20. oktober 2021

Gabriel Fjell 1: Vargtimen av Geir Tangen - god og deprimerende start på en ny krimserie

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse

     Gabriel ristet på hodet.

    - Det er tydeligvis lagt ned. Ingen aktivitet siden søndag.

Brukernavnene og passordene virker ikke lenger. Den som

står bak denne jævelskapen, begynner tydeligvis å få kalde

føtter.


Tangen har utgitt bøker før, og tidligere i år utga han første bok i en ny krimserie.

Spørsmålet er bare: Trenger man flere krimserier, når det produserer både norske og oversatte krimserier i fleng? Svaret er ja. Selv om krim kan til tider være veldig likt på mange måter, er det en eller annen gang noen som skiller seg ut med fortellerstemme, og visse elementer. Av og til føler seg foret opp av krim. Samtidig er det ofte en sjanger man vender tilbake til. Sånn er det i hvert fall med meg.

Krim er ikke bare vås
Derfor er det kjekt med nye stemmer i krimserier som kan friske opp krimverdenen. Vargtimen er på ingen måte original, men det skal jo mye til i vår moderne tid, dog den er svært akutell og tar opp et alvorlig tema. Dette er en bok som hadde vært interessant å diskutere om, eller bruke i en skoleoppgave, siden den tar for seg sårbare tenåringer. Krim er ikke bare vås som kanskje mange tror.

Selve boka er om politioverbetjent Gabriel Fjell som får mange utfordringer fremover, både på jobb og privat. Han er en mann i trettiårene, og muligens litt ung for jobben? Han er også i et forhold som er temmelig ferskt. Han og Makena går godt overens. De bor ikke sammen ennå. Makena bor for seg selv, mens Gabriel bor sammen med faren. Faren hans bor i underetasjen, og Gabriel har mye ansvar for ham siden faren sliter med alvorlig angst. Deres familie bærer på en tung fortid. Gabriels søster begikk selvmord for mange år siden, men det tærer fremdeles på foreldrene hans og ham selv. Det er en smerte og et savn som aldri forsvinner. Det blir ikke lettere for Gabriel da han kommer over en spesiell og sårbar sak. 

Dyster og krevende sak
En kvinne som skal ha gått en avides tur i mørket og kommer over et lik. Det virker som jenta som blir funnet, har tatt sitt eget liv. Men da flere ungdommer i nærområdet dør, blir Gabriel Fjell satt på saken. Men er han i stand til det, da han har opplevd selvmord i familien selv? Det er litt morsomt at Gabriels mor kaller indre demoner for gamle husnisser, da han er hjemme hos henne. Hun viser at hun er en smule bekymret for ham angående saken han jobber med. Foreldre skal jo som kjent beykmre seg for sine barn, selv når de er voksne.

Etter hvert som etterforskningen pågår, finner de ut at ungdommene driver med et nettspill som heter Blue Whale Challenge. Gjennom noen små utfordringer de får underveis, skal de psyke seg opp til det siste steget, som er selvmord. Er nettspillet på en nettside eller gjennom en app, og hvem er det som gir ungdommene disse tullete utfrodringene, og hvor langt er de sårbare ungdommene villige til å gå? Noe alvorlig skjer og Kripos blir innlandet, men er det for sent? Hvor mange ungdommer er nødt til å bli skadet, eller eventuelt miste livet, før de nøster opp saken?

Temmelig dystert med en slik challenge, kan man si. Men det er skrevet på en troverdig måte. Man undrer seg på hva slags mennesker som melder seg på en slik challenge og hva som kan ha gått så galt, at de er villige til å såre seg selv og sine nærmeste. 

Flere spennende aspekter i boka
Samtidig følger man en annen handling, litt lenger tilbake i tid. Den er om en familie som består av mor, far, datter og to sønner. Faren i familien føler seg utenfor i sin egen familie siden mor og datter er så sammensveiset. Grunnen er at det er bare han som ser at deres egen datter er svært manipulerende og fryser ham ut med vilje, men han føler seg helt alene i det hele.

Har disse to handlingene noe til felles, noe med hverandre å gjøre?

Personlig likte jeg best å lese om faren som blir utfryst og på en måte hånet av sin egen datter, bedre enn nåtid delen. Syntes den handlingen hadde mer atmosfære og var noe småuhyggelig. Så hadde ikke hatt noe i mot at den delen fikk en større plass.

Vargtimen er en svært dyster krimbok, både når det gjelder tema og handling, men overraskende nok har den også sine morsomheter. Tangen kommer med en del humor i alt det svarte. Det gir en fin balanse i det hele. 

Gabriel Fjell er  som nevnt i trettiårene, hvis jeg ikke er helt på bærtur. Tilgi meg hvis jeg husker feil. Men det var på en måte morsomt å lese om ham, for det føltes ikke som om jeg leste om noen fra min egen målgruppe. Det føltes mer ut som jeg leste noen som var minst tjue år eldre. Om det er er på grunn av jobben som sliter på ham, eller tanken på søsteren hans, eller ansvaret for sin egen far, vites ikke. Men han føltes langt eldre.

