30. desember 2014

Soloppgang av Victoria Hislop - like forutsigbar og kjedelig som en matpakke ...

"Vi trenger å starte på nytt et annet sted," maste Artemis.
"Dette stedet kan aldri bli det samme igjen for oss uansett hva vi gjør, eller hvor vi bor."
Gamle konflikter har lett for å blusse opp ...

Vi går litt tilbake i tid. Til en tid da jeg ikke en gang var født, nemlig 70 - tallet. Det er på den tiden boka kretser rundt. Byen Famagusta i Kypros er på sitt beste. Der er det liv og folk går med store drømmer. Hotellet Sunrise åpnes, som skal være Kypros største og det mest eksklusive hotellet i området, og ting kan ikke gå bedre. Men en dag forlater alle innbyggerne og turistene stedet i panikk da en gammel konflikt mellom den greske og tyrkiske delen rippes opp igjen. Kommer byen og resten av landet til å bli som før, eller blir konflikten denne gang evigvarende? Bare to familier blir igjen i byen Famagust; familiene Georgiou og Özkan. Mens andre flykter i all hast blir de to familiene igjen og prøver å overleve med det de har, men er det nok og kan de stole på hverandre?


Har aldri lest noe av Victoria Hislop før, men har hørt veldig mye om bøkene hennes. Grunnen til at jeg har styrt unna bøkene hennes er fordi jeg har vært redd for at dette er damelitteratur, og nå som jeg endelig har tatt meg sammen og prøvd en av bøkene hennes, viste det seg at jeg hadde rett. Bøkene hennes blir litt for damete for meg. Med damete når det gjelder bøker så mener jeg at språket er for damete, klisjeene kommer etter tur, det dreier seg litt om forbudt kjærlighet og håpløse drømmer. Med dette forbinder jeg med damelitteratur og jeg fikk til min store skrekk alt dette i en og samme bok. Interessant å lese om krigskonflikten, men skulle gjerne ha lest mer om den i en annen språkdrakt. Alt annet enn i damelitteratur.

Syns språket også ble for kjedelig, og karakterene for platte. Det var ingen som skilte seg noe særlig ut og det var lett å gjennomskue dem. Syns omtrent hele boka ble for forutsigbart. Jeg oppfattet ting lenge før karakterene selv gjorde det og det irriterer meg, at de av og til kan være så utrolig trege i oppfatningen i enkelte situasjoner. Da får jeg nesten lyst til å slenge boka inn i veggen (men gjorde det selvfølgelig ikke, må jo behandle enhver bok pent).

Interessant krigskonflikt fra virkeligheten som jeg fikk lyst til å vite mer om, og bortsett fra det brydde jeg meg egentlig ikke noe om hva som hendte med karakterene, hvordan handlingen urtatet seg, og hva som ville skje med det berømte hotellet i boka. På den måten var jeg glad boka var kort og ikke var på en bok på over 500 sider. Da måtte forfatteren ha brukt andre emner enn bare forbudt kjærlighet og familieintriger. Det blir ikke nok, men heldigvis var boka kort sådan.

Soloppgang hadde forsåvidt et godt utgangspunkt, men som dessverre ble litt ødelagt i damelitteraturdrakt. Det blir for mange tåpelige intriger og klisjeer som vi har lest mye av før i samme sjanger og Victoria Hislop kom ikke med noe nyskapende. Fin bok å bli underholdt med i noen timer, men bortsett fra det blir boka dessverre fort glemt og synd at man blir lettet over å bli ferdig med en bok. Glad for at jeg leste den på grunn av krigskonflikten som jeg ble interessert i, men dessverre ble alt sammen druknet i klisjé etter klisjé ...
Bakpå:

KYPROS, SOMMEREN 1972.

I feriebyen Famagusta skal ekteparet Papacosta endelig åpne øyas mest fasjonable hotell. Her jobber kyprioter med gresk og tyrkisk opphav side om side, deriblant familiene Georgiou og Özkan, som har flyttet til byen etter flere år med etniske konflikter andre steder på øya.

Solen varmer, havet glitrer - Famagusta er som et glimt av paradis for de mange turistene som strømmer til byen. Men under idyllen ulmer urroen. Et gresk militærkupp snur brått hverdagen på hodet, og Tyrkia invaderer øya. Førti tusen mennesker rasker med seg sine mest dyrebare eiendeler og flykter i panikk mens bombene faller over Famagusta. Hoteller, drømmer og fremtidshåp ligger i ruiner.

