Helgelektyre(340)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse 
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, Spor i aske av M.R. Hall, Imagimorphia og Geomorphia av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling


Ja, vi elsker - Tove Braathen
Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Onsdag leste jeg ut denne:

Nøkkelen i låsen - Ruth Ware

Understreker med en gang at jeg er ingen fan av bøkene hennes, men velger de når jeg vil ha noe lett og når jeg vil ha noe "jeg vet hva jeg får" bøker, for hennes bøker er veldig forutsigbare, og denne var ingen unntak. Men noen ganger trenger man slike bøker, hvis man leser andre bøker med tunge temaer ved siden av. Da trenger man noe lettbent å forholde seg til.

Dette er en thriller som fletter inn en liten spøkelseshistorie. Den er om Rowan som er lei av sin nåværende jobb i barnehagen, og samtidig føler hun seg ensom. Hun trenger noe nytt. Ved en tilfeldighet kommer hun over en annonse angående en familie med fire barn som ønsker ny barnepike med diverse kriterier. De ønsker seg en barnepike på lang sikt.

Hun drar på jobbintervju fra London til langt ute i ødemarken i Skottland. Huset er fancy og det meste, i hvert fall den moderne delen av bygget, drives stort sett av en app. Så dette er et par med peiling på teknologi. I begynnelsen av boka får ikke Rowan møte den største jenta av de fire jentene, siden hun går på internatskole. Kommer de til å like henne, og er CV'n hennes sterk nok til å gi henne jobben?

En veldig kjedelig og monoton bok kan man si. Allerede i baksideteksten får man vite at et av barna dør, og hovedpersonen får skylden, men er hun skyldig? Gjennom boka skriver hun og prøver å få tak i advokat, som hun har fått tips om fra de insatte. Vil han svare henne og tro på henne? Hele boka føles som en lang introduksjon og lite handling. Likte noen av de overnaturlige elementene, men alt i alt blir det for svakt og lite engasjerende. Var heller ikke overrasket på slutten.

Samme dag begynte jeg å lese en norsk roman som heter Ja, vi elsker av Tove Braathen. Har lest en bok av henne tidligere, og det er Effekten av måneskinn på nyfallen snø, som jeg likte veldig godt. Den hadde en mystikk i seg som jeg ble glad i. Den besto også av mange spennende karakterer. Ja, vi elsker, er også en karakterdrevet roman, der vi møter tre forskjellige hovedpersonener, fortalt fra deres perspektiv. 

Liker hvordan menneskene blir beskrevet på og virker ekte med sine sårbarheter og deres "enkle" liv. Boka er lettlest og spennende så langt, og er spent på hvordan det vil gå med disse karakterene. De er interessante å lese om.

For ikke lenge siden begynte jeg og en annen bokblogger å lese en bok til sammen, og denne gang er det avansert fantasy.The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, og det er i hvert fall avansert for meg. For det første er det innmari lenge siden jeg har lest fantasy, og jeg forstår det jeg har lest så langt, men har ikke klart helt å sette sammen den verdenen helt, altså helheten i skrivende stund. For det er litt fra alle kanter. Så det tar litt tid å finne å finne ut av alt, men så langt har det vært mye action og noen brutale scener, så det ser ikke så verst ut. Håper jeg finner ut av verdenen og helheten i seg selv etter hvert, for nå oppleves det litt som bruddstykker. Men har merket flere har nevnt at denne boka/serien er noe kompleks, og det har jeg lagt merke til.

I helga skal jeg også lese videre om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson, og har som mål å l ese den ut i juni siden jeg har få sider igjen.

En bok som jeg også leste i forrige helg, er Min mørke Vanessa av Kate Eliabeth Russell, som er en meget spesiell og god roman om kjærlighetsforhold mellom lærer og student, men er det virkelig kjærlighet? Føler han det samme som henne, eller er det bare utnytting? Vi blir kjent med Vanessa som daværende og nåværende person. Hun klarer aldri helt å glemme eller motstå denne læreren, og hun mener de har et helt spesielt bånd. Kommer hun til å beskytte ham til siste slutt da en jente prøver å kontakte henne, og få henne over på sin side, som hevder at hun har opplevd misbruk av samme lærer?

Spennene tema og godt karakterdrevet roman. Er spent på hvordan det hele ender. Synes også at Vanessa er en festlig karakter, for hun har noen merkelige og artige tanker om alt mulig.

Hvis jeg blir ferdig med noen av disse bøkene i helga, blir neste bok Spor i aske av M.R. Hall, som jeg ikke vet så mye om, og det er av en forfatter jeg ikke har lest noe av tidligere.

