Norsk tittel: Tror ikke den finnes i norsk utgave?
Forfatter: Stephen King
Sjanger: Horror, slasher, zombier, teknologi
Antall sider: 496
Utgitt: 2007 (Pocket) - Første gang utgitt i 2006
Lesetid: 18 dager
Bakpå: Civilization slipped into its second dark age on an unsurprising track of blood, but with a speed that could not have been foreseen by even the most pesimistic futurist … and the world as it had been was a memory.
The event became known as The Pulse. The virus was carried by every cellular phone operating in the world. Within hours, those recieving calls would be infected.
Clayton Riddell, a young artist, knows he has to reach his sonbefore the young boy switches on his phone. And the time is running out.
”Very clever and brilliantly written … you won’t use your mobile for days” GUARDIAN
”Storytelling – the ability to make the listener or the reader need to know, demand to know, what happens next – is a gift … Stephen King, like Charles Dickens before him, has this gift in spades.” THE TIMES
”This is King on top form.” INDEPENDENT ON SUNDAY
Oppsummering: 1.oktober forandrer en hel verden til en kaotisk tilværelse. Clayton Riddell er på vei til et møte for å introdusere hans nye tegneserie og har med seg portefolien, da mennesker rundt ham i byen plutselig faller om og dør, mens andre blir spinnville. Hele verden ser ut til å gå i oppløsning. Han skjønner ingenting hva som foregår. Alt virker crazy og verden er mer utrygg enn noen gang. Men etter litt observering finner han ut at folk som blir spinnville rundt ham eller i verste fall dør, har nettopp snakket i mobiltelefonen og tror dermed at mobiltelefonene er roten til det hele. Opp i alt kaoset kommer han i kontakt med Tom og Alice som fremdeles er normale. Sammen søker de ly. Etter noen dagers observasjon av den kaotiske omverdenen finner de ut at mennesker som snakker i mobiltelefonen, blir forvandlet til zomblielignende vesener med telepatiske evner. De går i flokk og er på vei til et sted. Han mener at det er et slags virus som kalles The Pulse som går gjennom mobiltelefonene som gjør mennesker rundt ham gale. Opp i alt dette rotet har Clay en eneste bestemt tanke. Han tenker på den unge sønnen hans som har sin egen mobiltelefon og håper at han ikke rører den uansett grunn, men aller først må han finne ham. Det byr på en reise med skremmende og uforglemmelige opplevelser.
Ettertanke: Mange har sikkert fått med seg at jeg er stor fan av Stephen King. Det har jeg vært siden første gangen jeg så filmen The Shining (jada, har selvfølgelig lest boka også). Men det er ikke alle åne jeg har vært like flink til å lese bøker av ham. Men kan ærlig innrømme at i år har jeg lest tre; Bag of bones, IT og nå Cell. Men har jo selvfølgelig lest mange andre bøker av ham også. Som jeg leste for mange år siden da jeg gikk på ungdomskolen og videregående. Da leste jeg Carrie, Misery, The Shining, , Salem’s Lot, The girl who loved Tom Gordon, og Salem’s Lot. De siste tre-fire årene siden har jeg lest Pet Sematary (som er den beste boka og min absolutte favoritt!), Liseys historie og Duma Key. Så jeg har prøvd å lese både gamle og nye verker av ham. De gamle verkene hans fra 70-80 liker jeg best, men en av de nyeste boka Duma Key syns jeg ikke var så verst. Liseys historie var fryktelig kjedelig, men anbefaler gjerne Duma Key. Der er han gammelik seg. Har ikke fått med meg Under the dome ennå, men jeg skal da selvfølgelig få med deg den også og de andre bøkene han har skrevet. Men herregud, den mannen skrev jo en lang regle bøker før jeg ble født og han fremdeles produserer bøker i bøtter og spann, så jeg har mange bøker å kaste meg over for å si det sånn. Skjønner bare ikke hvordan han klarer å skrive så mye (med tanke på de feite bøkene han skriver) også gir han jo ut gjerne en til to bøker nesten hvert år). Det er et mysterium. Men bøkene hans gjør meg alltid nysgjerrig så det må være noe i det. Men, men nok om det og tilbake til boka Cell som omtalen egentlig handler om …
Bøkene hans er den rene berg og dalbanen. Det går både opp og ned som alt annet. Ikke alt han har skrevet er like bra for å si det sånn, selv om navnet hans er Stephen King. Cell er ingen mesterverk. Langt i fra! Den hadde flust av spenning, men kanskje litt for mye av det? For det første er boken veldig forvirrende. Mye skjer på en gang nesten helt fra begynnelsen. Jeg var veldig forvirra, men skjønte jo at verden holdt på å gå under, men visste ikke hvorfor. Noe av det får vi jo vite underveis. Grunnen til at jeg ikke falt pladask for boka er vel stort sett på grunn av at jeg ikke er noen særlig stor fan av zombier generelt. Selvfølgelig ser jeg jo zombiefilmer av og til, men det er ikke favorittskapninger av meg. Syns de er mer irriterende og masete enn skremmende. Det andre med boka er at jeg føler det er veldig flatt skrevet. Selv om det skjer noe hele tiden og boka har en spenning i seg, så føles det til tider litt flatt likevel. Jeg får ikke helt tak i hele persongalleriet som fort blir mer som pappfigurer som jeg får ingen medfølelse for. Clay, hovedpersonen blir man jo godt kjent med, men Tom og Alice greier jeg ikke helt å få tak på og andre mennesker som Clay møter underveis på den ville ferden. Noe av det blir litt tomt eller hvordan jeg skal forklare det.
