Viser innlegg med etiketten grøsserne. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten grøsserne. Vis alle innlegg

20. februar 2011

Escape from Horrorland. Et Pc-spill basert på bok.

I helga tok jeg frem et pc-spill som jeg ikke har spilt på mange, mange år! Nemlig Escape from Horrorland. Den kjøpte jeg da jeg hadde Grøsserne (Goosebumps) feber. Den berømte bokserien av R.L Stine. Han fikk barn i hele verden til å lese, til og med gutter takket være denne fantasifulle grøsserserien. Han har skrevet mange bøker, 62 bøker i Goosebumps serien, og han har skrevet enn rekke andre bokserier også, blant annet Fear Street. Han har tjent enda mer enn J.K Rowling (Harry Potters ”mor”). Så det er synd at Goosebumpsserien er ”mindre” kjent enn Harry Potter. Grunnen var nok at R.L Stine var vel førut sin tid. Barn og tenåringer leste Goosebumps (Grøsserne) på 90-tallet. Deriblant jeg. Jeg var helt hekta. Jeg hadde ikke hørt om serien før jeg fikk den ene boka til julegave av en tante (Obs dette er en serie som ikke trenger å leses i kronologisk rekkefølge. For i hver bok var det nye personer i andre og nye farer). Den første boka jeg fikk og leste var Jenta som ropte monster. (The girl who cried monster). Den ble lest i en fei. Og hver gang jeg var innom bokhandelen kom jeg alltid ut med en bok eller to fra Grøsserne. Og til min store glede ble det også organisert: Grøsserklubben. Jeg meldte meg selvsagt inn og fikk en bokpakke i måneden som inneholdt et hefte, to bøker og kule stæsj. Jeg leste jo mange bøker i barndommen, men aldri før hadde jeg vært så begeistret for en bokserie etter Den vesle vampyren. Og etter at Norge ikke ga ut mer Grøsserne eller andre serier av R.L Stine mer (noe som var en STOR skuffelse), gikk jeg over til Stephen King, Dean Koontz osv) Men må si at R.L Stine var den som virkelig ga meg den første og største leselystem. Det var da jeg ble en virkelig bokelsker.

Bokserien ble såpass populær at det ble både tv-serie og Pc-spill. Så alle tv-episodene på kanalen Fox Kids. Og pc-spillet måtte jeg bare ha (jeg innrømmer at jeg er en liten nerd sådan…). Pc-spillet Escape from Horrorland er basert på bok nummer 16; One day at Horrorland. (R.L Stine skrev senere en liten bokserie basert på Horrorland fra denne boka). Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg spilte pc-spillet. Det er om en familie som plutselig havner på et sted som heter Horrorland, men de kan ikke huske hvordan de kom dit. Det siste de husker var at de var hjemme. Målet til denne familien er å finne hverandre og komme seg ut av Horrorland på en eller annen måte. Underveis snakker de til deg (du er en del av gamet) og det dukker også opp monstre, og andre vesener. Dracula er der også, spilt av selveste Jeff Goldblum. Litt morsomt. Spillet er et pek og trykk spill (elsker slike spill) og ved hjelp av ting du finner, og ledetråder skal du prøve å samle hele familien og komme dere ut av Horrorland. Elsker atmosfæren i pc-spillet. Mørkt og dystert. Mystiske lyder. Jeg er elendig på å løse gåter, og elendig til å finne ting som kan være til nytte underveis, men jeg elsket spillet så mye at jeg kunne sitte med det i timesvis. Jeg ble helt oppslukt. Fant jo ut av ting etter hvert selv som det tok litt tid, men jeg kjedet meg ikke et sekund. Jeg ble rett og slett avhengig av spillet, akkurat som jeg er nå med disse The Sims spillene. (Morsomt å bygge hus og styre mennesker).

