Parykken ligger i esken, mrn han vil sette hodet
på først. Nakkeleddet kan være vrient, en tykk
metallskrue stikker ut som en ryggrad. Hun, den,
har et hull øverst i halsen, som han dytter hode-
skruen inn i, de store leppene hennes presses flate
under hånden hans mens han roter for å finne
skruegjengene og skrur hodet på plass, rundt og
rundt, som i Exorcisten.
Det er ikke ofte jeg leser novellesamlinger for personlig foretrekker jeg "hele" bøker. Jo tykkere bøker, jo bedre. De få gangene jeg leser novellesamlinger, er hvis det er av forfattere jeg leser mye av og liker, eller favorittsjanger. Om å elske tilhører ikke en favorittsjanger, men synes også det er viktig å utvide horisonten som leser. Å lese noe man ikke er vant til eller sjeldent av.
