Det er lenge siden jeg har lest noe av Dean Koontz for tiden. Leste mye av ham før i tiden, men nå for tiden har jeg heller lest bøker av forfattere som Stephen King (som er den beste), Richard Laymon, Douglas Clegg og mange forskjellige for å utvide horisonten litt. Den siste boka jeg leste av Dean Koontz var vel for to år siden da jeg leste boka Intensity som ble første gang utgitt i 1996 og den norske tittelen på den er I den tolvte timen. Den boka var meget, meget spennende. En av hans beste. Og jeg har jo lest noen bøker av ham før også, men har lest fryktelig lite av hans nyere bøker. Jeg har ikke lest Odd Thomas bøkene, om gutten som har kontakt med ånder, heller ikke Frankenstein-bøkene (men de har jeg heller ikke hatt noen interesse av å lese), men etter å ha sett traileren av hans nye bok What the night knows, fikk jeg veldig lyst til å lese den for den var veldig i min sjanger. Det er en slags spøkelseshistorie og traileren er veldig fascinerende. Men det som er synd er at jeg ikke vet når boka blir utgitt i Norge. Noen som vet? Har ikke noe å si om jeg må lese den på engelsk. For det foretrekker jeg å gjøre. Enkelte forfattere må jeg bare lese på originalspråket for det blir ikke helt det samme når det er oversatt, men jeg leser på norsk hvis den ikke er å få tak i på engelsk der jeg kjøper bøker. Så er ikke så veldig kresen. Men skulle gjerne visst utgivelsesdatoen for jeg fikk virkelig lyst til å lese den! Det står jo on sale everywhere 28 desember 2010, men jeg tror det kun gjelder bokhandler i USA?
Boktraileren ser du her:
Anmeldelser, boktrailere, månedens bokanbefalinger og andre diverse ting om...bøker.
21. november 2010
20. november 2010
The Dark Tower av Stephen King blir film!
I følge nettsiden stephenking.com er det foreløpig planlagt at de seks bøkene skal bli en triologi. Den første filmen har allerede fått premieredato som er fredag 17 mai 2013 (!). Litt lenge å vente kanskje. Vi nordmenn må muligens vente enda lengre med tanke på at dette er den amerikanske premieredatoen. Men det passer meg utmerket. Da rekker jeg kanskje å lese alle de seks bøkene før jeg får se triologien. Jeg har ikke les noen av The Dark Tower bøkene ennå, men har fått tak i den første boka som er på vent. Kanskje jeg skal lese den i jula. Så det blir spennende å både lese og se filmatiseringene. Og det spørs da om hva som er best. Bøkene eller filmene. Det blir spennende å se....
14. november 2010
De usynlige av R.L. Stine - hvem har vel ikke drømt om å være usynlig?
Lampen ble tent med et forbløffende lysglimt. Så dempet lyset seg til normal styrke. Det var et veldig hvitt lys som ble kraftig reflektert i speilet.
"Det var bedre!" utbrøt jeg."Den lyser jo opp hele rommet. Den er ganske sterk, ikke sant?"
Fortsatt tauset fra vennene mine.
Jeg snudde meg og så til min forbauselse at de så helt vettskremte ut alle tre.
"Max" ropte Keiva og nistirret på meg så øynene nesten holdt på å trille ut av hodet på ham.
"Max - hvor er du?" ropte Erin. Hun snudde seg mot April. "Hvor ble det av ham?"
"Jeg er jo rett her," sa jeg. "Jeg har ikke gått noe sted."
"Men vi kan ikke se deg!" ropte April.
Originaltittel: (Goosebumps) Let's get invisible
Norsk tittel: (Grøsserne) De usynlige
Forfatter: R.L. Stine
Sjanger: grøss, grøsserne
Antall sider: 142
Utgitt: 1995
Lesetid: 7 dager
På bursdagen til Max finner han et slags tryllespeil på loftet. Når han ser i det, oppdager han at han blir usynlig.
Max og vennene hans synes det er spennende å leke med dette merkelige speilet – helt til Max skjønner at de begynner å miste kontrollen. De blir værende usynlige litt for lenge… Det blir stadig vanskeligere å komme tilbake…
Å gjøre seg usynlig er blitt en farlig lek – livsfarlig.
Neste gang Max leker med speilet,
blir han kanskje usynlig…
for alltid!
Ikke egnet for voksne!
Oppsummering: Max har bursdag og gleder seg til vennene kommer på besøk selv om hans plagsomme bror,Keiva (som egentlig heter Noah, men blir kalt Keiva fordi han er keivhendt) også er nødt til å bli med på feiringen, men sånn er det å ha søsken. Siden all aktivitetene har blitt planlagt utendørs, viser det seg at de må finnne på noe annet siden det ikke ble oppholdsvær. Ved en ren tilfeldighet oppdager vennegjengen at det er et hemmelig rom på loftet til Max og Keiva. Inne i det rommet står det et kjempestort og mystisk speil. Det viser seg at det går an til å forsvinne i det speilet , være helt usynlig i noen minutter også komme tilbake igjen. Mange vil prøve dette og det viser seg at jo flere ganger de prøver, desto vanskeligere er det å bli synlig igjen. Bør de slutte mens leken er god eller kommer de tilbake igjen uansett hvor lenge de er usynlige? Det får tiden vise.
Ettertanke: Som sagt leser jeg helle Grøsserne-serien for første gang igjen på femten år. En serie som vekket stor leseropplevelse for meg. Så det er artig å ta frem de bøkene igjen og oppleve dem på nytt. Noen av de bøkene er fremdeles like spennende mens andre har mistet noe av det i seg. De usynlige var en av mine favoritter for jeg husker at jeg ble så sjokkert over slutten. Jeg fikk frysninger. Men siden jeg nå visste slutten fra før var den naturlig nok ikke like spennende lenger. Men likevel er det fremdeles spennende å lese den. For hvem leker vel ikke tanken på å være usynlig noen ganger? Gjort noe flaut eller bare lei av livet generelt og bare forsvinne for en liten stund. Det hadde jo vært spennende, ikke sant? Det hadde vært en gøy opplevelse, syns jeg.