Zombiepartiene i boka var ikke det som interesserte meg mest, men det var Clays forhold til hans følgesgruppe og hans tanker til sønnen. Vil de bli gjenforent i kaoset eller ikke? Vil alt bli det samme som før? Det var spørsmålene som stadig dukket opp mens jeg leste. Jeg var mer interessert i det enn hvordan zombiene oppførte seg og hva som gjorde dem slik. Det brydde jeg meg ikke så mye om for å være helt ærlig.
Det verste med boka må jeg si var slutten. For det første virket det som om Stephen King stresset med å bli ferdig så det føltes ut som et eneste stort hastverk. Dessuten syns jeg ikke at jeg fikk en skikkelig forklaring på noe. Ja, jeg syns det er greit med bøker med åpen slutt slik at jeg kan tenke selv og lage min egen slutt ut i fra det jeg har lest, så det er ikke det som er problemet, men her syns jeg at slutten svevde litt vel mye. Så jeg ble veldig skuffet over den tynne slutten. Jeg følte jeg ikke fikk svar på noe som helst. Det var så mye jeg ville vite, men som jeg aldri får svar på. Skikkelig irriterende. Så denne boka ble ingen favoritt for min del. Han har skrevet mange bedre bøker enn Cell. Tro meg! Har du ikke lest noen bøker av ham før anbefaler jeg at du ikke leser Cell først. Velg da heller en annen!
I begynnelsen av boken dedikerer han denne boka til Richard Matheson (forfatter av Hell House og I am legend) og George Romero (regissør av Night of the living dead, Dawn of the dead og mange andre zombielignende filmer). Jeg skulle gjerne ha likt å vite hva de mente om boka Cell. Det hadde vært spennende!
Og noen sider bak i boka står det: Stephen King lives in Maine with his wife, the novelist Tabitha King. He does not own a cell phone.
Hehe, det må da være en grunn til at han ikke eier en mobiltelefon, og denne boka er vel grunnen til det, med tanke på at han kan gjøre den minste ting om til et mareritt!
Selv har jeg ingen problem med mobiltelefoner etter denne boka, men så bruker jeg nesten aldri mobiltelefon heller da. Den kan ligge i sekken hele dagen uten at jeg sjekker den. Bruker den stort sett som vekkerklokke med en annen vekkerklokke, for jeg sover så tungt at en vekkerklokke holder ikke bestandig for meg, så sånn sett er det kjekt med mobiltelefoner, men ellers så er jeg ikke interessert i de dingsene. Syns heller at mobiltelefon er et irriterende element.
Alt i alt er Cell en skuffende leseropplevelse generelt. Mye skjer, men lite oppklaring og flatt levert. King kan skrive mye bedre enn dette. Kommer dessverre ikke til å lese denne om igjen. På mange måter kan denne boka sammenlignes med Veien av CormacMcCarthy, selv om Cell ble skrevet mange år tidligere, men har en knapp på Veien som er mye, mye bedre!
Høydepunkt: Clayton er en mystisk, morsom og herlig hovedperson. Jeg ville hele tiden vite hva som ville skje med ham og om han ville finne sønnen sin igjen.
Lavpunkt: Flatt skrevet, kjedelig, kaotisk og vanskelig å engasjere seg helt i boka generelt. For ikke å snakke om en skuffende slutt! Mange spørsmål. Lite svar å få.
Terningkast: 3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar