du går ikke glipp av noe:)
SlettJeg får være kjerringa mot strømmen og svare at jeg ble nysgjerrig på boken. Den høres utfordrende ut, og slikt appellerer.
SvarSlettDerimot er jeg fullstendig allergisk mot denne type "sammenhengende" tekster. Jeg trenger luft! LUFT! 248 sider er slettes ingen lita flis. Mer enn lang nok til at man mister motet, når man føler man må lese alt i ett jafs. Mulig det har en funksjon, om man skal tro på tittelen, men den mister all attraksjon i mine øyne.
Ja, denne forfatteren var svært sparsommelig på avsnitt gitt så det var litt vanskelig å ta tilfeldig pause, haha. Jeg har ikke noe i mot utfordrende bøker, men synes boka var for sær, langsom og litt hinsides på en måte. Vanskelig å forklare ...
SlettHelt ærlig likte jeg tittelen bedre enn innholdet:) Det var tittelen som ga meg lyst til å lese boka:)