Selv om De usynlige ikke lenger er en av mine favoritter fra Grøsserne, er den allikevel verdt å få med seg. Forholdet mellom Max og Keiva er festlig i seg selv, for hvem har vel ikke irritert seg over søsknene sine enkelte ganger bare av å være til stede? Det er en bok som er lett å kjenne seg igjen i og veldig hverdagslig, selv om det ikke er akkurat normalt å forsvinne i et speil. Men i R.L. Stines verden kan alt skje!
Høydepunkt: Replikker som Max og Keiva slenger til hverandre. Og redselen de andre føler når noen blir borte litt for lenge. Kommer de tilbake igjen eller blir de værende usynlig for resten av livet? Spennende!
Lavpunkt: Ikke like overraskende som første gang jeg leste den, og litt overdramatisk, men må jo bare la seg rive med likevel.
Terningkast: 4
Gikk du glipp av Tv-serien Grøsserne som gikk på kanalen Fox Kids (og senere på kanalen Jetix) for mange år siden, så har du muligheten til å se episoden basert på denne boka. Ikke alle Grøsserne - bøkene ble laget som tv-episode, men de mest kjente og populære bøkene fra serien ble det. Selv om enktelte Tv-episodene var litt småteite og ikke gikk helt etter bøkenes oppskrift, hadde tv-serien sin sjarm. Jeg så hver eneste episode og jeg var helt hekta. Nå er ikke ikke episodene like bra som jeg syntes de var da, men likevel er det jo gøy å se tv-serien igjen etter så mange år. Disse klippene er episoden som er basert på denne boka "De usynlige". Enjoy!
"Det var bedre!" utbrøt jeg."Den lyser jo opp hele rommet. Den er ganske sterk, ikke sant?"
Fortsatt tauset fra vennene mine.
Jeg snudde meg og så til min forbauselse at de så helt vettskremte ut alle tre.
"Max" ropte Keiva og nistirret på meg så øynene nesten holdt på å trille ut av hodet på ham.
"Max - hvor er du?" ropte Erin. Hun snudde seg mot April. "Hvor ble det av ham?"
"Jeg er jo rett her," sa jeg. "Jeg har ikke gått noe sted."
"Men vi kan ikke se deg!" ropte April.
Originaltittel: (Goosebumps) Let's get invisibleNorsk tittel: (Grøsserne) De usynlige
Forfatter: R.L. Stine
Sjanger: grøss, grøsserne
Antall sider: 142
Utgitt: 1995
Lesetid: 7 dager
Bakpå: Å GJØRE TIL USYNLIG KAN
VÆRE VELDIG FARLIG …
På bursdagen til Max finner han et slags tryllespeil på loftet. Når han ser i det, oppdager han at han blir usynlig.
Max og vennene hans synes det er spennende å leke med dette merkelige speilet – helt til Max skjønner at de begynner å miste kontrollen. De blir værende usynlige litt for lenge… Det blir stadig vanskeligere å komme tilbake…
Å gjøre seg usynlig er blitt en farlig lek – livsfarlig.
Neste gang Max leker med speilet,
blir han kanskje usynlig…
for alltid!
Ikke egnet for voksne!
Oppsummering: Max har bursdag og gleder seg til vennene kommer på besøk selv om hans plagsomme bror,Keiva (som egentlig heter Noah, men blir kalt Keiva fordi han er keivhendt) også er nødt til å bli med på feiringen, men sånn er det å ha søsken. Siden all aktivitetene har blitt planlagt utendørs, viser det seg at de må finnne på noe annet siden det ikke ble oppholdsvær. Ved en ren tilfeldighet oppdager vennegjengen at det er et hemmelig rom på loftet til Max og Keiva. Inne i det rommet står det et kjempestort og mystisk speil. Det viser seg at det går an til å forsvinne i det speilet , være helt usynlig i noen minutter også komme tilbake igjen. Mange vil prøve dette og det viser seg at jo flere ganger de prøver, desto vanskeligere er det å bli synlig igjen. Bør de slutte mens leken er god eller kommer de tilbake igjen uansett hvor lenge de er usynlige? Det får tiden vise.
Ettertanke: Som sagt leser jeg helle Grøsserne-serien for første gang igjen på femten år. En serie som vekket stor leseropplevelse for meg. Så det er artig å ta frem de bøkene igjen og oppleve dem på nytt. Noen av de bøkene er fremdeles like spennende mens andre har mistet noe av det i seg. De usynlige var en av mine favoritter for jeg husker at jeg ble så sjokkert over slutten. Jeg fikk frysninger. Men siden jeg nå visste slutten fra før var den naturlig nok ikke like spennende lenger. Men likevel er det fremdeles spennende å lese den. For hvem leker vel ikke tanken på å være usynlig noen ganger? Gjort noe flaut eller bare lei av livet generelt og bare forsvinne for en liten stund. Det hadde jo vært spennende, ikke sant? Det hadde vært en gøy opplevelse, syns jeg.
Selv om De usynlige ikke lenger er en av mine favoritter fra Grøsserne, er den allikevel verdt å få med seg. Forholdet mellom Max og Keiva er festlig i seg selv, for hvem har vel ikke irritert seg over søsknene sine enkelte ganger bare av å være til stede? Det er en bok som er lett å kjenne seg igjen i og veldig hverdagslig, selv om det ikke er akkurat normalt å forsvinne i et speil. Men i R.L. Stines verden kan alt skje!
Høydepunkt: Replikker som Max og Keiva slenger til hverandre. Og redselen de andre føler når noen blir borte litt for lenge. Kommer de tilbake igjen eller blir de værende usynlig for resten av livet? Spennende!
Lavpunkt: Ikke like overraskende som første gang jeg leste den, og litt overdramatisk, men må jo bare la seg rive med likevel.
Terningkast: 4
Gikk du glipp av Tv-serien Grøsserne som gikk på kanalen Fox Kids (og senere på kanalen Jetix) for mange år siden, så har du muligheten til å se episoden basert på denne boka. Ikke alle Grøsserne - bøkene ble laget som tv-episode, men de mest kjente og populære bøkene fra serien ble det. Selv om enktelte Tv-episodene var litt småteite og ikke gikk helt etter bøkenes oppskrift, hadde tv-serien sin sjarm. Jeg så hver eneste episode og jeg var helt hekta. Nå er ikke ikke episodene like bra som jeg syntes de var da, men likevel er det jo gøy å se tv-serien igjen etter så mange år. Disse klippene er episoden som er basert på denne boka "De usynlige". Enjoy!