I det siste har jeg også fargelagt noe; og det er disse:

Motivet er fra denne boka:

Imagimorphia - Kerby Rosanes

Jeg har begynt på dette ved siden av:

 Geomorphia - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Dead Man's Ballet - Sixx:A.M.

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse   
Hvert skritt du tar av Lisa Jewell, Pine av Francine Toon, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Nøkkelen i låsen av Ruth Ware, er fra egen boksamling

 

  Bøker jeg leste i forrige uke:

---

* Hvert skritt du tar - Lisa Jewell

 * Pine - Francine Toon

   Antall leste sider i forrige uke:

---

596 sider 

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

Galgedans - T.H. Håvardsen

Bøker som leses nå:

---

*  Nøkkelen i låsen - Ruth Ware
* Min mørke Vanessa - Kate Elizabeth Russell
*  Leonardo da Vinci - Walter Isaacson 

* The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Planlagte bøker denne uken:

---

* Ja, vi elsker - Tove Braathen

 *Spor i aske - M R. Hall

Bare to bøker ble lest ut i forrige uke. Jeg er en sinke. Spiller altfor mye Nintendo Switch og PC - spill ... Det er vanskelig å slutte med uansett hvor gammel man er. 😊

Trodde jeg ville begynne med Ja, vi elsker av Tove Braathen før uka var over, men ble ikke ferdig med Nøkkelen i låsen eller Min mørke Vanessa i helga. Så det trenger jeg litt mer tid på. 

Bøkene jeg ble ferdig med er: Hvert skritt du tar av Lisa Jewell og Pine av Francine Toon, og innrømmer at jeg likte Hvert skritt du tar bedre enn Pine.

Hvert skritt du tar er min første bok av Lisa Jewell og tror ikke at det blir min siste av henne. Den er om en underlig gjeng i Bristol som bor i et fint strøk. Hovedpersonen er Joey som er akkurat kommet hjem etter å ha jobbet en stund i utlandet. Hun kommer hjem med sin mann som hun har vært gift i noen måneder med. De to flytter inn hos broren og svigerinnen hennes siden de insisterer. Joey og mannen takker ja til å bo der til de har råd til å finne et eget sted. Det tar ikke lang tid før Joey blir forelsket i en mann som bor to hus bortenfor henne. Han er egentlig for gammel for henne, men hun føler en dragning mot ham og tenker på ham hele tiden. De møtes ofte tilfeldigvis på hverandre. Føler han det samme? Denne mannen er lokalets nye rektor og beskrives som en fantasisk mann av så og si alle. Han er veldig karismatisk. Damene forelsker seg i ham til tross for at han er gift og har en sønn. Hans kone virker noe kald og fraværende, og sønnen er mye på rommet sitt og holder øye med folka i strøket gjennom vinduet sitt. Noen ganger tar han bilder. En person som ikke liker den nye rektoren helt er Jenna, som bor hjemme hos sin mor. Hun har et stort ansvar for henne siden hun lider av vrangforestillinger, så hun må være den voksne av dem. Hun liker ikke den nye rektoren helt og føler hun må være på vakt. Hvorfor? I begynnelsen åpnes boka som en drapssak i et avhør. Noen er drept, men vi vet ikke hvem den drepte er eller hva som har skjedd. Underveis i boka er det bruddstykker av  avhøret med politi som snakker med forskjellige vitner. 

Det var ikke selve krimsaken som var så spennende, for den var veldig lett å løse, dessverre. Men her var karakterene en stor underholdningsverdi, og boka var på mange måter sær. Hvem holder egentlig øye med hvem, og syntes boka var fiffig, for noe som angår en av karakterenes fortid blir avslørt, og syntes det var en fin måte å trylle det frem på. 

Forrige torsdag leste jeg ut Pine av Francine Toon, som jeg hadde håpet på var en mørk horrorbok, men det var det ikke. Det var en horrorbok, men ikke akkurat en mørk variant, men snarere en sippete variant, og det er ikke helt for meg. Det var interessant med en skotsk horror til en forandring. Lauren bor sammen med faren og en hund i et lite sted. De bor i et sted med få innbyggere som ligger noe isolert til, så det skal ikke mye til før sladder når de fleste. Lauren er ti år gammel, og hun er interessert i tarotkort og har få venner. På skolen blir hun ertet av de andre jentene. Faren passer på henne det meste av tiden, men etter at hennes mor forsvant sporløst for noen år siden, vet ingen hva som har skjedd med henne i ettertid. Faren hennes har dager da han glefser for den minste ting eller ligger bare i senga. Han nekter i hvert fall å snakke om moren hennes.