Nok jatting fra meg. Det jeg prøver å si er at, til tross for at boka har sine svakheter som i fleste krimbøker, har den en engasjerende og akutelt tema. Likte også godt at black metal miljø ble nevnt i boka, noe jeg er svært interessert i. Det gjorde Vargtimen hakket mer fengslende.

Fremdeles usikker på hvor godt jeg liker Gabriel Fjell, men leser mer enn gjerne neste bok for å finne det ut.


(Bakpå):


                         VARGTIMEN

er første bok i en ny krimserie fra Haugesund med

overbetjent Gabriel Fjell og Kripos-etterforsker

Aida Ibrahim i hovedrollene.


En fjorten år gammel jente blir funnet hengt i skogen.

Snart blir det klarlt at hun har deltatt i et nettspill som er

i ferd med å spre seg blant ungdomer i byen. Et spill

der den endelige utfordringen er å ta sitt eget liv.


Som fersk etterforskningsleder står politioverbetjent

Gabriel Fjell overfor et skremmende scenario. Han må

finne den som står bak spillet, og enda viktigere: hindre

flere ungdommer i å avslutte sitt eget liv. Men hvordan 

kan han stanse en gjerningsperson som ikke finnes?

Og hvordan stoppe et ungt menneske som ønsker å

skade seg selv?


Originaltittel: Vargtimen
Forfatter(e): Geir Tangen
Sjanger:
Krim
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
381
Forlag:
Gyldendal
Utgitt:
2021
Min utgave:
2021 (Innbundet)
Lest:
10.10. - 17.10. 2021
Kilde:
Anmeldereksemplar
Plot
:
5 Mystisk, mørkt og tar opp et viktig tema.
Tittel
: 5 Nesten poetisk og dystert. En av grunnene til at jeg ville lese boka.
Omslag: 4
Deprimerende, men samtidig noe magnetisk. Man vil undersøke boka nærmere, og liker fargekombinasjonen veldig godt.
Baksidetekst: 5 Trenger man flere krimserier? Svaret er nok ja. Det er en oppbrukt sjanger, men likevel kommer det noe som frister, som med denne baksideteksten.
Skrivemåte: 5 En del humor i alt det mørke og groteske som skjer i nærmiljøet til Gabriel Fjell.
Favorittkarakter: Rashid Suleiman. En karakter som ikke tror på alt som blir sagt, og er mer på vakt.
Persongalleri: 4 Ikke alle fascinerte, men de fleste. Den kjedeligste delen var nok å lese om Gabriel og Makena som jeg ikke brydde meg noe særlig om.
Slutten: 3
Litt enkelt å gjette seg frem til, men det ødelegger ikke resten av boka.
Høydepunkt: Lettlest, engasjerende, aktuelt tema, og alltid noen interessante vendinger man vil følge videre med på.
Lavpunkt: En del pludring mellom Gabriel og Makena, men heldigvis ikke altfor mye, og den familien med den manipulerende jenta, kunne gjerne fått mer plass.
Terningkast: 5
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

6 kommentarer:

  1. Så artig at du likte denne så bra. Jeg også likte den veldig godt. Satt i meg en stund denne her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant? Ser at boka har fått både positive og negative anmeldelser, men mest positive. =) Liker mørke krimbøker. Jo mørkere og dystrere de er, jo bedre er de. Likte også temaet veldig godt, så skjønner at den sitter i.

      Slett
  2. Jeg har ikke lest noe av Geir Tangen. Har Maestro liggende, men har aldri fått startet med boken. Har du lest den?
    Koser du deg med regnet? Eller har dere fått snø?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg leste Maestro for en god del år siden, men skrev ikke om den. Det var et eller to år jeg skrev svært lite, for det var en periode jeg var lei av blogging. Men nå prøver jeg å skrive om alle bøkene jeg leser. Maestro er helt klart verdt å lese.

      I min del av Trøndelag har det plaskregnet i over en uke og håper det fortsetter. Trenger ikke snø før jul, så den har heldigvis ikke kommet ennå. Husker for noen år siden da vinteren allerede kom i oktober og hoppet over høsten. DET var skuffende. =)

      Det er vel vått i Oslo også, tenker jeg?

      Slett
    2. Da skal jeg lese Maestro :)

      Her er det deilig høst. Det var snø en morgen, men nå er det bart og passe kjølig. Elsker det :)

      Jeg beunderer ditt engasjement for å skrive om alle bøkene du leser.

      Slett
    3. Sett i gang. =)

      Her har det heldigvis ikke vært snurten av snø, men er vel spørsmål om tid. Det har ært typisk plaskvær og kraftige vindkast, men klager ikke. Det er jo Halloween vær.

      Engasjement og engasjement, fru blom. Men prøver i det minste. Er ikke de som får til å skrive om dem med en eneste gang. Må tenke litt på bøkene, også. =)

      Slett