7. november 2010
Det ligger i blodet av Matt Haig - kjenner du familien din så godt som du tror?
Clara gjør sitt beste for å holde fasaden hele morgenen.
Hun gjør seg klar til skolen, akkurat som vanlig, til tross for den råtne følelsen i magen.
Det er nemlig slik at Clara sist lørdag økte innsatsen fra å være vegetarianer til å bli heltids, dedikert veganer i et forsøk på å få dyr til å like henne litt bedre.
Endene som ikke ville ta imot brødsmuler fra henne, for eksempel, kattene som ikke ville bli kost med, eller hestene på jordet ved Thirsk Road som ble helt sprø hver gang hun gikk forbi. Hun klarte ikke å bli kvitt minnet om skoleturen til Flamingoland der hver eneste flamingo fikk panikk og rømte før hun nådde helt fram til innsjøen. Eller gullfiskene hennes, de eneste kjæledyrene hun fikk lov til å ha, de levde ikke lenge. Det forferdelige sjokken den første morgenen da hun fant dem flytende med buken opp vannskoroen, helt frageløse i skjellene.
Originaltittel: The Radleys
Norsk tittel: Det ligger i blodet
Forfatter: Matt Haig
Sjanger: vampyr, humor, spenning, roman
Antall sider: 424
Utgitt: 2010 (norsk utgave)
Lesetid: 15 dager
Bakpå: Møt familien Radley: Peter, Helen og tenåringsbarna Clara og Rowan. En helt vanlig familie som lever sine smått dysfunksjonelle liv i en idyllisk engelsk småby. Helt til Clara begår en grov og uforklarlig forbrytelse. Uforklarlig for alle andre enn foreldrene hennes. For de vet.
Vet hvorfor familien har så sensitiv hud.
Vet hvorfor Clara blir så syk av å være vegatarianer.
Vet hvorfor de aldri hører fuglesang, eller aldri har kunnet klappe en hund.
Når den mystiske onkel Will dukker opp i landsbyen, kommer en rekke mørke sannheter for dagen. Sannheter som kan ødelegge familien for godtl
Det ligger i blodet er en intens og medrivende roman om en familie og hemmelighetene de bærer på, og om de farlige og sterke kreftene som ligger under overflaten i tilsynelatende vanlige liv.
Oppsummering: Familien Radley er ikke helt som andre familier. De prøver virkelig hardt å holde en normal fasade og skli rett inn i samfunnet. Men i virkeligheten bærer de på en dyster hemmelighet som de er nødt til å skåne for omverdenen. Uansett hvor hardt de anstrenger seg, spesielt foreldrene, er den tanken der hele tiden. Hva om noe skjer som avslører sannheten? Hva skjer da? En kveld blir den frykten til virkelighet da deres datter Clara blir utsatt for fare og familiens identitet blir gamblet med. Det er ikke bare omverdenen de må passe seg for, men de har også interne hemmeligheter og de lærer mer om hverandre enn noen gang før. Men hvor lenge klarer de å holde fasaden?
Ettertanke: Dette er en litt vanskelig bok å beskrive uten å avsløre for mye. Dermed ble oppsummeringen veldig kort. Er alltid redd for å avsløre for mye for andre som har tenkt å lese den med tid og stunder. Fikk vite om denne boka gjennom en omtale i Kulturadressa for en god stund siden og da ble jeg meget nysgjerrig. Jeg fikk så lyst til å lese den. Hadde aldri før hørt om forfatteren, men har ingen problemer med å utvide horisonten når det gjelder bøker. Og med skyhøye forventninger så var jeg veldig spent på om boka var like bra som jeg hadde håpet på.
Ingen tvil om det! Jeg brukte jo en del dager på å lese ut denne boka, men ikke på grunn av at den var kjedelig, men jeg ville fordøye den og storkose meg mens jeg leste. For den er veldig spesiell, på en positiv måte og den har nokså svart humor som jeg liker godt. Det er også flust av spenning, vågale valg og ting som får leseren selv til å undre seg hvordan man ville ha klart å late som ingenting for å skjule en alvorlig hemmelighet som familien Radley gjør. Det ville ha vært litt av en utfordring.
Det ligger i blodet er en alvorlig bok, men som også er preget av en stor dose humor, ville sprelll, underlige tanker, annerledes perspektiv på ting og et innblikk på et helt annerledes liv. En svært fengende leseropplevelse og det er no en bok som jeg ikke kommer til å glemme med det første. Anbefales på det varmeste. Og for å være ærlig kommer jeg nok til å se helt annerledes på naboene mine herretter. For hvem vet hva som egentlig foregår innenfor deres fire vegger? Av og til er det helt sikkert bedre å leve i uvissthet og ikke vite alt om alle.
Høydepunkt: En snodig, men varm og humoristisk bok med mange sarkastiske toner. Bli kjent med denne helsprø familien. Det er vanskelig å ikke bli glad i dem alle!
Lavpunkt: Skulle ønske oversetteren så noen runder til etter skrivefeil før manuset ble sendt til trykkeriet. For det er en del skrivefeil som vekker litt irritasjon.
Terningkast: 6
Hun gjør seg klar til skolen, akkurat som vanlig, til tross for den råtne følelsen i magen.
Det er nemlig slik at Clara sist lørdag økte innsatsen fra å være vegetarianer til å bli heltids, dedikert veganer i et forsøk på å få dyr til å like henne litt bedre.
Endene som ikke ville ta imot brødsmuler fra henne, for eksempel, kattene som ikke ville bli kost med, eller hestene på jordet ved Thirsk Road som ble helt sprø hver gang hun gikk forbi. Hun klarte ikke å bli kvitt minnet om skoleturen til Flamingoland der hver eneste flamingo fikk panikk og rømte før hun nådde helt fram til innsjøen. Eller gullfiskene hennes, de eneste kjæledyrene hun fikk lov til å ha, de levde ikke lenge. Det forferdelige sjokken den første morgenen da hun fant dem flytende med buken opp vannskoroen, helt frageløse i skjellene.
