Ghost Story av Peter Straub - mange grøssende øyeblikk!

A man stepped into a clearing about thirty yards from me - the man I had seen before, Gregory, or so I thought. He said nothing, and neither did I. He just gazed at me, absolutel silent, with that wild hair and that ivory face. I felt hatred, absolute hatred, streaming from him. An air of utter unreasonable violence hung about him, along with that peculiar freedom I had sensed earlier - he was like a madman. He could have killed me off in those woods, and no one would have known. And trust me, what I saw in his face was murder, nothing else. Just as I expected him to come forward and attack me, he stepped behind a tree. I went forward very slowly. ‘What do you want?’ I called, simulating bravery. There was no answer. I went forward a bit more. Finally I got to the tree where I had seen him, and there wasn’t a trace of him – he had just melted away.

Spøkelseshistorier er uskyldig moro, eller?

Hvem liker vel ikke spøkelseshistorier og kjenne at det går kaldt nedover ryggen? Disse historiene skal være grøssende og småmorsomme, ikke sant? 

Fire eldre menn som kaller seg The Chowder Society møtes en gang iblandt for å fortelle spøkelseshistorier, noe som er en slags lidenskap for disse mennene. Og spøkelseshistoriene de deler med hverandre er av alle slag. Men det er ikke så gøy lenger når en av disse mennene blir funnet myrdet i et selskap. Snart klarer de ikke å skille hva som er virkelighet og mareritt. Hva er det som skjer i byen de bor i?

Peter Straub - navnet har jeg lagt merke til på grunn av at han har skrevet noen bøker sammen med Stephen King (som jeg ikke har lest ... ennå.) I Ghost Story la jeg merke til at Stephen King og Peter Straub har en veldig lik skrivestil, bortsett fra at Stephen King er mer grafisk. Jeg liker skrivestilen til Peter Straub også. Selv om han ikke er like grafisk så er han en detaljert forteller og klarer godt å skape en uhyggelig atmosfære. Syns også at karakterene var godt beskrevet og jeg følte at jeg ble ordentlig godt kjent med dem, deres sterke sider, svakheter og frykten de følte. 

Det er muligens en kort omtale, dette, men jeg er så redd for å røpe for mye. Det er ikke det samme å lese om boka og lese den. Det er to forskjellige ting. Les den, sier jeg bare. Dette er en real klassiker i horrorsjangeren som er lett å bli fanget i.

Bakpå It began shortly after the party at which one of their members, Edward Wanderley, had died - or was killed. The Chowder Society, who for years had met in customary evening dress with the object of telling each other tales of every kind, now found themselves drawn towards the supernatural. It was some sort of soalce for Edward's loss. The began to tell ghost stories, extraordinary ghost stories ... ghost stories that did not always stop when the teller finished speaking ... Then came the dreams, shared simultaneously by the Chowder Society members, forecasting horrors the four ageing men can scarcely bring themselves to discuss. And now they are about to learn what happens to those who believe they can bury the past - and get away with murder. 'The terror just mounts and mounts' Stephen King 'The scariest book I've ever read ... It crawls under your skin and into your dreams' CHICAGO SUN - TIMES 'Superb horror' THE WASHINGTON POST BOOK WORLD

Originaltittel: Ghost Story

Norsk tittel: Tror ikke den er oversatt?
Forfatter(e): Peter Straub
Sjanger: grøsser, spenning
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 522
Forlag: Gollancz
Utgitt: 1979
Min utgave: 2008 (Pocket)
Lest: 04. oktober - 31. desember (2011)
Kilde: Kjøpt
Plot: 6
Tittel: 5 (jeg er svak for spøkelseshistorier generelt!)
Omslag: 2 (litt kjedelig i grunn og fantasiløs)
Baksidetekst: 6
Persongalleri : 5
Skrivemåte: 6
Favorittkarakter: Peter (en ungdom som blir involvert i gjengen som virker kjekk og omtenksom)
Slutten: 5
Høydepunkt: En god og gammeldags horrorbok!
Lavpunkt: Slutten kunne gjerne ha vært litt lenger ...
Terningkast: 6
Leseutfordring: 100 Books In a Year Reading Challenge  2011

---