De kjører nesten ned en kvinne på vei hjem sent en kveld. Hun er blek, lettkledd og sier ikke et ord. De tar henne med seg hjem, men neste dag er hun forsvunnet. Faren husker ikke noe av det, men det gjør Lauren. Hun oppdager ofte denne kvinnen som dukker opp, og av og til lusker i skogen. Mens hun er sammen med andre, hender det seg at de observerer henne sammen. Mens de andre glemmer det rett etterpå som om de lider av hukommelsestap, er Lauren den enste som husker å ha sett kvinnen hver gang hun blir observert. Hvem er hun og hvorfor får ikke hun hukommelsestap etter å ha sett henne, som alle andre?

Lite sted, tett skog, skotsk landskap og overnaturlige elementer passet bra for en god horrorbok, men syntes både skrivemåten og det hele ble noe barnslig. Det ble også for sentimentalt istedet for skremmende. Det blir for mye om familiebånd og minner, og ble skuffet sånn sett. Hadde håpet på mer atmofære og mer uhyggelige vendinger.

Som nevnt ble jeg ikke ferdig med Nøkkelen i låsen av Ruth Ware i helga. Jeg har lest over to hundre sider og boka føles som en lang introduksjon uten spesiell form for handling. Det er veldig mye forklaringer på hvordan barna er, hvordan huset er, bytting av jobb osv. Føler at handlingen aldri kommer helt i gang. Boka er om Rowan som begynner å bli lei av jobben sin i barnehage, og vil ha en ny utfordring. Samtidig sliter hun litt med ensomhet. Tilfeldigvis kommer hun over en annonse om en familie med fire barn som ønsker barnepike. Hun søker og blir bedt hjem hos dem på jobbintervju. Hun reiser fra London til Skottland. Huset, i hvert fall det meste av det drives av en app, og ligger svært øde til. Det er et svært luksuriøst hus med det nyeste innen teknologi. Rowan får jobben, og med det første får hun ikke møte den største jenta som går på internatskole, men det er mye styr å passe på de andre tre. Allerede dagen etter ansettelse må hun være en del dager alene med dem for foreldrene må på jobbreise. Til tross for at hun lever i et svært teknologisk hus, opplever hun skremmende ting der. Spøker det, eller er det isolasjonen som spiller henne et puss? Hvorfor er det fire barnepiker som har trukket seg fra stillingen samme år?

Som sagt. Mye forklaringer og beskrivelser og lite handling. Litt lite med spenning så langt, men har ikke mange sider igjen. Så blir nok ferdig med den i en av de nærmeste dagene.

I litt over en uke har jeg lest Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russel, som er noe tragikomisk, men jeg liker den, spesielt hovedpersonen Vanessa. Hun har noen morsomme tanker og analyser om alt og ingenting. Hun blir betatt av en av hennes mannlige lære på internatskolen hun går på. Små ting og hint, lar henne få vite at han føler det samme. Det ender opp med at hun tilbringer mye tid inne i klasserommet hans. Uskyldig forelskelse ender opp til å bli et forhold, som de forsøker hardt å skjule. Vi blir også kjent med henne i voksen alder. Hun kontaktes av en annen jente som hevder at hun er blitt misbrukt av samme lærer. Hun vil at Vanessa skal støtte henne. Føler Vanessa det samme som henne angående læreren, eller var det virkelig noe helt spesielt mellom Vanessa og læreren? Interessant tema om vanskelige følelser

Jeg nærmer meg slutten i boka om Leonardo da Vinci av Walter Isaacson, som jeg kanskje blir ferdig med i løpet av juni. Jeg har det ikke travelt. Jeg liker å bruke god tid på den, siden det er mye å huske på. Den er langt i fra kjedelig til tross for tykkelse og tema.

Sammen med en annen bokblogger leser jegThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. En forfatter jeg ikke har lest noe av før, men som jeg har hørt mye positivt om, og så langt er begynnelsen bra. Jeg har ikke kommet så langt i den, for som med andre bøker, vil jeg lese den nøye, og den inneholder mye action i starten.

Jeg kommer muligens til å bli ferdig med både Nøkkelen i låsen av Ruth Ware og Min mørke Vanessa av Kate Elizabeth Russel før uka er omme. Da skal jeg begynne på disse bøkene: Ja, vi elsker av Tove Braathen og Spor i akse av M.R. Hall. Leste en bok av Tove Braathen tidligere i år og det var: Effekten av måneskinn på nyfallen snø. Den var såpass interesant at jeg ville lese mer av henne, og håper den har litt av den samme tonen. M.R. Hall er hittil helt ukjent for meg. Har lest en god del ukjente forfattere i de siste årene, og det er bare spennende.

---