Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, The Spirit av Thomas Page,Historier fra Midnattsmaskereden av Hanna Karlzon, Imagimorphia og En verden av verdener av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling
Førti år alene på Svalbard - Birger Amundsen
Nabovarsel - Unni Lindell
The Spirit - Thomas Page
Onsdag leste jeg ut denne:
Bakom synger døden - Karin Fossum
Innrømmer glatt at denne var et slit å komme gjennom. I hvert fall de første 60/80 sidene, kanskje de første 100 sidene også. Ikke bare på grunn av at handlingen var noe seig, men strevde litt med å komme inn i handlingen. Men etter å ha kommet over kneika, gikk lesingen av seg selv. Så strevet i begynnelsen var vel verdt det.
Det som er trist er at dette er siste bok om Konrad Sejer. Fossum har skrevet femten bøker om ham og det er trist at vi ikke får besøke hans verden mer. For Sejer er en av mine norske etterforskere. Han utnytter ikke eller overdriver med sin myndighet. Han leker ikke helt eller prøver å være best. Jeg liker måten han ser alle på, som mennesker uansett hva de har gjort. Og han lever et rolig og nøktern liv til tross for at han har vært til hjelp for mange og opplevd forskjellig.
Jeg har ikke lest alle Sejer bøkene, men de fleste. De jeg ikke har lest ennå er: Drapet på Harriet Krohn, Carmen Zita og døden,Se deg ikke tilbake,og Helvetesilden. Har lest de andre, og skal neste år få med meg de andre for å fylle opp lista, og for at jeg liker måten Fossum skriver på. Både når det gjelder psykologisk innsikt og hun skriver på en snikende måte. Liker også måten hun beskriver outsidere på.
Bakom synger døden er om ungdomsmiljø. Drømmen om å passe inn og føle en slags aksept. En ung jente blir funnet død nær en tursti. Hun er en kjent jente i lokalet siden hun er populær og pen. Hvem har drept henne og hvorfor? Samtidig følger vi en mann som misliker seg selv og tilværelsen. Sejer får mye å jobbe med siden de har mange mistenkte, og alltid er det noe som dukker opp. Jeg liker også Sejers forhold til hunden Frank, for liker det når folk behandler kjæledyrene som familiemedlemmer.
Selv om den er tung i begynnelsen, er det verdt å komme gjennom strevet. Kommer ikke til å glemme denne eller Sejer med det første.
I går leste jeg ut denne:
Har lest noen bøker av Mostue før og det er: I morgen er alt mørkt, og Gravbøygen våkner, og må si jeg liker denne bedre enn de nevnte. Jeg er jo ikke målgruppa, men likevel syntes jeg den var gøyal og har noen ekle scener. Dødens tjern er basert på en myte, nemlig Nøkken. Tror den historien ble brukt før i tiden for å holde barn unna vannkanten, slik at de ikke druknet når foreldrene var opptatt av sine daglige plikter.
Jeg liker at gamle myter som nøkken fremdeles blir brukt i litteratur, for synes det er et fascinerende tema. Jeg liker godt japanske myter/vandrehistorier for de er hakket eklere enn mange av de norske.
Dødens tjern er om en familie som er blitt splittet og må nå leve med nye familiemedlemmer. Faren til Mathias og Malin er skilt og har nå fått seg en ny kjæreste. I en leilighet i en bygård har kjæresten til faren deres flyttet inn og datteren hennes. Selv om de bor sammen, er det vanskelig, spesielt for de tre barna å akseptere situasjonen - noe som er forståelig. Faren foreslår en liten skogstur med overnatting for å knytte bånd. Vil det bli et vellykket opplegg? Det er ikke noe i skogen som er farlig, vel? Barna får mer enn bare en kjedelig tur.
Liker at boka tar for seg folketro, for synes alltid det har vært et spennende tema. Boka tar for seg også klima og miljøvern. Likte også godt den humoristiske tonen i boka, og forskjellige skapninger som dukker opp underveis. Gøyal lesing, selv om jeg egentlig er for "gammel" for boka.
Samme dag orket jeg ikke å begynne på flere bøker. Jeg er en person som ikke orker å lese hele dagen, og liker å variere dagen med forskjellige hobbyer, så begynte ikke på en ny bok før i dag, som er: Førti år alene på Svalbard av Birger Amundsen. Førti år alene høres fint ut, spør du meg. Hadde ikke hatt noe i mot det.
Jeg har ikke rukket å komme så langt, men liker den godt. Den er om Harald A. Soleim som bor i en enkel hytte på Svalbard og har bare noen hunder som selskap. Han er der for å leve av fangst. De få sidene jeg har rukket å lese, har han drept et par isbjørn i selvforsvar, og kommer i klammeri med sysselmannen som truer med hjemsendelse. Litt hard lesing for oss dyrevenner, men håper å komme gjennom boka for det. Interessant lesing er det, og jeg liker å lese om enstøinger.
En annen bok jeg begynte på tidligere i denne uka erThe Spirit av Thomas Page. Den ble for første gang utgitt i 1977. Min utgave er fra i fjor. Jeg liker å lese både moderne og gammel horror, men foretrekker de gamle best, fordi de var mye råere, og var ikke så redigerte som dagens horror er. De hadde lov til mer før i tiden i horrorbransjen, synes jeg, både i bokformat og på film. Dette er min første bok om Bigfoot, også kalt Sasquatch som er amerikansk folketro. Tror ikke på det selv. Synes bare det er interessant. Har ikke kommet så langt, for leser litt tregere på engelsk. Men liker den godt så langt. Den er mer morsom enn ekkel i skrivenede stund, så håper den tar en mørkere vending etter hvert.
Jeg leser også Nabovarsel av Unni Lindell. Den er om Snø, som egentlig heter Lydia Winther som er ganske fersk i politiyrket. Hun har en tendens til å følge magefølelsen istedet for å gjøre som andre sier, som ikke faller i god jord med de hun jobber med. Men gjør hun en god jobb? En jente er forsvunnet. Hun har ansvaret for hagen til et nabopar mens de er Australia. Hun kontakter politiet når hun tror noen er inne i huset deres, men blir hun trodd på? Spennende begynnelse, og boka har god driv, men synes ikke det er Lindells beste. Min favoritt av henne er fremdeles: Drømmefangeren.
Tror kanskje jeg blir ferdig med den i helga, men er ikke sikker. Hvis jeg blir ferdig med en av bøkene jeg leser i helga, skal jeg begynne å lese denne boka: Den veldig hemmelige hagen av Karina Yan Glaser. Det er bok nummer to om familien Vanderbeeker familien. Tror det er fire bøker til sammen i serien. Jeg har de tre første og tror ikke den siste er kommet ut på norsk ennå? Den er om barna i familien som prøver å lage en magisk hage for å glede noen, men blir det så enkelt som de tror?
Jeg skal også lese videre iThe Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Jeg liker den fremdeles delvis, men kjenner jeg har lest i den så lenge nå, at jeg begynner å bli litt lei av den på grunn av det. Blir nok ikke ferdig med den i helga, for leser ikke så veldig fort, men forehåpentligvis i neste uke. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger.
Siden sist helg, har det også blitt litt fargelegging:
(Er ferdig med dette motivet)
