16. februar 2021

Ta meg tilbake av B.A. Paris - langdrygt og ikke spesielt overbevisende


     En ny e-post kommer. Jeg regner med at hun skal for-

telle når vi kan møtets, og åpner den.

    JEG GÅR MED RINGEN DIN, FINN


B.A. Paris er mest kjent for sin debutbok Bak lukkede dører som ble utgitt i 2016, og er en av bøkene som var med i voldelig thrillere bølgen, som ble mer og mer populært med årene. Jeg liker noen av dem, men føler de blir for åpenbare og synes at Bak lukkede dører ble for platt og gjennomsiktig.

B.A. Paris er for meg som Ruth Ware. De er ingen favoritter, men noen ganger trenger man lett underholding.

Ta meg tilbake er B.A. Paris tredje bok som ble utgitt på norsk i fjor, og bøkene hennes er stort sett godt synlige. De får også svært blandede tilbakemeldinger.

Å leve i uvisshet
Denne thrilleren er om Finn og Layla som er på vei hjem til England etter en liten kjøretur i Frankrike. Men på vei hjem må Finn ta et lite stopp for å gjøre et ærend. På baksideteksten står det at de svinger innom en bensinstasjon, og når Finn kommer tilbake til bilen, er Layla borte. Men i innholdet stopper de innom en rasteplass når Layla forsvinner, og Finn kjører innom nærmeste bensinstasjon for å be om hjelp. Ikke meningen å være pirkete, altså ...

Tolv år senere er Layla fremdeles ikke funnet, og Finn har blitt sammen med søsteren hennes. De er to helt forskjellige personer, men sorg binder folk sammen.  Finn blir mer reservert og holder hemmeligheter for hans daværende partner, Ellen, søsteren, når han får hint og spekulasjoner om at Layla muligens er i live. Er det noen som leker med ham, eller er hun virkelig i live? Og har han fremdeles mer følelser for henne enn Ellen?

Er mannen alltid den skyldige?
Ofte i forsvinningssaker og drapssaker, er det gjerne kjæresten/partneren/ektemannen som gjerne får skylden til det motsatte er bevisst. Er det sånn i denne thrilleren også? I denne boka blir Finn grillet, men slipper han unna? Og hvis han blir frikjent, er det lett for andre å dømme fremdeles. Folk som husker. Til tross for at det er trist når noen forsvinner, fikk jeg ingen medfølelse for Finn. Han virker egoistisk og noe småslu. Han virker også noe småkald mot Ellen av og til. Godt mulig fordi han må leve i uvisshet til hva som skjedde med Layla den natten hun forsvant.

Ta meg tilbake var ingen medrivende psykologisk thriller for min del. Snarere tungtrødd og på grensen til det kjedelige. Boka var heller ikke sjokkerende eller overraskende på noen måte. Det ble som man tenkte det ble. Likte skiftingen av perspektiv, men likevel manglet det dybde i karakterene. De ble ikke helt levende. Syntes heller ikke at selve saken var spesielt original eller avhengighetsskapende. En helt grei tidsfordriv, men ikke noe mer enn det.


(Bakpå):

Finn og Layla er et lykkelig ungt par med hele
fremtiden foran seg. De har vært på bilfereie
i Frankrike og er på vei hjem til England. Det
er midt på natten da Finn må stoppe på en
bensinstasjon, så han lar Layla fortsette å
sove i passasjersetet. Da han kommer tilbake
et par minutter senere, er Lalya borte, hun
blir aldri funnet. Det er slik Finn forteller det
til politiet. Det er sannheten - men ikke hele
sannheten

Tolv år senere har Finn etablert seg på nytt,
med Ellen, Laylas søster. Det var ikke plan-
lagt, de fant hverandre i sorgen. Plutselig blir
han oppring. Noen tror de har sett Layla. Er
det henne? I så fall, hvorfor er hun tilbake?

"En avhengighetsskapende ny stemme i
krimsjangeren."
SOPHIA HANNAH, FORFATTER

"Har akkurat avsluttet denne BRILJANTE
boken ... Intelligent, avhengighetsskapendeæ
og med spennende vendinger ..."
CLAIRE DOUGLAS, FORFATTER

Originaltittel: Bring Me Back
Norsk tittel: Ta meg tilbake
Forfatter: B.A. Paris
Sjanger:
psykologisk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider:
335
Forlag: St. Martin's Press
Norsk forlag: Gyldendal
Utgitt: 2018
Min utgave: 2020 (Pocket)
Lest: 05.08. - 09.08. 2020
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 2 Lite troverdig, forutsigbart og veldig treg handling.
Omslag: 2 Tamt, og smårotete.
Baksidetekst: 3 Man blir nysgjerrig på handlingen og man vil gi forfatteren en sjanse til.
Skrivemåte: 2 Det blir noe tamt over det hele med tanke på at dette er en thriller. Det når ikke opp og man blir ikke revet med.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 3 Noen er spennende å lese om, men de blir fort bleke, og man mister interessen for dem underveis.
Slutten: 2 Ble som forventet. Man blir hverken sjokkert eller tankefull. Man slutter å bry seg om det man leser.
Høydepunkt: Lettlest og uskyldig moro.
Lavpunkt: For forutsigbart og man får ikke noe bånd til karakterene.
Terningkast: 2
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2020


Andre bøker jeg har lest av B.A. Paris:

  Bak lukkede dører


4 kommentarer:

  1. Overraskende mange bøker som blir markedsført som psykologsike thrillere er KJEDELIGE. Argh!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånn har det blitt. Elskede barn er den første psykologiske thrilleren på en god stund, som faktisk er spennende, synes jeg.

      Slett
    2. Regnet med du ville si det, jeg likte Elskede barn veldig godt, spent på å se dine terningkast :)

      Slett
    3. Liker vinklingene og de forskjellige fortellerstemmene. Måten historien er bygget opp på er litt annerledes og har savnet noe som skiller seg litt ut. Så er spent på slutten. =)

      Slett