Viser innlegg med etiketten Riel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Riel. Vis alle innlegg

4. mai 2023

Månedens Bokanbefaling (april)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Witch Hunt av Syd Moore, Harpiks av Ane Riel, The House at the End of the World av Dean Koontz,  og Daphne av Josh Malerman,
er fra egen boksamling
 
I april leste jeg disse bøkene:


 Lest og hørt i kronologisk rekkefølge:


Profeten og idioten - Jonas Jonasson

Den niende kretsen - Victoria Larm

Løgnere - Trude Teige

Witch Hunt - Syd Moore

Harpiks - Ane Riel

The House at the End of the World - Dean Koontz

Daphne - Josh Malerman

Brennende jenter - C.J. Tudor

Nattreise - Tore Aurstad

Uløste mysterier - Pernille Radeid & Jannicke Hansen (illustratør)

 

Kommer ikke til å være den som sier at tiden går fort, for det gjør den ikke, så vet ikke hva jeg gjør feil. Synes månedene blir mer og mer langdryge. April var heller ikke særlig til lesemåned. Det var noen bøker jeg likte, ikke mange. De andre var middelmådige, og noen jeg ikke gikk overens med i det hele tatt.

 

I april ble 10 bøker lest, en bok mer enn i mars.

2 av 6 planlagte bøker ble lest. Det betyr strafferunde. Se lenger ned i innlegget hvilken bok jeg skal lese, siden jeg ikke klarte alle de planlagte bøkene i april. Da skal jeg lese en bok som jeg ikke leste i fjor eller en bok som er eldre, som jeg fremdeles er interessert i å lese.

De planlagte bøkene som jeg leste, var: Nattreise av Tore Aurstad og Uløste mysterier av Pernille Radeid.

Bøker jeg begynte på før april: Profeten og idioten av Jonas Jonasson, Den niende kretsen av Victoria Larm, Witch Hunt av Syd Moore, Harpiks av Ane Riel, The House at the End of the World av Dean Koontz og Daphne av Josh Malerman. Nesten alle bøkene ...

Bøker som jeg smugleste: (Altså bøker jeg leste som ikke ble oppført på bloggen mens jeg leste dem):Witch Hunt av Syd Moore, Harpiks av Ane Riel, Daphne av Josh Malerman og Brennende jenter av C.J. Tudor

I april ble det også hele tre femmere.


Og hvilken bok likte jeg best i april?


 
The House at the End of the World - Dean Koontz
 
En av årets utgivelser, og her synes jeg at Dean Koontz er veldig old school. Da han var på sitt beste. Det er horror med hint av andre elementer.
 
 
Katie er alene i verden, i hvert fall i hennes egen verden. Etter en personlig tragedie, føler hun ikke trang til å omgås andre mennesker. Dermed drar hun til Jacob's Ladder, en liten øy hvor det er et eneste hus som hun nå tar over. Hennes eneste selskap er en rev som kommer og besøker henne. De har en slags forståelse for hverandre. Mens hun vokter ensomheten, maler hun, hører på klassisk musikk og leser. Hun vokter sin egen ensomhet til enhver pris, og det virker som om isolasjonen gjør henne godt. Men hva har hun opplevd som gjør at hun avskyr omverdenen, og hva er det som en dag får Katie ut av huset? På grunn av droner, vet hun at noe er på gang, men hva? Er det en apokalypse eller noe annet? 

En noe vag forklaring av boka, men det er nettopp det boka er, vag og mystisk og det er derfor jeg likte den så godt. Man blir spent på hvem Katie er og hvorfor hun velger ensomheten, og hva som en dag forstyrrer denne ensomheten. 

Det er godt å vite at Koontz ikke har mistet gnisten ennå.

Anmeldelse kommer.
 

