Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse

Where They Waot av Scott Carson, A Time to Kill av John Grisham, We Used to Live Here av Marcus Kliewer, Lock Every Door av Riley Sager og A Time to Kill av John Grisham,  er fra egen boksamling    

 

 

 Bøker som ble lest i forrige uke:

---

✔ Som vi forlater våre skyldnere - Levi Henriksen

Antall leste sider:

---

277 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

  ✎ En ny hær - Rut Granli

Bøker som leses nå:

---

📖Nazistenes dødsskog - Christopher Hals Gylseth
📖Nattflygeren - Maria Grund
📖Where They Wait - Scott Carson
📖A Time to Kill - John Grisham
📖We Used to Live Here - Marcus Kliewer

Planlagte bøker for denne uka:

---

⃞  Lock Every Door - Riley Sager
⃞   Minnesota - Jo Nesbø

---

Bare én bok ble fullført i forrige uke. Ikke helt opptimalt. Jeg er fornøyd med to bøker i uka, men det er ikke alltid det går. Leser tregere på engelsk, og det kommer an på hvor store bøkene er. Vil heller ikke rushe gjennom bøkene bare for å bli ferdig. 👿

I går leste jeg ut Som vi forlater våre skyldnere av Levi Henriksen. Boka tilhører en serie som er basert på De ti bud som er skrevet av forskjellige forfattere. Andre har skrevet kortromaner og kortkrim, men Henriksen har skrevet en novellesamling som består av tre noveller. Det var ikke helt boka for meg. Det var bare om seksuelle spenninger og forbudte følelser. Skjønner jo at det var knyttet til temaet og tittelen, men det var ikke helt lesestoff for meg. Det var også min første bok av Henriksen.

Jeg har så vidt lest i Nazistenes dødsskog av Christopher Hals Gylseth. Jeg leser sakprosa/historie av og til. Det spørs litt om hva temaet er om. Har lest en del krigshistorie, men det er lenge siden sist. Har ikke kommet så langt i denne, men liker det jeg har lest så langt. Forfatteren har et veldig enkelt og forståelig språk, og det føles heller ikke som tung lesing.

Om natta leser jeg Nattflygeren av Maria Grund, som er svensk krim og er første gang er oversatt til norsk. Det er også første bok i en serie. Er ikke helt bergtatt. Spennende tittel, men syns dette er typisk krim som man har lest mange ganger før.

Leste også videre i Where They Wait av Scott Carson, som jeg er snart ferdig med. Har under femti sider igjen. Jeg liker den delvis, men handlingen tar så mange retninger at det virker som om forfatteren ikke helt visste hva han ville med boka.

Jeg leste også videre i A Time to Kill av John Grisham som er svært mørk og dramatisk. Den er ikke for alle da den handler litt om KKK, Ku Klux Klan. Det er ikke akkurat hyggelig lesing, men spennende.

Leser også We Used to Live Here av Marcus Kliewer som ble utgitt i fjor. Har lest over hundre sider, men kommer til å gå tilbake underveis da den inneholder morsekode/morsetegn, noe som jeg aldri har lært, og håper Google kan hjelpe meg med det, lol. Boka har en interessant handling så langt.

De neste bøkene på leselista, er: Lock Every Door av Riley Sager og Minnesota av Jo Nesbø. Begge er forfattere jeg har lest mye av før. Riley Sager er thrillerforfatter som ofte fletter inn noen horrorelementer i bøkene sine, og Minnesota av Nesbø er begynnelsen på en ny serie, tror jeg.

Så langt har jeg lest 18 bøker, og ligger etter med 8. Det går ikke så fort, men jeg leser.

Håper på stødigere blogging fremover. Noen dager virker bloggen helt som den skal, og andre dager bare kødder den. Det skal ikke være lett, si og jeg hater tekniske problemer/utfordringer.👿

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og Dolores Claiborne av Stephen King, og Elevator Pitch av Linwwod Barclay, er fra egen boksamling

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* #vågåvære - Tale Maria Krohn Engvik

Antall leste sider i forrige uke

---

694 sider  

 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Elevator Pitch - Linwood Barclay

Du er klarsynt: 7 trinn til å aktivere dine evner - Lilli Bendriss & Camillo Løken

Dette er Gomorra - Tom Chatfield

 Bøker som leses nå:

---

* Kongeriket - Jo Nesbø
* Dolores Claiborne - Stephen King
* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

* Et slag i ansiktet - Abbas Khider

Planlagte bøker denne uken:

---

* Skyggedanseren - Sara Omar

 * Gudmoren - Ingar Johnsrud

 

Bare en bok ble lest i forrige uke, og det er alright det også. Kunne gjerne ha tenkt å ha lest flere, men noen bøker er store og trenger mer tid. Kongeriket begynte jeg å lese for akkurat en uke siden, og det er en bok på over seks hundre sider, men er kommet over halvveis, så blir nok ferdig med den en av de nærmeste dagene. Liker den litt bedre enn forventet. Den er noe gjentagende og treg, men føler ikke det gjør noe denne gang da dette er en karakterdrevet krim, og de fleste karakterene er spennende å lese om. Har lest mange bøker av Nesbø tidligere, selv om jeg ikke er blodfan av bøkene hans. Mine favoritter av ham så langt er: Marekors og Snømannen, som var veldig fengslende. Kongeriket er ikke like bra som dem, men liker stemningen i den, karakterene, og morsomt at boka føles noe amerikansk, selv om handlingen foregår i Os. Sikkert på grunn av at karakterene virker veldig amerikanske.

Den er om brødrene Roy og Carl Opgard, som kommer fra en noe komplisert familie. De stiller opp og er der for hverandre, men samtidig har de sine hemmligheter. Da foreldrene deres dør i en bilulykke, må guttene stort sett klare seg selv. Siden Roy er storebror, er han den som tar mest ansvar og han rydder alltid opp etter lillebroren når han er i trøbbel. Mange år er gått siden sist de har sett hverandre, og Carl kommer tilbake med en kvinne. Sammen bor de tre fortsatt i samme hus hvor de vokste opp sammen med foreldrene. Carl er kommet tilbake for han har store planer for bygda. Nemlig sette opp et hotell, men får han broren og de andre i bygda med seg? Samtidig er det mye drama og fortid som dukker opp, samtidig som historien beveger seg i nåtid og fortid. Som sagt, noe gjentagende i lengden og lite utvikling, men fascinerende persongalleri. Selv om boka er stor, er den veldig lettlest og består av korte kapitler.

Natt til torsdag begynte jeg å lese Dolores Claiborne av Stephen King. Den er veldig annerledes enn hans andre bøker jeg har lest. For det første er denne veldig kort. Hun bruker vanligvis å skrive svære mursteiner, og som regel skriver han bøker med stort persongalleri, men her er det ganske få. Jeg visste heller ikke at den var skrevet som monolog før jeg fikk den, og boka har ingen kapitler. Det var litt uvant å komme seg inn i monologen, siden man ikke er så vant til å lese det fra før, men etter ti sider, ble man fort dratt inn i det hele. Jeg har sett filmatiseringen en del ganger, og dette er første gang jeg leser boka. Må si jeg liker begge deler veldig godt. Boka ble utgittt i 1992 og filmen ble produsert i 1995. Både boka og filmen er veldig troverdig, mørk og noe brutal. I boka snakker Dolores Claiborne med noen, men man vet ikke helt hvem de er. Den ene er Frank, hun nevner en Nancy og den tredje er Andy. Uten at man vet det helt sikkert, sitter hun muligens i et avhør hvor hun forteller sin versjon av det hele. Hun er beskyldt for at kvinnen hun jobbet for døde. 

Kvinnen hun jobbet for, er Vera som er gammel, syk og ensom. De voksne barna hennes kommer ikke på besøk, og hun må ha noen til å stelle huset og henne selv, siden hun ikke klarer det på egen hånd. Men problemet med Vera er at hun er alt annet enn hyggelig. Hun er hard, bestemt og kanskje noe hakkete. Hun er veldig flink til å sette Dolores på prøve og har sine kriterier til hvordan ting hjemme skal gjøres. Orker Dolores å henge med på alle instruksjonene hennes døgnet rundt, eller kommer ting til å gå fullstendig galt? Som sagt en annerledes King bok, men svært underholdende. Liker også de små illustrasjonene som er med, som enten er laget av blekk eller kull. Som sagt er det en kort bok til King å være, men kommer til å bruke tid på denne, siden jeg leser tregere på engelsk. Men foretrekker å lese King på engelsk, for synes han mister fortellerstemmen i oversettelser. Det blir ikke helt det samme. 

Den tredje boka jeg leser i erThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson som jeg ikke kommer til å si så mye om. Det er mer enn nok å lese den foreløpig. Den er fremdeles tung på mange måter. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og kommer nok til å lese den i noen uker til. Jeg liker deler av den, men synes ikke den fenger så voldsomt som den gjorde i begynnelsen.

I kveld skal jeg begynne på en annen bok. Jeg liker ikke å lese fire bøker "samtidig", men så er det så mange bøker man vil lese på en gang, at det er vanskelig å holde seg til bare tre bøker, som jeg gjør til vanlig. Så skal prøve å sjonglere med fire. I kveld skal jeg begynne å lese Et slag i ansiktet av Abbas Khider. Jeg vet ikke så mye om den, for jeg liker som sagt ikke å vite så mye om en bok før jeg har begynt å lese den. Det eneste jeg vet, er at det er om en mann som venter på asylsøknaden hans i flere asylmottak under ventetiden, og som lengter etter å bli hørt.

 

Jeg ble ikke ferdig med Nesbøboka i forrige uke, men blir nok det i en av de nærmeste dagene, og blir antageligvis ferdig med Dolores Claiborne også, og neste bok ut er: Skyggedanseren av Sara Omar, som jeg grugleder meg til. Har man lest Dødevaskeren av henne, vet man at denne kommer til å bli brutal og mørk. Man har en følelse av det, i hvert fall. Likte ikke Dødevaskeren så godt som mange andre gjorde, men gir henne en sjanse til med Skyggedanseren. Hvis det blir tid til overs, skal jeg også begynne å lese Gudmoren av Ingar Johnsrud. Får se hvor mye som blir lest mot helga. Godt man har en tom kalender, for man har i hvert fall bøker å fylle tiden med.😀

---