Mørkemannen av Unni Lindell

Marian Dahle hadde et mørkt uttrykk i ansiktet. Hun så irritert bort på Roger Høibakk. - Få en klem, Marian. Ikke vær så sinna. Han åpnet armene og Marian Dahle gikk bort til ham. - Ok, kjære Roger, sa hun og smilte kaldt, - men ikke noe kyss. Og da regner jeg med at du støtter oss. At det blir oss tre, mot Cato. - Absolutt ikke noe kyss, sa Roger Høibakk. - Og jeg støtter dere ikke, Marian. Han så fort bort på Cato Isaksen. - Jeg kan absolutt ikke svikte sjefen min.





Originaltittel: Mørkemannen
Forfatter: Unni Lindell
Sjanger: Krim & spenning
Antall sider: 410
Utgitt: 2008
Lesetid: 9 dager



Bakpå: Cato Isaksen og Marian Dahle er tilbake.

"Av alle syke ting hun hadde gjort, var dette det sykeste å kle seg i bevismaterialet fra en død person. Hun stirret inn i speilet mens hun trakk kjolen forsiktig over hodet. Den luktet ingenting og hadde dobbeltsøm rundt bryststykket. Den var opprevet langs den ene siden, helt opp til livet. Rester av det brune, størknede blodet smuldret opp og drysset ned på de bare bena hennes. Hun kjente ingen skam, men sorg. Minnet grånet skittent gjennom tankene. Hun hørte susingen av av sitt eget blod, pulsen som dunket i halsen. Det sved i brystet. En setning gled gjennom bevisstheten. Når ting er så enkle at politiet ikke ser dem, da er man genial."

Femtisju år gamle Britt Elise Buberg blir drept i en høyblokk på Stovner utenfor Oslo. Hun var ensom, hadde bare kontakt med en gammel kvinne på sykehjemmet like ved. Omtrent samtidig forsvinner nitten år gamle Lilly Rudeck fra en campingplass i Øtfold.
Cato Isaksen får en vanskelig sak å løse. Og den nye kollegaen Marian Dahle og hunden hennes er innbitt og irriterende tilbake ved hans side. De finner raskt ut at eieren av campingplassen bor i samme blokk som Buberg gjorde. Men heller ikke denne gangen er ting slik de ser ut som. Politiet må nesten gi tapt, før de farlige hemmelighetene kommer for dagen og settes sammen til et skremmende bilde.

Mørkemannen er den sjuende boken i den meget populære serien om politietterforsker Cato Isaksen – som også er blitt Tv – serie. En skrekkelig løgn setter det hele i gang, fortiden innhenter flere, og deres skjebner flettes sammen på en uhyggelig måte.


Ettertanke: Som fleste av dere vet, er dette den sjunde boken av Unni Lindell med Cato Isaksen og den andre med hans "favorittkollega" Marian Dahle. Marian Dahle ble vi introdusert for i forrige bok, nemlig i Honningfellen. Hun en slags mannlig utgave av Herr Isaksen, selv om hun ikke vil innrømme det selv. Hun er av utenlands opprinnelse, enslig og bor sammen med hunden hennes, Birka. Marian er en selvstendig dame med masse tæl i. Hun har tro på seg selv, tar ikke et nei for et nei og elsker å utfordre hennes kollegaer med måten hun arbeider på. Hun går som oftest over streken når hun jobber med en sak. Selv om hun ikke vil innrømme det, føler hun seg truet av Isaksen. Hun tror han er hakket bedre etterforsker enn henne og liker ikke å være nummer to når det gjelder karrieren.

Cato Isaksen derimot er ikke overbegeistret over å jobbe sammen med Marian Dahle. Han mener hun er ustabil og han blir lei av å høre snakket hennes om den "forferdelige" fortiden hennes. Han er også drittlei av at hunden Birka er med overalt. Så lite har forandret seg mellom Cato og Marian etter denne boken. Bare at de to vet litt mer om hverandre enn forrige bok, enten de liker det eller ikke...

Gledet meg virkelig til denne boka, siden jeg ble nesten hekta av Honningfellen. Den leste jeg på kort tid og var besatt av å lese den ferdig. Den var en av Unni Lindells sterkeste og mest helstøpte kriminalroman, så jeg hadde store forventninger til denne, nemlig Mørkemannen,


Men dessverre blir det ikke alltid slik man tror, ikke av å lese i en bok heller. Unni Lindell skriver mye og i det siste har hun gitt ut en kriminalroman hvert år, men av og til virker det som om tiden er for kort Mørkemannen inneholder en del skrivefeil, men det er ikke derfor jeg ikke likte denne boka like godt som Honningfellen. I denne boken myldret det av karakterer, litt for mange etter min mening, for jeg følte ikke at jeg ble like godt kjent med alle til å bry meg nok til å vite hva som skjedde med disse personene. Jeg ble litt likegyldig.

Plottet var enkel og grei. Spennende oppbygging, men boka hadde en brå slutt, som om forfatteren hadde det travelt med å bli ferdig med boka. Alt skjedde så fort og på en gang. Da mistet jeg på en måte interessen også Brydde meg ikke noe særlig om hva som foregikk og hvem den skyldige var...

Men Mørkemannen er langt i fra en dårlig bok. Den har en viss spenning som holder handlingen gående, vi får vite mer om Cato og Marians samarbeid og deres oppfatninger av hverandre og hvordan de forholder seg til en sak.

Skuffet meg bare litt at boka ikke er like helstøpt og engasjerende som Honningfellen var, jeg ble ikke like dratt inn i historien. Unni Lindell har gitt ut sju bøker om Cato Isaksen, selv har jeg lest alle bøkene unntatt den første (ironisk no. Mine favorittbøker så langt av Unni Lindell er Drømmefangeren og Honningfellen. Og selv om jeg ikke likte Mørkemannen like godt, så gleder jeg meg likevel til hennes nye kriminalroman som forhåpentligvis vil dukke opp i bokhandelen i nærmeste fremtid.

Høydepunkt: Endelig ny bok av Unni Lindell, spesielt etter den sterke og spennende boken Honningfellen. Neste bok måtte bli like bra eller kanskje enda bedre.


Lavpunkt: Levde dessverre ikke helt opp til forventningene. Den noe svakere enn Lindells siste verker og spenningen var ikke helt til å ta på.


Terningkast: 4