Witch Hunt: Den andre boka som fikk femmer. Den er om Sadie som nettopp har mistet moren sin på grunn av sykdom, og hun det har også blitt slutt med kjærsten. Hun har fremdeles kontakt med stefaren og henness biologiske far, men likevel føler hun seg alene i verden, og hverdagen har blitt dyster. Redningen er at hun får en deal med et forlag om å gi ut en bok. Hun skal skrive blant annet om heksejegeren Matthew Hopkins, og på grunn av det må hun gjøre mye research. Mens hun gjør research, opplever hun merkelige ting. Ting som er umulig å forklare og det gjør det vanskelig for henne å skille virkelighet og fantasi. Hun føler også at noen er ute etter henne, at noen kanskje ikke vil at hun skal gi ut denne boka, i så fall hvorfor?

Spennende tematikk og diskusjoner, likte også kombinasjonen av historie og horror. Det var kjekt å lese horror med mye atmosfære.

Hele anmeldelsen kan leses her.


Den niende kretsen: Nok en femmer som da gikk til Den niende kretsen av Victoria Larm som er første bok i en krimtrilogi. Den er om Livia som er bare sytten år gammel og oppvokst i en rikmannsfamilie. Moren hennes er død og faren prøver å få skikk på henne, da det viser seg at Livia er noe rebelsk, og hyrer inn hjelp for det. Men Livia har andre planer. Det går rykte om en pestmaske som skal være stjålet fra deres familie og at den symboliserer noe.

Mørkt, dystert og herlige karakterer. Jeg leser gjerne resten av trilogien. 

Anmeldelse kommer.


Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre, er:
 
Uløste mysterier: En bok for unge lesere, men jeg leser jo ofte barnebøker og ungdomsbøker, spesielt når det gjelder tema og sjangere jeg interesserer meg for. Forfatteren har forskjellige podcaster. Jeg har ikke hørt noen av dem for er ingen podcastmenneske. Jeg hører på skrekkhistorier fra virkeligheten på YouTube. Steinaldermetoden.

Jeg ville lese denne boka fordi den inneholder både true crime, og skrekkhistorier om forskjellige fenomener. Kjente til alle sakene og fenomenene som ble nevnt i boka, men likevel var boka nostalgisk å lese. Jeg samlet på slike bøker, horrorbøker og lignende bøker da jeg var liten, som jeg fremdeles har i samlingen. Likte godt illustrasjonene som var med og løftet boka et hakk.

Ikke spesielt uhyggelig for oss voksne, men interessant lesing og fin innføring for barn som begynner å interessere seg for skremmende litteratur.

Anmeldelse kommer.


 
Bøker som var helt ok: 
 

Brennende jenter: Har lest tre bøker av C.J. Tudor. The Chalk Man likte jeg ikke i det hele tatt, og De andre var helt grei og det samme med Brennende jenter. Problemet mitt med dette forfatterkapet, er at plottene hennes virker alltid interessante, men det blir aldri helt spennende.
 
Jack, som er kvinne og datteren hennes flytter til øde Chapel Croft. De flytter dit fordi Jack er stedets nye prest. Tenåringsdatteren Flo, er ikke overbegeistret over stedet siden de ligger et stykke unna nærmeste by, og huset de bor i, har sett bedre dager. 
 
Stedet de har flyttet til, knyttes til mørk historie, mystisk forsvinning og en mektig familie. De merker fort at noen kan være truende fordi de har en viktig historie å ta vare på. Er det trygt for Jack og Flo å være der?
 
Anmeldelse kommer.
 
 
 
Bøkene jeg likte minst i april:
 
Hei, hyggelig at du fremdeles leser.
 

Løgnere: Min første krimbok av Trude Teige, har bare lest romanen Morfar pustet med havet av henne for en stund siden. 

Dette er bok nummer sju i Kajsa Coren serien. Når jeg leser krim, er jeg ikke så nøye på kronologisk rekkefølge, for man får vite bakgrunnshistorien til hovedkarakteren uansett. I hvert fall som oftest.

En gammel venninne av Kajsa er brutalt voldtatt i sitt eget hjem. Hun kan ikke identifisere voldtektsmannen siden han brukte finlandshette. Anki er i tvil om politiet tror henne siden de ikke finner spor, og hun vil ha Kajsa som støtte i saken. 

En underlig og spesiell sak. Det var ikke helt krim for meg. Det ble for mye pludring, og liker ikke kvinnelige ettterforskere/journalister i krimbøker, da det ofte blir mye snakk om familiegreier. Jeg vil heller lese om saken. Så dette var tregt og kjedelig.

Anmeldelse kommer.
 

Daphne: Min andre bok av Josh Malerman, og kanskje min siste. Selv om horror er min favorittsjanger, så betyr det ikke at jeg liker alt. 
 

Tidligere har jeg lest Lukk øynene (Bird Box) som også har blitt film med Sandra Bullock. Har ikke sett filmatiseringen ennå, kommer nok til å gjøre det, bare på grunn av Sandra Bullock.

Daphne er ungdomshorror. Om et basketlag, et jentelag som blir utsatt for en vandrehistorien om Daphne. Om Daphne som døde for mange år siden. En lang jente, som gikk i dongeriklær, og kjørte sin egen stil. Nå er hun ute etter basketballaget, og jentene på laget prøver så godt de kan å ikke tenke på Daphne i det hele tatt, hvis ikke kommer Daphne til å oppsøke den som tenkte på henne. Etter hvert blir en av jentene funnet myrdet, er det Daphne som står bak?

Jeg liker horror om vandrehistorier, men denne vandrehistorien var ikke spesielt skremmende, fortellerstemmen var noe rablete, og boka hadde ingen stemning. Syntes også karakterene virket yngre enn det de var. Det ble for forutsigbart og noe barnslig i stedet for skremmende. Malerman skrev denne boka som en hyllest til basketball og horror som han er så glad i, selv sliter jeg med fortellerstemmen hans. Den er altfor monoton.

Anmeldelse kommer.
 

Harpiks: Min andre bok av Ane Riel og må si jeg likte Beist bedre enn denne. Alltid interessant å lese om dysfunksjonelle familier, men denne engasjerte ikke. Mye av grunnen er lydbokinnleser. Jeg henger meg ikke opp i lydbokinnleser for foretrekker oftest å lese bøkene selv. Men hun ble altfor barnslig å høre på. Ikke bare når hun leste fra barneperspektiv, men ellers også.

Den er om Liv som bor sammen med en familie som ikke er helt som andre familier. De samler mye på skrot, og derfor er huset deres noe rotete. Liv tror at hverdagen deres er normal, og at det er slik andre familier også lever. Men hun skulle bare ha visst HVOR annerledes hennes familie er.

Interessant handling, og til tross for alt det mørke, ble det for kjedelig og langtekkelig.

Anmeldelse kommer.


Nattreise: En psykologisk thriller med horrorelementer. Et produksjonsteam som har en YouTubekanal, reiser til et avsideliggende hus, som skal ha tilhørt en sekt. Thomas Dahl har levd et turbulent liv. Han liker det ikke da produksjonen vil at han skal forandre på koseptet, og han føler etter hvert merkelige ting i huset. Er det bare ham som merker det, eller er det overnaturlige spor etter sekten?

Morsomt med norsk horror av og til da det er altfor sjeldent. Vet at det er en sjanger som ikke blir tatt seriøst, og det er ikke så ensformig som mange kanskje tror.

Men dette ble noe vel tamt. Syntes det ble lite overnaturlige elementer, og mest intriger. Savnet den intense spenningen som kunne ha vært der, og karakterene var litt vanskelig å like.

Anmeldelse kommer.


Profeten og idioten: Min andre og siste bok av Jonas Jonasson. Likte heller ikke Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant noe særlig. Grunnen at jeg ikke har lyst til å lese mer av Jonasson er fordi jeg har gitt ham en sjanse, og har funnet ut at vi ikke har helt samme type humor. Svært sjeldent jeg leser humorbøker også. Sjeldent at de er morsomme.

Denne boka er om Johan som har blit behandlet dårlig av sin bror hele livet. Etter at hans bror får en jobb og må flytte, selger han leiligheten deres, og kjøper bobil til Johan. Johan kan ikke kjøre, men bruker den likevel, og ved en tilfeldighet møter han profeten Petra. Hun er i ferd med å ta sitt eget liv. I stedet blir hun med Johan på en kjøretur, og det ene fører til det andre. Hvor reiser de og hvorfor? Hun påstår at atmosfæren kollapser innen et bestemt antall dager. Kommer de til å rekke alt det de skal gjøre før alt kollapser? Underveis på reisen må de etter hvert ta fly og på reisen møter de mange forskjellige personer, også noen berømte.

Som sagt, jeg og Jonasson har ikke samme humor. Det ble for tørt og lite engasjerende. 
 
Hele anmeldelsen kan leses her.
 
 
Siden jeg ikke klarte alle de seks planlagte bøkene jeg hadde tenkt å lese i april blir det strafferunde. Som straff denne gang skal jeg lese Confessions av Kanae Minato. Den boka skulle jeg egentlig lese i april 2021 *host*. Jeg velger denne som strafferunde siden det er en thriller jeg lenge har hatt lyst til å lese, og vil ikke utsette det lenger.
 
Strafferunden for mars var Brennende jenter av C.J. Tudor som jeg leste ferdig før april var over.
 

Filmer/dokumentarer sett i april:


Akelarre /Heksesirkelen (2020)

Casper (1995)

The Shining (1980)

Eli (2019)

Finding Michael (2023)

The Unholy (2021)

Nobody Sleeps in the Woods Tonight (2020)

The Jonestown Haunting (2020)

Exam (2009)

I Am the Pretty Thing That Lives in the House (2016)

The Whole Truth (2021)

Time Trap (2017)

The Masque of the Red Death (1964) 

Amanda Knox (2016)

Don't Look Under the Bed (1999)

Snehvit og de syv dvergene (1937)

 

 

Another Earth (2011)

The Hallow (2015)

The Block Island Sound (2020)

Mr. Harrington's Phone (2022)

Shimmer Lake (2017) 

Orbiter 9 (2017)

Fenomener (2023)

Girl VS. Monster (2012)

The Curse of Robert the Doll (2016)

The Night Flier (1997)

The Hole in the Ground (2019)

 Lost Girls (2020)

Open House (2018)
 
 
Jeg gjør oppmerksom på at de fleste filmene/dokumentarene har 15/18 års grense! 
 

Serier/reality:

 

Klassen sesong 5 

The Hills sesong 4

The Simpsons sesong 3 
 

Ryggperspektiv av bøkene:
 
 
Lydbøker:
Harpiks - Ane Riel. Derfor den ikke er med på bildet.

Ikke akkurat gøy å skrive om april, men alt kan ikke være gøy ... Noen gode bøker, de fleste ikke. Noen måneder er sånn. Håper på bedre bokvalg i mai. 😈

24. april 2023

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The House at the End of the World av Dean Koontz, Chasing the Boogeyman av Richard Chizmar, Harpiks av Ane Riel, Fairy Tale av Stephen King, Daphne av Josh Malerman, Nightingale House av Steve Frechog The Bad Neighbour av David Tallerman, er fra egen boksamling
 
 

 
 Bøker som ble lest i forrige uke:

Harpiks - Ane Riel
The House at the End of the World - Dean Koontz
Brennende jenter - C.J. Tudor
Daphne - Josh Malerman

Antall leste sider:

638 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Nightingale House - Steve Frech
Det fins ikke monstre 2: Den hjemsøkte skolen - Kory Merritt

Bøker som leses nå:

📖 Chasing the Boogeyman - Richard Chizmar
📖 Nattreise - Tore Aurstad
📖 Aftentid og morgengry - Ken Follett
📖 Fairy Tale - Stephen King
📖 En kamp mot demoner - Kjell - Vidar Åhman Teig

Planalgte bøker denne uka:

⃞   Uløste mysterier - Pernille Tufte Radeid
⃞   The Bad Neighbour - David Tallerman

I forrige uke hadde jeg disse målene: Å lese ferdig The House at the End of the World av Dean Koontz, En kamp mot demoner av Kjell-Vidar Åhman Teig og kanskje Chasing the Boogeyman av Richard Chizmar, og hvordan gikk det?

Vel, en av de ble jeg i det minste ferdig med og det var The House at the End of the World av Dean Koontz, og i stedet for En kamp mot demoner og Chasing the Boogeyman, ble jeg ferdig med noen andre bøker. De to sistnevnte bøkene trenger jeg mer tid på.

Natt til tirsdag hørte jeg ferdig Harpiks av Ane Riel. Jeg ville få med meg flere bøker av henne siden jeg likte Beist godt, som jeg leste i fjor, men Harpiks likte jeg dessverre ikke i det hele tatt. Liker å lese om dysfunksjonelle familier, men syntes ikke denne boka var hverken spennende eller interessant. Jeg henger meg ikke oppi lydbokinnleser fordi jeg alltid kommer til å foretrekke fysiske bøker og lese bøkene selv, men denne lydbokinnleseren var særdeles barnslig. Da snakker jeg ikke bare om da hun leste fra barneperspektiv, men ellers også. Syntes det drepte både stemning og spenning.

Natt til torsdag leste jeg ut The House at the End of the World av Dean Koontz, som er hans nyeste. Det er en blanding av horror og thriller. Synes han var mer old school nå. Med old school mener jeg når han var på sitt beste, så han har det i seg ennå. Likte hovedkarakteren, plottet og det meste av boka.

Lørdag leste jeg ut Brennende jenter av C.J. Tudor og Daphne av Josh Malerman. Den ene er thriller og den andre er horror. Brennende jenter hadde et interessant tema, men det var noe slapt utført, og slutten ble noe smådum. Daphne er en ungdomshorror. Et kjærlighetsbrev til basketball og horror. Liker bøker med vandrehistorier i, men denne vandrehistorien var noe småteit, og syntes at karakterene var noe barnslige med tanke på alderen.

Jeg har i de siste dagene lest Chasing the Boogeyman av Richard Chizmar. Den er blitt stemplet som metafiksjon mange steder på Internett, men er egentlig ikke det, for det er et notat i boka som er skrevet av forfatteren. Om at boka er delvis inspirert av hans eget liv og noen hendelser og karakterer er fiksjon. Jeg liker at boka er en blanding av horror og true crime, men liker det ikke når hovedkarakter får større rolle enn krimsaken, noe som er et dilemma i denne boka. Boka er helt grei så langt.

Om natta leser jeg Nattreise av Tore Aurstad som er en norsk horror til en forandring. Har lenge sytet om at norske forlag ikke tar horror seriøst. Det har jo vært en del horror for barn og ungdom, men ikke mye for voksent publikum. Da må man bestille horror på engelsk. Men det gjør ikke meg noe da jeg foretrekker horror på engelsk. Liker temaet i boka som er reality som lignende spøkelsesprogrammer man har sett oppgjennom årene. Jakten etter det paranormale. Synes at boka er mer humoristisk enn skremmende.

Jeg leste ikke videre i Aftentid og morgengry av Ken Follett og heller ikke i Fairy Tale av Stephen King, selv om sistnevnte var oppført som helgelektyrelesing. Etter fire leste bøker, er det vel lov å være litt boklei. Dessuten er dette bøker jeg leser når jeg vil i.

Jeg leste dog videre i En kamp mot demoner av Kjell-Vidar Åhman Teig. Ser den har fått mye ros. Er nok ikke med i den fanklubben, for synes boka er vel guttete, men liker konseptet.

De neste bøkene på leselista mi, er disse: Uløste mysterier av Pernille Tufte Radeid. Selv om det er barnebok, bryr jeg meg ikke noe om det, for jeg er interessert i slike ting.

Den andre er en ukjent thriller. Har i hvert fall ikke sett noen andre lese den hittil, og syntes den virker både mørk og ubehagelig. Boka er The Bad Neighbour av David Tallerman. Ville ha noe ekstra mørkt da jeg kjøpte den for en stund siden.

Selv om det ikke gikk noe bra med målene i forrige uke, er det kjekt å ha noen å gå etter, likevel. I uka her har jeg som mål å bli ferdig med Chasing the Boogeyman av Richard Chizmar og En kamp mot demoner av Kjell-Vidar Åhman Teig. Det virker litt mer realistisk nå siden jeg er godt i gang med begge. Jeg blir nok også ferdig med Nattreise av Tore Aurstad siden boka er svært kort.

Håper det går bedre med målene i denne uka enn det gjorde i forrige uke.😈