Norsk tittel: Det ligger i blodet
Forfatter: Matt Haig
Sjanger: vampyr, humor, spenning, roman
Antall sider: 424
Utgitt: 2010 (norsk utgave)
Lesetid: 15 dager
Bakpå: Møt familien Radley: Peter, Helen og tenåringsbarna Clara og Rowan. En helt vanlig familie som lever sine smått dysfunksjonelle liv i en idyllisk engelsk småby. Helt til Clara begår en grov og uforklarlig forbrytelse. Uforklarlig for alle andre enn foreldrene hennes. For de vet.
Vet hvorfor familien har så sensitiv hud.
Vet hvorfor Clara blir så syk av å være vegatarianer.
Vet hvorfor de aldri hører fuglesang, eller aldri har kunnet klappe en hund.
Når den mystiske onkel Will dukker opp i landsbyen, kommer en rekke mørke sannheter for dagen. Sannheter som kan ødelegge familien for godtl
Det ligger i blodet er en intens og medrivende roman om en familie og hemmelighetene de bærer på, og om de farlige og sterke kreftene som ligger under overflaten i tilsynelatende vanlige liv.
Oppsummering: Familien Radley er ikke helt som andre familier. De prøver virkelig hardt å holde en normal fasade og skli rett inn i samfunnet. Men i virkeligheten bærer de på en dyster hemmelighet som de er nødt til å skåne for omverdenen. Uansett hvor hardt de anstrenger seg, spesielt foreldrene, er den tanken der hele tiden. Hva om noe skjer som avslører sannheten? Hva skjer da? En kveld blir den frykten til virkelighet da deres datter Clara blir utsatt for fare og familiens identitet blir gamblet med. Det er ikke bare omverdenen de må passe seg for, men de har også interne hemmeligheter og de lærer mer om hverandre enn noen gang før. Men hvor lenge klarer de å holde fasaden?
Ettertanke: Dette er en litt vanskelig bok å beskrive uten å avsløre for mye. Dermed ble oppsummeringen veldig kort. Er alltid redd for å avsløre for mye for andre som har tenkt å lese den med tid og stunder. Fikk vite om denne boka gjennom en omtale i Kulturadressa for en god stund siden og da ble jeg meget nysgjerrig. Jeg fikk så lyst til å lese den. Hadde aldri før hørt om forfatteren, men har ingen problemer med å utvide horisonten når det gjelder bøker. Og med skyhøye forventninger så var jeg veldig spent på om boka var like bra som jeg hadde håpet på.
Ingen tvil om det! Jeg brukte jo en del dager på å lese ut denne boka, men ikke på grunn av at den var kjedelig, men jeg ville fordøye den og storkose meg mens jeg leste. For den er veldig spesiell, på en positiv måte og den har nokså svart humor som jeg liker godt. Det er også flust av spenning, vågale valg og ting som får leseren selv til å undre seg hvordan man ville ha klart å late som ingenting for å skjule en alvorlig hemmelighet som familien Radley gjør. Det ville ha vært litt av en utfordring.
Det ligger i blodet er en alvorlig bok, men som også er preget av en stor dose humor, ville sprelll, underlige tanker, annerledes perspektiv på ting og et innblikk på et helt annerledes liv. En svært fengende leseropplevelse og det er no en bok som jeg ikke kommer til å glemme med det første. Anbefales på det varmeste. Og for å være ærlig kommer jeg nok til å se helt annerledes på naboene mine herretter. For hvem vet hva som egentlig foregår innenfor deres fire vegger? Av og til er det helt sikkert bedre å leve i uvissthet og ikke vite alt om alle.
Høydepunkt: En snodig, men varm og humoristisk bok med mange sarkastiske toner. Bli kjent med denne helsprø familien. Det er vanskelig å ikke bli glad i dem alle!
Lavpunkt: Skulle ønske oversetteren så noen runder til etter skrivefeil før manuset ble sendt til trykkeriet. For det er en del skrivefeil som vekker litt irritasjon.
Terningkast: 6
6. november 2010
Cell av Stephen King - hæ?!...
”Judging by what we saw on the street,” Clay said, ”even calling them people might be wrong. I’ve got an idea. That guy up there is more like a bug trapped between a window and a screen. A bug trapped like that might get out – if it found a hole – and the guy up there might find the stairs , but if he does, I think it’ll be by accident.”
Originaltittel: Cell
Norsk tittel: Tror ikke den finnes i norsk utgave?
Forfatter: Stephen King
Sjanger: Horror, slasher, zombier, teknologi
Antall sider: 496
Utgitt: 2007 (Pocket) - Første gang utgitt i 2006
Lesetid: 18 dager
Bakpå: Civilization slipped into its second dark age on an unsurprising track of blood, but with a speed that could not have been foreseen by even the most pesimistic futurist … and the world as it had been was a memory.
The event became known as The Pulse. The virus was carried by every cellular phone operating in the world. Within hours, those recieving calls would be infected.
Clayton Riddell, a young artist, knows he has to reach his sonbefore the young boy switches on his phone. And the time is running out.
”Very clever and brilliantly written … you won’t use your mobile for days” GUARDIAN
”Storytelling – the ability to make the listener or the reader need to know, demand to know, what happens next – is a gift … Stephen King, like Charles Dickens before him, has this gift in spades.” THE TIMES
”This is King on top form.” INDEPENDENT ON SUNDAY
Oppsummering: 1.oktober forandrer en hel verden til en kaotisk tilværelse. Clayton Riddell er på vei til et møte for å introdusere hans nye tegneserie og har med seg portefolien, da mennesker rundt ham i byen plutselig faller om og dør, mens andre blir spinnville. Hele verden ser ut til å gå i oppløsning. Han skjønner ingenting hva som foregår. Alt virker crazy og verden er mer utrygg enn noen gang. Men etter litt observering finner han ut at folk som blir spinnville rundt ham eller i verste fall dør, har nettopp snakket i mobiltelefonen og tror dermed at mobiltelefonene er roten til det hele. Opp i alt kaoset kommer han i kontakt med Tom og Alice som fremdeles er normale. Sammen søker de ly. Etter noen dagers observasjon av den kaotiske omverdenen finner de ut at mennesker som snakker i mobiltelefonen, blir forvandlet til zomblielignende vesener med telepatiske evner. De går i flokk og er på vei til et sted. Han mener at det er et slags virus som kalles The Pulse som går gjennom mobiltelefonene som gjør mennesker rundt ham gale. Opp i alt dette rotet har Clay en eneste bestemt tanke. Han tenker på den unge sønnen hans som har sin egen mobiltelefon og håper at han ikke rører den uansett grunn, men aller først må han finne ham. Det byr på en reise med skremmende og uforglemmelige opplevelser.
Ettertanke: Mange har sikkert fått med seg at jeg er stor fan av Stephen King. Det har jeg vært siden første gangen jeg så filmen The Shining (jada, har selvfølgelig lest boka også). Men det er ikke alle åne jeg har vært like flink til å lese bøker av ham. Men kan ærlig innrømme at i år har jeg lest tre; Bag of bones, IT og nå Cell. Men har jo selvfølgelig lest mange andre bøker av ham også. Som jeg leste for mange år siden da jeg gikk på ungdomskolen og videregående. Da leste jeg Carrie, Misery, The Shining, , Salem’s Lot, The girl who loved Tom Gordon, og Salem’s Lot. De siste tre-fire årene siden har jeg lest Pet Sematary (som er den beste boka og min absolutte favoritt!), Liseys historie og Duma Key. Så jeg har prøvd å lese både gamle og nye verker av ham. De gamle verkene hans fra 70-80 liker jeg best, men en av de nyeste boka Duma Key syns jeg ikke var så verst. Liseys historie var fryktelig kjedelig, men anbefaler gjerne Duma Key. Der er han gammelik seg. Har ikke fått med meg Under the dome ennå, men jeg skal da selvfølgelig få med deg den også og de andre bøkene han har skrevet. Men herregud, den mannen skrev jo en lang regle bøker før jeg ble født og han fremdeles produserer bøker i bøtter og spann, så jeg har mange bøker å kaste meg over for å si det sånn. Skjønner bare ikke hvordan han klarer å skrive så mye (med tanke på de feite bøkene han skriver) også gir han jo ut gjerne en til to bøker nesten hvert år). Det er et mysterium. Men bøkene hans gjør meg alltid nysgjerrig så det må være noe i det. Men, men nok om det og tilbake til boka Cell som omtalen egentlig handler om …
Bøkene hans er den rene berg og dalbanen. Det går både opp og ned som alt annet. Ikke alt han har skrevet er like bra for å si det sånn, selv om navnet hans er Stephen King. Cell er ingen mesterverk. Langt i fra! Den hadde flust av spenning, men kanskje litt for mye av det? For det første er boken veldig forvirrende. Mye skjer på en gang nesten helt fra begynnelsen. Jeg var veldig forvirra, men skjønte jo at verden holdt på å gå under, men visste ikke hvorfor. Noe av det får vi jo vite underveis. Grunnen til at jeg ikke falt pladask for boka er vel stort sett på grunn av at jeg ikke er noen særlig stor fan av zombier generelt. Selvfølgelig ser jeg jo zombiefilmer av og til, men det er ikke favorittskapninger av meg. Syns de er mer irriterende og masete enn skremmende. Det andre med boka er at jeg føler det er veldig flatt skrevet. Selv om det skjer noe hele tiden og boka har en spenning i seg, så føles det til tider litt flatt likevel. Jeg får ikke helt tak i hele persongalleriet som fort blir mer som pappfigurer som jeg får ingen medfølelse for. Clay, hovedpersonen blir man jo godt kjent med, men Tom og Alice greier jeg ikke helt å få tak på og andre mennesker som Clay møter underveis på den ville ferden. Noe av det blir litt tomt eller hvordan jeg skal forklare det.
Zombiepartiene i boka var ikke det som interesserte meg mest, men det var Clays forhold til hans følgesgruppe og hans tanker til sønnen. Vil de bli gjenforent i kaoset eller ikke? Vil alt bli det samme som før? Det var spørsmålene som stadig dukket opp mens jeg leste. Jeg var mer interessert i det enn hvordan zombiene oppførte seg og hva som gjorde dem slik. Det brydde jeg meg ikke så mye om for å være helt ærlig.
Det verste med boka må jeg si var slutten. For det første virket det som om Stephen King stresset med å bli ferdig så det føltes ut som et eneste stort hastverk. Dessuten syns jeg ikke at jeg fikk en skikkelig forklaring på noe. Ja, jeg syns det er greit med bøker med åpen slutt slik at jeg kan tenke selv og lage min egen slutt ut i fra det jeg har lest, så det er ikke det som er problemet, men her syns jeg at slutten svevde litt vel mye. Så jeg ble veldig skuffet over den tynne slutten. Jeg følte jeg ikke fikk svar på noe som helst. Det var så mye jeg ville vite, men som jeg aldri får svar på. Skikkelig irriterende. Så denne boka ble ingen favoritt for min del. Han har skrevet mange bedre bøker enn Cell. Tro meg! Har du ikke lest noen bøker av ham før anbefaler jeg at du ikke leser Cell først. Velg da heller en annen!
I begynnelsen av boken dedikerer han denne boka til Richard Matheson (forfatter av Hell House og I am legend) og George Romero (regissør av Night of the living dead, Dawn of the dead og mange andre zombielignende filmer). Jeg skulle gjerne ha likt å vite hva de mente om boka Cell. Det hadde vært spennende!
Og noen sider bak i boka står det: Stephen King lives in Maine with his wife, the novelist Tabitha King. He does not own a cell phone.
Hehe, det må da være en grunn til at han ikke eier en mobiltelefon, og denne boka er vel grunnen til det, med tanke på at han kan gjøre den minste ting om til et mareritt!
Selv har jeg ingen problem med mobiltelefoner etter denne boka, men så bruker jeg nesten aldri mobiltelefon heller da. Den kan ligge i sekken hele dagen uten at jeg sjekker den. Bruker den stort sett som vekkerklokke med en annen vekkerklokke, for jeg sover så tungt at en vekkerklokke holder ikke bestandig for meg, så sånn sett er det kjekt med mobiltelefoner, men ellers så er jeg ikke interessert i de dingsene. Syns heller at mobiltelefon er et irriterende element.
Alt i alt er Cell en skuffende leseropplevelse generelt. Mye skjer, men lite oppklaring og flatt levert. King kan skrive mye bedre enn dette. Kommer dessverre ikke til å lese denne om igjen. På mange måter kan denne boka sammenlignes med Veien av CormacMcCarthy, selv om Cell ble skrevet mange år tidligere, men har en knapp på Veien som er mye, mye bedre!
Høydepunkt: Clayton er en mystisk, morsom og herlig hovedperson. Jeg ville hele tiden vite hva som ville skje med ham og om han ville finne sønnen sin igjen.
Lavpunkt: Flatt skrevet, kjedelig, kaotisk og vanskelig å engasjere seg helt i boka generelt. For ikke å snakke om en skuffende slutt! Mange spørsmål. Lite svar å få.
Terningkast: 3
Norsk tittel: Tror ikke den finnes i norsk utgave?
Forfatter: Stephen King
Sjanger: Horror, slasher, zombier, teknologi
Antall sider: 496
Utgitt: 2007 (Pocket) - Første gang utgitt i 2006
Lesetid: 18 dager
Bakpå: Civilization slipped into its second dark age on an unsurprising track of blood, but with a speed that could not have been foreseen by even the most pesimistic futurist … and the world as it had been was a memory.
The event became known as The Pulse. The virus was carried by every cellular phone operating in the world. Within hours, those recieving calls would be infected.
Clayton Riddell, a young artist, knows he has to reach his sonbefore the young boy switches on his phone. And the time is running out.
”Very clever and brilliantly written … you won’t use your mobile for days” GUARDIAN
”Storytelling – the ability to make the listener or the reader need to know, demand to know, what happens next – is a gift … Stephen King, like Charles Dickens before him, has this gift in spades.” THE TIMES
”This is King on top form.” INDEPENDENT ON SUNDAY
Oppsummering: 1.oktober forandrer en hel verden til en kaotisk tilværelse. Clayton Riddell er på vei til et møte for å introdusere hans nye tegneserie og har med seg portefolien, da mennesker rundt ham i byen plutselig faller om og dør, mens andre blir spinnville. Hele verden ser ut til å gå i oppløsning. Han skjønner ingenting hva som foregår. Alt virker crazy og verden er mer utrygg enn noen gang. Men etter litt observering finner han ut at folk som blir spinnville rundt ham eller i verste fall dør, har nettopp snakket i mobiltelefonen og tror dermed at mobiltelefonene er roten til det hele. Opp i alt kaoset kommer han i kontakt med Tom og Alice som fremdeles er normale. Sammen søker de ly. Etter noen dagers observasjon av den kaotiske omverdenen finner de ut at mennesker som snakker i mobiltelefonen, blir forvandlet til zomblielignende vesener med telepatiske evner. De går i flokk og er på vei til et sted. Han mener at det er et slags virus som kalles The Pulse som går gjennom mobiltelefonene som gjør mennesker rundt ham gale. Opp i alt dette rotet har Clay en eneste bestemt tanke. Han tenker på den unge sønnen hans som har sin egen mobiltelefon og håper at han ikke rører den uansett grunn, men aller først må han finne ham. Det byr på en reise med skremmende og uforglemmelige opplevelser.
Ettertanke: Mange har sikkert fått med seg at jeg er stor fan av Stephen King. Det har jeg vært siden første gangen jeg så filmen The Shining (jada, har selvfølgelig lest boka også). Men det er ikke alle åne jeg har vært like flink til å lese bøker av ham. Men kan ærlig innrømme at i år har jeg lest tre; Bag of bones, IT og nå Cell. Men har jo selvfølgelig lest mange andre bøker av ham også. Som jeg leste for mange år siden da jeg gikk på ungdomskolen og videregående. Da leste jeg Carrie, Misery, The Shining, , Salem’s Lot, The girl who loved Tom Gordon, og Salem’s Lot. De siste tre-fire årene siden har jeg lest Pet Sematary (som er den beste boka og min absolutte favoritt!), Liseys historie og Duma Key. Så jeg har prøvd å lese både gamle og nye verker av ham. De gamle verkene hans fra 70-80 liker jeg best, men en av de nyeste boka Duma Key syns jeg ikke var så verst. Liseys historie var fryktelig kjedelig, men anbefaler gjerne Duma Key. Der er han gammelik seg. Har ikke fått med meg Under the dome ennå, men jeg skal da selvfølgelig få med deg den også og de andre bøkene han har skrevet. Men herregud, den mannen skrev jo en lang regle bøker før jeg ble født og han fremdeles produserer bøker i bøtter og spann, så jeg har mange bøker å kaste meg over for å si det sånn. Skjønner bare ikke hvordan han klarer å skrive så mye (med tanke på de feite bøkene han skriver) også gir han jo ut gjerne en til to bøker nesten hvert år). Det er et mysterium. Men bøkene hans gjør meg alltid nysgjerrig så det må være noe i det. Men, men nok om det og tilbake til boka Cell som omtalen egentlig handler om …
Bøkene hans er den rene berg og dalbanen. Det går både opp og ned som alt annet. Ikke alt han har skrevet er like bra for å si det sånn, selv om navnet hans er Stephen King. Cell er ingen mesterverk. Langt i fra! Den hadde flust av spenning, men kanskje litt for mye av det? For det første er boken veldig forvirrende. Mye skjer på en gang nesten helt fra begynnelsen. Jeg var veldig forvirra, men skjønte jo at verden holdt på å gå under, men visste ikke hvorfor. Noe av det får vi jo vite underveis. Grunnen til at jeg ikke falt pladask for boka er vel stort sett på grunn av at jeg ikke er noen særlig stor fan av zombier generelt. Selvfølgelig ser jeg jo zombiefilmer av og til, men det er ikke favorittskapninger av meg. Syns de er mer irriterende og masete enn skremmende. Det andre med boka er at jeg føler det er veldig flatt skrevet. Selv om det skjer noe hele tiden og boka har en spenning i seg, så føles det til tider litt flatt likevel. Jeg får ikke helt tak i hele persongalleriet som fort blir mer som pappfigurer som jeg får ingen medfølelse for. Clay, hovedpersonen blir man jo godt kjent med, men Tom og Alice greier jeg ikke helt å få tak på og andre mennesker som Clay møter underveis på den ville ferden. Noe av det blir litt tomt eller hvordan jeg skal forklare det.
Zombiepartiene i boka var ikke det som interesserte meg mest, men det var Clays forhold til hans følgesgruppe og hans tanker til sønnen. Vil de bli gjenforent i kaoset eller ikke? Vil alt bli det samme som før? Det var spørsmålene som stadig dukket opp mens jeg leste. Jeg var mer interessert i det enn hvordan zombiene oppførte seg og hva som gjorde dem slik. Det brydde jeg meg ikke så mye om for å være helt ærlig.
Det verste med boka må jeg si var slutten. For det første virket det som om Stephen King stresset med å bli ferdig så det føltes ut som et eneste stort hastverk. Dessuten syns jeg ikke at jeg fikk en skikkelig forklaring på noe. Ja, jeg syns det er greit med bøker med åpen slutt slik at jeg kan tenke selv og lage min egen slutt ut i fra det jeg har lest, så det er ikke det som er problemet, men her syns jeg at slutten svevde litt vel mye. Så jeg ble veldig skuffet over den tynne slutten. Jeg følte jeg ikke fikk svar på noe som helst. Det var så mye jeg ville vite, men som jeg aldri får svar på. Skikkelig irriterende. Så denne boka ble ingen favoritt for min del. Han har skrevet mange bedre bøker enn Cell. Tro meg! Har du ikke lest noen bøker av ham før anbefaler jeg at du ikke leser Cell først. Velg da heller en annen!
I begynnelsen av boken dedikerer han denne boka til Richard Matheson (forfatter av Hell House og I am legend) og George Romero (regissør av Night of the living dead, Dawn of the dead og mange andre zombielignende filmer). Jeg skulle gjerne ha likt å vite hva de mente om boka Cell. Det hadde vært spennende!
Og noen sider bak i boka står det: Stephen King lives in Maine with his wife, the novelist Tabitha King. He does not own a cell phone.
Hehe, det må da være en grunn til at han ikke eier en mobiltelefon, og denne boka er vel grunnen til det, med tanke på at han kan gjøre den minste ting om til et mareritt!
Selv har jeg ingen problem med mobiltelefoner etter denne boka, men så bruker jeg nesten aldri mobiltelefon heller da. Den kan ligge i sekken hele dagen uten at jeg sjekker den. Bruker den stort sett som vekkerklokke med en annen vekkerklokke, for jeg sover så tungt at en vekkerklokke holder ikke bestandig for meg, så sånn sett er det kjekt med mobiltelefoner, men ellers så er jeg ikke interessert i de dingsene. Syns heller at mobiltelefon er et irriterende element.
Alt i alt er Cell en skuffende leseropplevelse generelt. Mye skjer, men lite oppklaring og flatt levert. King kan skrive mye bedre enn dette. Kommer dessverre ikke til å lese denne om igjen. På mange måter kan denne boka sammenlignes med Veien av CormacMcCarthy, selv om Cell ble skrevet mange år tidligere, men har en knapp på Veien som er mye, mye bedre!
Høydepunkt: Clayton er en mystisk, morsom og herlig hovedperson. Jeg ville hele tiden vite hva som ville skje med ham og om han ville finne sønnen sin igjen.
Lavpunkt: Flatt skrevet, kjedelig, kaotisk og vanskelig å engasjere seg helt i boka generelt. For ikke å snakke om en skuffende slutt! Mange spørsmål. Lite svar å få.
Terningkast: 3
1. november 2010
Grøsserne (5): Mumiens forbannelse av R.L. Stine - like spennende som første gang jeg leste den for 15 år siden!
”Vet du hvordan de lagde mumier?” spurte jeg og gikk rundt for å se den fra den andre siden. ”Vet du hva det første de gjorde var? De tok ut hjernen.”
”Æsj. Slutt,” sa hun. Hun geipet og fortrakk ansiktet i vemmelse.
”Vet du virkelig ikke det?” spurte jeg og var fornøyd fordi jeg visste noe skikkelig som hun ikke visste.
”Vær så snill – det holder,” sa hun og holdt opp den ene hånden, som for å få meg til å tie.
”Nei, det er veldig interessant,” fortsatte jeg. ”Først måtte de ta ut hjernen. Til det hadde de et spesielt instrument. Det var akkurat som en lang, tynn krok. De stakk dem inn gjennom neseborene på liket til de kom til hjernen, og så rugget de den frem og tilbake, frem og tilbake, til hjernen bare ble en eneste mos.
”Slutt!” skrek Sari og holdt seg for ørene.
Originaltittel: The curse of the Mummy's Tomb
Norsk tittel: Mumiens forbannelse
Forfatter: R.L. Stine
Sjanger: Grøss
Antall sider: 138
Utgitt: 1995
Lesetid: 1 dag
Bakpå: DER DE DØDE HERSKER…
Plutselig var Gabe helt alene i den mørke labyrinten i pyramiden. I det ene øyeblikket var hans kusine Sari rett foran ham. I det neste var hun forsvunnet – sporløst forsvunnet.
Men Gabe er visst ikke alene likevel. Det er noen andre i pyramiden. Eller… noe annet. Gabe er ikke overtroisk, og han nekter å tro at historien om mumiens forbannelse er sant.
Likevel – han hører noen merkelige lyder der han forsiktig tar seg frem i den ukjente gangen. Og plutselig ser han noe som får håret til å reise seg på hodet hans.
Det er ikke tvil – mumiens forbannelse virker likevel. Han begynner å skjelve…
Oppsummering: Foreldrene til Gabe tar ham med til Egypt. De er der på forretningsreise, men på grunn av noe som dukker opp gjennom jobben, må foreldrene dra til en annen by, i mellomtiden får Gabe være igjen i Kairo sammen med onkel Ben , en berømt arkeolog som undersøker pyramidene. Gabe syns det høres mer spennende ut å være sammen med ham. Men søskenbarnet hans, Sari, er et helt annet kapittel. Gabe er ikke helt fan av henne med tanke på at hun skal være best i alt og modigst. Det går ham på nervene, men han får i hvert fall tilbringe litt tid med sin kule onkel, og prøve å gå overens med Sari. I et av pyramidene har onkelen hans gjort en stor oppdagelse og både Gabe og Sari får være med inn så lenge de er forsiktige,men i R.L. Stines bøker går ikke alt som planlagt, og snart befinner Gabe og Sari seg i stor fare. Hvordan vil de komme seg ut av knipa?
Ettertanke: Det er minst 15 år siden jeg leste Grøsserne for aller siste gang og var helt hekta. De bøkene ga meg virkelig stor leseglede og jeg måtte lese så fort de bøkene kom ut. Siden da har jeg ikke lest bøkene, men i år har jeg tatt dem frem igjen, og leser dem på ny. De holder seg godt den dag i dag. Husker at Mumiens forbannelse var en av mine favoritter og det er den nå også. Jeg husker at jeg leste ut den boka ganske fort. Selv om jeg visste slutten på den, så syns jeg den var fullt like spennende og sidene bare fløy av sted. Jeg leste som besatt og det gjorde jeg denne gangen også. Tok meg bare et par timer før den var lest ut og den satte også i gang litt Halloweenstemning..
Mumiens forbannelse er en bok som gikk fort unna. Har alltid vært interessert i pyramider, mumier, og ikke minst, forbannelser. Det gjorde boka ekstra spennende, og jeg vil gjerne vite mer om mumier. Kommer nok til å lese mer om det senere for jeg har nesten glemt hvor spennende det er å lese om det. Pyramider og mumier er spennende saker! Ingen tvil om det!
Høydepunkt: Spennende fra første til siste side. Mystiske hendelser. Kjappe replikker og til tider sarkastisk. Herlig underholdning!
Lavpunkt: Skjønner ikke at jeg har lest den boka flere ganger.
Terningkast: 6
”Æsj. Slutt,” sa hun. Hun geipet og fortrakk ansiktet i vemmelse.
”Vet du virkelig ikke det?” spurte jeg og var fornøyd fordi jeg visste noe skikkelig som hun ikke visste.
”Vær så snill – det holder,” sa hun og holdt opp den ene hånden, som for å få meg til å tie.
”Nei, det er veldig interessant,” fortsatte jeg. ”Først måtte de ta ut hjernen. Til det hadde de et spesielt instrument. Det var akkurat som en lang, tynn krok. De stakk dem inn gjennom neseborene på liket til de kom til hjernen, og så rugget de den frem og tilbake, frem og tilbake, til hjernen bare ble en eneste mos.
”Slutt!” skrek Sari og holdt seg for ørene.
Originaltittel: The curse of the Mummy's TombNorsk tittel: Mumiens forbannelse
Forfatter: R.L. Stine
Sjanger: Grøss
Antall sider: 138
Utgitt: 1995
Lesetid: 1 dag
Bakpå: DER DE DØDE HERSKER…
Plutselig var Gabe helt alene i den mørke labyrinten i pyramiden. I det ene øyeblikket var hans kusine Sari rett foran ham. I det neste var hun forsvunnet – sporløst forsvunnet.
Men Gabe er visst ikke alene likevel. Det er noen andre i pyramiden. Eller… noe annet. Gabe er ikke overtroisk, og han nekter å tro at historien om mumiens forbannelse er sant.
Likevel – han hører noen merkelige lyder der han forsiktig tar seg frem i den ukjente gangen. Og plutselig ser han noe som får håret til å reise seg på hodet hans.
Det er ikke tvil – mumiens forbannelse virker likevel. Han begynner å skjelve…
Oppsummering: Foreldrene til Gabe tar ham med til Egypt. De er der på forretningsreise, men på grunn av noe som dukker opp gjennom jobben, må foreldrene dra til en annen by, i mellomtiden får Gabe være igjen i Kairo sammen med onkel Ben , en berømt arkeolog som undersøker pyramidene. Gabe syns det høres mer spennende ut å være sammen med ham. Men søskenbarnet hans, Sari, er et helt annet kapittel. Gabe er ikke helt fan av henne med tanke på at hun skal være best i alt og modigst. Det går ham på nervene, men han får i hvert fall tilbringe litt tid med sin kule onkel, og prøve å gå overens med Sari. I et av pyramidene har onkelen hans gjort en stor oppdagelse og både Gabe og Sari får være med inn så lenge de er forsiktige,men i R.L. Stines bøker går ikke alt som planlagt, og snart befinner Gabe og Sari seg i stor fare. Hvordan vil de komme seg ut av knipa?
Ettertanke: Det er minst 15 år siden jeg leste Grøsserne for aller siste gang og var helt hekta. De bøkene ga meg virkelig stor leseglede og jeg måtte lese så fort de bøkene kom ut. Siden da har jeg ikke lest bøkene, men i år har jeg tatt dem frem igjen, og leser dem på ny. De holder seg godt den dag i dag. Husker at Mumiens forbannelse var en av mine favoritter og det er den nå også. Jeg husker at jeg leste ut den boka ganske fort. Selv om jeg visste slutten på den, så syns jeg den var fullt like spennende og sidene bare fløy av sted. Jeg leste som besatt og det gjorde jeg denne gangen også. Tok meg bare et par timer før den var lest ut og den satte også i gang litt Halloweenstemning..
Mumiens forbannelse er en bok som gikk fort unna. Har alltid vært interessert i pyramider, mumier, og ikke minst, forbannelser. Det gjorde boka ekstra spennende, og jeg vil gjerne vite mer om mumier. Kommer nok til å lese mer om det senere for jeg har nesten glemt hvor spennende det er å lese om det. Pyramider og mumier er spennende saker! Ingen tvil om det!
Høydepunkt: Spennende fra første til siste side. Mystiske hendelser. Kjappe replikker og til tider sarkastisk. Herlig underholdning!
Lavpunkt: Skjønner ikke at jeg har lest den boka flere ganger.
Terningkast: 6
Abonner på:
Innlegg (Atom)