Så i helga ble jeg sittende lenge med Escape from Horrorland spillet. (Skal ikke mye til før jeg blir hekta). Det var morsomt å være i Horrorland - parken igjen. Hvor ting ikke er helt som det skal og prøve å komme seg ut av situasjonen. Følte meg nesten som et barn igjen. Å spille pc-spill som man var glad i som liten, er som å lese bøker igjen som man elsket da man var mindre. Man får den samme følelsen. Nostalgi! Det var både mye jeg husket og som jeg hadde glemt mens jeg spilte. Så timene fløy av sted uten at jeg merket det. Jeg visste at jeg fremdeles hadde det pc-spillet og det var bare tilfeldigvis at jeg kom over det igjen etter så mange år. Det var morsomt å spille det igjen.

Har dere noen eller vet om pc-spill eller andre spill som er basert på bøker?

Her er det en rask pc- spill trailer jeg fant på youtube:




14. november 2010

De usynlige av R.L. Stine - hvem har vel ikke drømt om å være usynlig?

Lampen ble tent med et forbløffende lysglimt. Så dempet lyset seg til normal styrke. Det var et veldig hvitt lys som ble kraftig reflektert i speilet.

"Det var bedre!" utbrøt jeg."Den lyser jo opp hele rommet. Den er ganske sterk, ikke sant?"

Fortsatt tauset fra vennene mine.

Jeg snudde meg og så til min forbauselse at de så helt vettskremte ut alle tre.

"Max" ropte Keiva og nistirret på meg så øynene nesten holdt på å trille ut av hodet på ham.

"Max - hvor er du?" ropte Erin. Hun snudde seg mot April. "Hvor ble det av ham?"

"Jeg er jo rett her," sa jeg. "Jeg har ikke gått noe sted."

"Men vi kan ikke se deg!" ropte April.

Originaltittel: (Goosebumps) Let's get invisible

Norsk tittel: (Grøsserne) De usynlige

Forfatter: R.L. Stine

Sjanger: grøss, grøsserne

Antall sider: 142

Utgitt: 1995

Lesetid: 7 dager

Bakpå: Å GJØRE TIL USYNLIG KAN


VÆRE VELDIG FARLIG …



På bursdagen til Max finner han et slags tryllespeil på loftet. Når han ser i det, oppdager han at han blir usynlig.

Max og vennene hans synes det er spennende å leke med dette merkelige speilet – helt til Max skjønner at de begynner å miste kontrollen. De blir værende usynlige litt for lenge… Det blir stadig vanskeligere å komme tilbake…

Å gjøre seg usynlig er blitt en farlig lek – livsfarlig.

Neste gang Max leker med speilet,

blir han kanskje usynlig…

for alltid!

Ikke egnet for voksne!

Oppsummering: Max har bursdag og gleder seg til vennene kommer på besøk selv om hans plagsomme bror,Keiva (som egentlig heter Noah, men blir kalt Keiva fordi han er keivhendt) også er nødt til å bli med på feiringen, men sånn er det å ha søsken. Siden all aktivitetene har blitt planlagt utendørs, viser det seg at de må finnne på noe annet siden det ikke ble oppholdsvær. Ved en ren tilfeldighet oppdager vennegjengen at det er et hemmelig rom på loftet til Max og Keiva. Inne i det rommet står det et kjempestort og mystisk speil. Det viser seg at det går an til å forsvinne i det speilet , være helt usynlig i noen minutter også komme tilbake igjen. Mange vil prøve dette og det viser seg at jo flere ganger de prøver, desto vanskeligere er det å bli synlig igjen. Bør de slutte mens leken er god eller kommer de tilbake igjen uansett hvor lenge de er usynlige? Det får tiden vise.

Ettertanke: Som sagt leser jeg helle Grøsserne-serien for første gang igjen på femten år. En serie som vekket stor leseropplevelse for meg. Så det er artig å ta frem de bøkene igjen og oppleve dem på nytt. Noen av de bøkene er fremdeles like spennende mens andre har mistet noe av det i seg. De usynlige var en av mine favoritter for jeg husker at jeg ble så sjokkert over slutten. Jeg fikk frysninger. Men siden jeg nå visste slutten fra før var den naturlig nok ikke like spennende lenger. Men likevel er det fremdeles spennende å lese den. For hvem leker vel ikke tanken på å være usynlig noen ganger? Gjort noe flaut eller bare lei av livet generelt og bare forsvinne for en liten stund. Det hadde jo vært spennende, ikke sant? Det hadde vært en gøy opplevelse, syns jeg.