Kun to familier, Georgiou og Özkan, blir igjen i den forlatte byen. Dette er deres historie.
Original tittel: The Sunrise
Norsk tittel: Soloppgang
Forfatter(e): Victoria Hislop
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 381
Forlag: Headline Review
Norsk Forlag: Schibsted
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 22.12. - 28.12. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
3 (Litt interessant, men det blir fort monotont underveis) ...
Tittel
:
2 (Kjedelig tittel, egentlig).
Omslag:
2 (Litt meningsløst i forhold til innholdet, men fine farger).
Baksidetekst:
2 (Kanskje ikke en bok for meg, men velger å gi den en sjanse likevel).
Persongalleri:
3 (Litt kjedelig persongalleri i grunn. Flate personer og lett gjennomskuelige).
Skrivemåte:
3 (Forutsigbart og savnet litt mer liv i både karakterer og handling. Det gikk litt tregt i enkelte partier).
Favorittkarakter: Ingen, dessverre. De ble for flate og kjedelige alle sammen. 
Slutten: 2 (Ikke noe overraskende. Ting ble som forventet, og det er skuffende).
Høydepunkt: Interessant å lese om krigskonflikten fra virkeligheten. 
Lavpunkt: Språket blir dessverre for damete for min del og kjedelig formidlet. 
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2014

12 kommentarer:

  1. Jeg synes overskriften din var spesiell god :) jeg leste Øya som står i bokhylla for noen år siden. Grei nok den, men jeg er overhodet ikke fristet til å lese flere bøker av henne. Boken kommer, synes jeg, i samme kategori som f eks :Lucinda Riley og Cecilia Samartin: det holder med en bok selv om boken jeg har lest av dem var grei nok. Grei underholdning, men ikke mer enn det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, takk for det! Det var slik jeg følte det mens jeg leste boka og etter den var ferdiglest:) Det var som å åpne en matpakke og man vet hva man får. Det er skuffende og kjedelig:/ Har ikke lest noe av Cecilia Samartin, men innbiller meg at hun skriver i samme sjanger som Hislop, sånn damelitteratur som jeg kaller det:) Mener ikke noe negativt med det, men den sjangeren har så lett for å bli så klisjeaktig og pompøst på en måte. Så vi er nok enige der. At slike bøker er grei underholdning, man forventer ikke noe annet eller det store. Greit hvis man vil ha noe lett å lese:)

      Slett
  2. Synd dette var ditt første møte med forfatteren, for hun har prestert mye bedre før. Jeg var også skuffet over Soloppgang, men Øya begeistret meg :) Ønsker deg en fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bruker som regel ikke å gi opp en forfatter før jeg har lest minst to bøker av samme forfatter, så kanskje jeg skal prøve meg på Øya en dag. Og liker jeg ikke den boka heller kommer jeg til å gi opp forfatteren. Hver forfatter får minst to sjanser av meg, men ikke mer enn det. Å lese to bøker av samme forfatter gir meg i det minste grunnlag på om jeg liker det forfatterskapet eller ikke. Så kommer til å prøve meg på Øya neste år, men forventer ikke helt det store. Og liker jeg ikke heller den boka av henne da, gir jeg henne opp:) Så her er det harde bud haha.
      Ha en fin dag du også, Tine:)

      Slett
  3. Hvis du ikke like dameromanbøker og klisjeer, tviler jeg på at du lliker Øya. Selv om historien der er spesiell og viktig mht til de spedalske og Spinalonga, er den minst like full av klisjeer /klisjeaktige karakterer som Soloppgang, hvis du da ikke er villig til å overse dem pga den spennende historien, da.. Jeg likte å lese både Øya, Tråden og Soloppgang, men det er fordi historiene fenget og at jeg vet at forfatteren har gjort grundig research- da dret jeg i klisjeene.. Ha en fin lesekveld.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha det tviler jeg også på .... men bruker å gi forfattere minst to sjanser før jeg velger om jeg skal vrake forfatteren eller ikke. Det skader jo ikke å prøve seg litt frem:) Jeg likteå lese om krigskonflikten enn alt det andre i boka:) Så jeg får lese Øya neste år ogse om jeg har samme mening om forfatteren da eller ikke. Vi får se:

      Ha en riktig fin lesekveld du også:)

      Slett
  4. Jeg har kun lest Øya av Hislop - men må innrømme at de aller fleste matpakkene jeg har spist har vært mer spennende enn den boka:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha. Godt å vite at noen har spist spennende matpakker:) Mine har vært kjedelige for i matpakker vet man hva man får, som regel:)

      Slett
    2. Utsagnet mitt over sa vel mer om mitt forhold til Øya enn matpakkene mine :)

      Slett
    3. Skjønner jo det da.

      Slett
  5. Har ikke lest noen hennes bøker, men har tre skrevet av henne i bokhylla. Vil prøve å lese dem i år :)
    - Siri

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på hva du synes om dem. Syns det er gøy å sammenligne meninger om bøker man har lest, samme om meningene er delte eller ikke:) Godt nytt år:)

      Slett