“Poirot,” sa jeg. “er De blitt splitter pine gal?”
“Nei, mon ami, det var bare det at … jeg kom på noe i det samme. Der, i det øyeblikk.”
“Et fordømmade dårlig øyeblikk,” sa jeg, “det hadde nær blitt deres siste.”
“Ikke bry Dem om det. Å, mon ami, jeg har vært blind og døv og tåpelig. Nå øyner jeg svarene på alle mine spørsmål - ja, på alle fem. Ja, nå har jeg det … Så enkelt, ja så barnslig enkelt …”
Originaltittel: Lord Edgware diesNorsk tittel: 13 til bords
Forfatter: Agatha Christie
Sjanger: Krim, spenning, mysterie
Antall sider: 181
Utgitt: 1979 (Pocket)
Lesetid: 8 dager
Bakpå: 13 TIL BORDS
Etter en underholdende kveld i teateret blir kaptein Hastings og Hercule Poirot invitert til supé hos den vakre lady Edgware, bedre kjent som skuespilleren Jane Wilkinson. Hun vil at Poirot skal oppsøke hennes mann og få ham til å gå med på skilsmisse. Etter et møte med lord Edgware kan Poirot meddele at lorden er villlig til å gi sin vakre kone friheten. Dagen etter blir Lord Edgware funnet død, myrdet! Og den eneste som blir observert på åstedet, er hans kone. Jane Wilkinson har imidlertid vanntett alibi, og dessuten ikke lenger noe motiv. Så skjer det enda et mord …
AGATHA CHRISTIE
(1890-1976) er et av de aller største navn i kriminallitteraturens historie. I løpet av vel 50 år skrev hun mer enn 80 bøker - alle er oversatt til en lang rekke språk og utkommet i millionopplag. I denne serien finnes romaner og noveller både fra Agatha Christies tidligste produksjon og av nyere dato. Selvsagt møter vi Hercule Poirot og Miss Marple, og i tillegg får vi stifte betjentskap med flere andre av krimdronningens fargerike detektivskikkelser.
Oppsummering: Jane Wilkinson vil skille seg fra sin mann, Lord Edgware og gifte seg med en annen. Hun kontakter dermed Poirot til å ta kontakt med hennes mann og få ham til å gå med på skilsmisse. Og når Lord Edgware så en dag blir funnet myrdet, blir hun automatisk stemplet som den skyldige, men det kinkige er at hun har troverdig alibi. Hennes tidligere elsker, filmhelten Bryan Martin er også mistenkt, men han har også alibi. Dessuten skjer det flere mord. Dette viser seg å være en av de mest kompliserte sakene Poirot har hatt og han liker ikke at han bruker så mye tid på å finne den skyldige. Holder han på å miste teken?
Ettertanke: Det er flaut å si det, men jeg har lest bare to bøker av Agatha Christie tidligere; Ti små negerbarn og Barneselskapet, begge disse bøkene falt i smak. Selv om jeg ikke har lest så mange bøker av Christie som jeg har ønsket, så har jeg sett uttallige filmatiseringer som gir meg lyst til å lese flere av bøkene hennes. Etter å ha vært innom Wangsmo Antikvariat i Trondheim, og kjøpte meg billige pocketbøker for 10-20 kr pr. stykke, endte jeg opp med to Agatha Christie bøker og 13 til bords var selvfølgelig en av dem.
Men selv om folk har lest mye eller lite av denne berømte krimforfatteren, skjønner vel de fleste hvordan formelen hennes foregår. Poirot eller Marple blir satt på en sak, gjør noen arbeidsmetoder og til slutt samler alle de mistenkte (eller de som er innblandet i saken på et vis) inne i et rom, forteller hvordan saken er og røper så den skyldige. Det er typisk Agatha Christie, men det er både et festlig og fengslende konsept.
Selv om denne boka var underholdende og hadde sine spennende øyeblikk, så må jeg innrømme at det var fryktelig lett å finne ut hvordan det hele lå an. Det var ikke så fryktelig vanskelig, men likevel er 13 til bords verdt å få med seg - enten om man er Christie - fan eller ikke.
Høydepunkt: Morsomme replikker, Poirots væremåte og samtalene mellom Poirot og Hastings. Må også si at slutten var litt fiffig og var veldig fornøyd med den.
Lavpunkt: Litt langtekkelig selv om boka ikke har så veldig mange sider og som sagt, det var heller ikke så veldig vanskelig å gjette hvem som hadde skylden for drapene.
Terningkast: 4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar