6. juni 2021

Emma Sköld 6: Syndebukken av Sofie Sarenbrant - seig og uengasjerende krim

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

ET SKOAVTRYKK I trappen fremtrer i en viss vinkel, og 

Nyllet tar et skritt til side for ikke å ødelegge noen spor.

    "Se opp på høyresiden der," sier han til Krille og peker

mot avtrykket. "Det kan være gjerningsmannen som har

gått der."


Sofie Sarenbrant var inntil i år en ukjent forfatter for meg, noe som er rart, siden jeg har lest en del svensk krim oppgjennom årene, men det navnet har gått meg hus forbi.

Kan fint leses som frittstående bok
Men etter å ha lest denne boka, syntes jeg at det ikke gjorde noe. Syndebukken er bok nummer seks i serien om Emma Sköld. Selv om jeg ikke hadde lest de andre bøkene i serien, gjorde det ikke noe, for man får bakgrunnshistorie og man faller ikke av handlingen. Denne kan fint leses som frittstående, men det spørs jo hvor kresen man er som leser, selvfølgelig. Når det gjelder krimserier, er jeg ikke så nøye på rekkefølgen, for det er enkelt å henge med uansett.

Denne gang føler Emma Sköld at noen er ute etter henne personlig, eller er det bare innbilning? I strøket hun befinner seg i, skjer det et innbrudd og en tenåringsgutt blir funnet død. Familien til den døde gutten, hyrer noen til å vaske huset jevnlig, og det er rengjøringsdamen som finner ham. Flere ting skjer som gjør at Emma Sköld føler seg truet, men velger ikke å si så mye om det til foreldrene hennes. Både jobblivet og privatlivet hennes er noe vanskelig for tiden. Hun og en av dem hun jobber med, går gjennom en vanskelig periode, og det skaper litt samarbeidsproblemer. Det bor også en liten MacGyver i henne. Hun vil gjerne løse ting alene og gjøre ting på sin egen måte. Følge instinktene sine. Og hvem er kvinnen som blir funnet i vannet helt tilfeldig?

Et oppbrukt elment i krimsjangeren
Dette høres kanskje ut som en hverdagskrim, og det er det også. Det er ikke for oss som liker mer hardbarket krim. Handlingen går rolig for seg, det er en del drama og intriger som blandes mellom jobb og privatliv, noe man har lest mange ganger om før, og de kriminelle sakene var heller ikke spesielt engasjerende å lese om

Det som derimot var småspennende og bedre å lese om, var om Sebastian og hans forhold til sin egen legning. Kunne ha tenkt meg at det fikk en større rolle i boka. En annen ting var også dagbokinnleggene. Ofte liker jeg ikke dagbokinnlegg, men syntes de innleggene spritet opp boka litt. Det var lett å finne ut hvem som sto bak de innleggene, men det var måten de var skrevet på, som var fascinerende. 

Sarenbrant gjør også en moderne vri med å bruke nettforum i handlingen. Om brukere som oppdaterer og diskuterer om det som skjer i lokalsamfunnet. Noe som sikkert er vanlig for noen i dagens samfunn, men måten det er gjort på i boka, er ikke helt troverdig, og føles noe malplassert. Det dreper på en måte spenningen som kunne ha vært der. 

Syndebukken var en bok jeg gjerne ville like, for den har et kult cover, det er alltid kjekt å bli kjent med forskjellige krimforfattere og  svensk krim er ofte lovende, men dette ble for tamt i lengden, og for opplagt. Siden jeg har fått de to første bøkene om Emma Sköld som sommergave fra Cappelen Damm, skal jeg gi både Emma Sköld og Sofie Sarenbrant en sjanse til. Synes det blir for dumt og for tynt grunnlag å gi opp en forfatter kun etter en bok. Forfattere har sine oppturer og nedturer de også.


(Bakpå):

 

HVOR GODT KJENNER DU EGENTLIG BARNET DITT?

 

EM REKKE INNBRUDD rammer den ellers fredelige stockholms-

forstanden Bromma, og tyvens metoder blir mer og mer brutale.

Da en tenåringsgutt blir funnet drept, settes Emma Sköld på

saken. Mistanekn rettest først mot familiens vaskehjelp som

fant offeret. Saken tilspisses da et nettforum begynner å spre

hatefulle ytringer om henne og utenlandske arbeidere. Men når

flere personer ør, må Emma ta saken i egne hender - og setter

seg selv og andre i livsfare.


Syndebukken er en sart og fengslende samtidskrim om løgner,

hevn ogdysfunksjonelle familier. En fristtående oppfølger om den

populære etterforskeren Emma Sköld


"Treffende beskrivelse av et klassesamfunn der velstående voksne

ikke er sine barn, mens fattige huhjeler vasker tomme hus."

Dagens Nyheter


"Utrolig spennende. Kunne ikke legge boken fra meg."

TV4 Nyhetsmorgen


Originaltittel: Syndabocken
Norsk tittel: Syndebukken
Forfatter: Sofie Sarenbrant
Sjanger:
Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider:
362
Forlag: Bookmark förlag
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 23.05. - 30.05. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 3 Noen spennende aspekter, men det blir vel langdrygt og lite som skjer i det hele tatt.
Omslag: 4 Stemningsfullt, herlige fargekombinasjoner og man blir nysgjerrig på boka.
Baksidetekst: 3 Heldigvis ikke for lang og heller ikke for fortellende. Man får lyst til å lese boka og høres ut som bra, svensk krim.
Skrivemåte: 2 Veldig tungt og lite fremdriv. Synes også blandingen av privatliv og jobb også er noe oppbrukt og lite interessant.
Favorittkarakter: Nyllet. Han kan være ufrivillig morsom noen ganger.
Persongalleri: 3 De blir noe skyggeaktige, og det er lett å gjette seg frem til hvem som er den skyldige. Savnet mer liv i de fleste karakterene.
Slutten: 2 Som forventet. En noe creepy slutt, men heller ikke overraskende.
Høydepunkt: Lettlest, noen spennende aspekter og relasjoner.
Lavpunkt: Det blir for gjennomsiktig, deler av avslutningen noe komisk og man blir ikke helt engasjert.
Terningkast: 2
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

2 kommentarer:

  1. Krille og Nyllet ... Trodde først jeg leste utdrag fra en barnebok ... :)

    Kjedelig med kjedelig krim. Vi vil at krimbøker skal være spenennde overraskende !!!

    Ønsker deg en leseuke med gode leseopplevelser :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det jeg har merket meg i krimbøker, enten det er norsk, svensk osv, blir det brukt enten rare eller svært tunge navn. Sjeldent det blir brukt helt vanlige, hverdagslige navn.=)

      Tusen takk og i lige måde. Liker bøkene jeg leser i nå, så det ser bra ut.

      Slett