Selv om De usynlige ikke lenger er en av mine favoritter fra Grøsserne, er den allikevel verdt å få med seg. Forholdet mellom Max og Keiva er festlig i seg selv, for hvem har vel ikke irritert seg over søsknene sine enkelte ganger bare av å være til stede? Det er en bok som er lett å kjenne seg igjen i og veldig hverdagslig, selv om det ikke er akkurat normalt å forsvinne i et speil. Men i R.L. Stines verden kan alt skje!

Høydepunkt: Replikker som Max og Keiva slenger til hverandre. Og redselen de andre føler når noen blir borte litt for lenge. Kommer de tilbake igjen eller blir de værende usynlig for resten av livet? Spennende!

Lavpunkt: Ikke like overraskende som første gang jeg leste den, og litt overdramatisk, men må jo bare la seg rive med likevel.

Terningkast: 4

Gikk du glipp av Tv-serien Grøsserne som gikk på kanalen Fox Kids (og senere på kanalen Jetix)  for mange år siden, så har du muligheten til å se episoden basert på denne boka. Ikke alle Grøsserne - bøkene ble laget som tv-episode, men de mest kjente og populære bøkene fra serien ble det. Selv om enktelte Tv-episodene var litt småteite og ikke gikk helt etter bøkenes oppskrift, hadde tv-serien sin sjarm. Jeg så hver eneste episode og jeg var helt hekta. Nå er ikke ikke episodene like bra som jeg syntes de var da, men likevel er det jo gøy å se tv-serien igjen etter så mange år. Disse klippene er episoden som er basert på denne boka "De usynlige". Enjoy!



1. november 2010

Grøsserne (5): Mumiens forbannelse av R.L. Stine - like spennende som første gang jeg leste den for 15 år siden!

”Vet du hvordan de lagde mumier?” spurte jeg og gikk rundt for å se den  fra den andre siden. ”Vet du hva det første de gjorde var? De tok ut hjernen.”

”Æsj. Slutt,” sa hun. Hun geipet og fortrakk ansiktet i vemmelse.

”Vet du virkelig ikke det?” spurte jeg og var fornøyd fordi jeg visste noe skikkelig som hun ikke visste.

”Vær så snill – det holder,” sa hun og holdt opp den ene hånden, som for å få meg til å tie.

”Nei, det er veldig interessant,” fortsatte jeg. ”Først måtte de ta ut hjernen. Til det hadde de et spesielt instrument. Det var akkurat som en lang, tynn krok. De stakk dem inn gjennom neseborene på liket til de kom til hjernen, og så rugget de den frem og tilbake, frem og tilbake, til hjernen bare ble en eneste mos.

”Slutt!” skrek Sari og holdt seg for ørene.

Originaltittel: The curse of the Mummy's Tomb

Norsk tittel: Mumiens forbannelse

Forfatter: R.L. Stine

Sjanger: Grøss

Antall sider: 138

Utgitt: 1995

Lesetid: 1 dag

Bakpå: DER DE DØDE HERSKER…

Plutselig var Gabe helt alene i den mørke labyrinten i pyramiden. I det ene øyeblikket var hans kusine Sari rett foran ham.  I det neste var hun forsvunnet – sporløst forsvunnet.

Men Gabe er visst ikke alene likevel. Det er noen andre i pyramiden. Eller… noe annet. Gabe er ikke overtroisk, og han nekter å tro at historien om mumiens forbannelse er sant.

Likevel – han hører noen merkelige lyder der han forsiktig tar seg frem i den ukjente gangen. Og plutselig ser han noe som får håret til å reise seg på hodet hans.

Det er ikke tvil – mumiens forbannelse virker likevel. Han begynner å skjelve…

Oppsummering: Foreldrene til Gabe tar ham med til Egypt. De er der på forretningsreise, men på grunn av noe som dukker opp gjennom jobben, må foreldrene dra til en annen by, i mellomtiden får Gabe være igjen i Kairo sammen med onkel Ben , en berømt arkeolog som undersøker pyramidene. Gabe syns det høres mer spennende ut å være sammen med ham. Men søskenbarnet hans, Sari, er et helt annet kapittel. Gabe er ikke helt fan av henne med tanke på at hun skal være best i alt og modigst. Det går ham på nervene, men han får i hvert fall tilbringe litt tid med sin kule onkel, og prøve å gå overens med Sari. I et av pyramidene har onkelen hans gjort en stor oppdagelse og både Gabe og Sari får være med inn så lenge de er forsiktige,men i R.L. Stines bøker går ikke alt som planlagt, og snart befinner Gabe og Sari seg i stor fare. Hvordan vil de komme seg ut av knipa?

Ettertanke: Det er minst 15 år siden jeg leste Grøsserne for aller siste gang og var helt hekta. De bøkene ga meg virkelig stor leseglede og jeg måtte lese så fort de bøkene kom ut. Siden da har jeg ikke lest bøkene, men i år har jeg tatt dem frem igjen, og leser dem på ny. De holder seg godt den dag i dag. Husker at Mumiens forbannelse var en av mine favoritter og det er den nå også. Jeg husker at jeg leste ut den boka ganske fort. Selv om jeg visste slutten på den, så syns jeg den var fullt like spennende og sidene bare fløy av sted. Jeg leste som besatt og det gjorde jeg denne gangen også. Tok meg bare et par timer før den var lest ut og den satte også i gang litt Halloweenstemning..

Mumiens forbannelse er en bok som gikk fort unna. Har alltid vært interessert i pyramider, mumier, og ikke minst, forbannelser. Det gjorde boka ekstra spennende, og jeg vil gjerne vite mer om mumier. Kommer nok til å lese mer om det senere for jeg har nesten glemt hvor spennende det er å lese om det. Pyramider og mumier er spennende saker! Ingen tvil om det!

Høydepunkt: Spennende fra første til siste side. Mystiske hendelser. Kjappe replikker og til tider sarkastisk. Herlig underholdning!

Lavpunkt: Skjønner ikke at jeg har lest den boka flere ganger.

Terningkast: 6

20. september 2010

Grøsserne (4): Smil til døden av R.L. Stine - tenk deg om neste gang du skal ta bilde...

“Det var om kameraet. Jeg tok bilde av hele familien - mamma, pappa og Terry. De grillet i hagen. Jeg løftet kameraet og sa “Smil, smil” hele tiden. Da jeg så i søkeren, så jeg at de smilte - men … de var bare skjeletter. Alle sammen. De var bare knokler, og … og … “
Stemmen hans brast.


Originaltittel:
Say cheese and die!
Norsk tittel: Smil til døden
Forfatter: R.L. Stine
Sjanger: Grøss
Antall sider: 134
Utgitt: 1995 (Pocket)
Lesetid: 2 dager




Bakpå: BILDENE FORTELLER EN GRØSSENDE
HISTORIE…


Greg skjønner at noe er veldig galt med det kameraet han og vennene hans har funnet. Når bildene blir fremkalt, er motivet et helt annet enn meningen var. Det er noe som ikke stemmer. Som for eksempel bildet Greg tok av farens splitter nye bil - på bildet er den et totalvrak. Og like etterpå havner faren i en stygg kollisjon..
Men vennene til Greg tror ham ikke. Venninnen Shari ber Greg ta med seg kameraet i bursdagsselskapet hennes og ta et bilde av henne,
Når bildet blir fremkalt, er ikke Shari med likevel… Betyr det at Shari skal forsvinne for godt? Og hvem kan bli neste offer for kameraets onde øyne?

Ikke egnet for voksne!
Les også: MUMIENS FORBANNELSE

Oppsummering: De fire vennene Greg, Shari, Michael, and Doug sniker seg inn i et nedlagt hus som en gang i tiden var et herskapshus. Som så mange unger gjør, begynner de å utforske ting de ikke har noe med. De blir mer og mer nysgjerrige på hva som er i huset og til slutt kommer de over et fotokamera. Han er veldig interessert i foto, men har et elendig kamera selv, derfor ender det opp med at han tar kameraet fra det forlatte huset siden han regner med at det er ingen som kommer til å savne det likevel. Dessuten ser den ut til å være mye bedre enn den han allerede har og den har også en funksjon slik at bildet kommer ut rett etter at han har tatt et bilde. Han og vennene hans begynner å leke med det. Men snart får Greg bange anelser angående kameraet. Hver gang han tar et bilde viser det seg for å være et annet motiv enn det han nettopp tok. Enten viser fotokameraet hva som vil skje med avildede personer i fremtiden eller får det uhyggelige ting til å skje, men hvordan? Greg må kvitte seg med kameraet før noe fælt kommer til å skje.
,

Ettertanke: R. L. Stine er vel en slags Stephen King forfatter for barn. Grøsserne kom ut i alle fall her til lands på 90-tallet, og ble enormt populære. Tro det eller ei, men han har også solgt mer bøkere enn J.K Rowling, forfatteren bak Harry Potter bøkene. Jeg var en ihuga Grøsserne fan (er det fremdeles) og var med i Grøsserklubben hvor vi fikk bøker og kule stæsj. Et høydepunkt hver måned med andre ord. R. L Stine skriver lignende bøker den dag i dag. Han er ferdig med Grøsserne, men han skriver andre bokserier og også bøker som er baserte på både karakterer og hendelser som er inspirert av Grøsserne. Det er bare så synd at de er så vanskelig å få tak i her i Norge. For her er det Twilight og Harry Potter som gjelder virker det som, noe som er litt synd, men, men sånn er det bare. Kan ikke klage på Harry Potter, men Twilight gjør meg bare forbanna. Savner andre bøker for barn og ungdom som også er i mørk kategori. Om noen år kommer det vel antageligvis en ny hit og Twilight blir glemt. Hvem vet? Skulle bare ønske at bøkene til R.L. Stine var like kjent her som de var på 90 - tallet og at de var like lett tilgjengelige, men nei da. For han ga jo ut også bokserien Fear Street her til lands, men etter bok seks eller syv da jeg gikk til bokhandelen for å kjøpe meg en ny bok i den serien, så sto det i bokhylla at de ikke solgte de her lenger for det ble solgt for lite. Noe som var synd. Det var en like interessant serie som Grøsserne, bare at det var mer beregnet for en litt større aldersgruppe en Grøsserne. Men i USA var også Fear Street kjempepopulære. Så det var synd at de ikke solgte mer av de her. For det er slike bøker jeg virkelig ha, selv om jeg er noe for gammel for den lesegruppen, men det gjør ikke noe.

Uansett, tilbake til bok “Smil til døden” som dette innlegget egentlig handler om. Det er den fjerde boka av G2 i bokserien. Den er ikke den beste av de alle, men den er svært, svært underholdende og spennende. Som mange andre bøker i serien har den flust av twists and turns. Det er også lett å leve seg inn i boka. Selv om jeg har lest boka en gang før (det gjelder alle bøkene i Grøsserne) så var det kjekt med gjensyn siden noe var glemt.

Men som sagt er “Smil til døden” en av klassikerne til R.L. Stine og boka er både underholdende, morsom og når man tror at ting har roet seg ned, så skjer det det stikk motsatte, noe som er en fornøyelse å lese. Boka gikk raskt unna og det ble litt trist da den tok slutt. Men slik er det jo med alt.

Høydepunkt: Utrolig stilig bokcover. Skjeletter som griller, herlig! Kreativt plott og spennende fra begynnelse til slutt. Slutten på kapitlene tvang meg hele tiden til å lese videre, for jeg måte vite hva mer som ville skje.

Lavpunkt: Skulle gjerne ha visst mer om kameraets bakgrunnshistorie.

Terningkast: 5