11. februar 2021

Den fremmede av Harlan Coben - spennende konsept, men ikke Cobens beste


Da Adam hadde fått tilbake følelsene i beina, løp han etter

den fremmede.

    For sent.

    Den fremmede gled inn på passaajersetet i en grå Honda

Accord. Bilen kjørte ut. Adam løp ut for å se nærmere, kan-

skje få et glimt av bilnummeret, men han så bare at den var

fra New Jersey, delstaten han selv bodde i.


I fjor leste jeg to bøker av Harlan Coben. Det var Den fremmede og Datter savnet, og må si jeg likte Datter savnet bedre. 

Coben beskriver ofte sin egen skriveprosessen som en slags, graviditet for han utgir bøker omtrent hver niende måned. Han sliter sannsynligvis ikke med skrivesperre og godt er det. Det er enten hit eller miss med hans bøker. Enten er de veldig gode, eller meget skuffende. Uansett er det bøker som er veldig lettleste og som man fort lever seg inn i.

Nok en Netflix serie
Den fremmede er en av hans mest kjente bøker siden den er blitt produsert som serie på Netflix. Har ikke sett den selv siden jeg ikke har Netflix. Boka ble første gang utgitt i 2015, og min utgave ble utgitt i fjor, omtrent samme tid som serien var populær, hvis jeg ikke tar feil. Jeg kom over denne i en dagligvarebutikk, og tenkte jeg måtte få den med meg. Ikke bare fordi den er blitt produsert som en serie, men fordi den er av Harlan Coben. Som sagt, ikke alt han har skrevet, har vært like medrivende og godt skrevet, men det meste. Jeg liker spesielt godt sarkasmen hans.

I denne boka er om en helt vanlig amerikansk familie som bor i et pent og trygt strøk, og som lever et vanlig hverdagsliv. Adam Price er gift med kvinnen i sitt liv, Corinne, og sammen har de to sønner. En dag blir han av ukjent og ingen grunn, oppsøkt av en fremmed mann som forteller noe om Adams kone. Han konfronterer så sin kone om det, og senere forsvinner hun. Er hun kidnappet eller har hun forsvunnet av fri vilje? Og hvordan i all verden skal han forklare alt dette til sønnene sine? Samtidig er han bekymret for sin kone som aldri svarer på hans henvendelser, og ikke en gang vet hvor hun er. Han vet heller ikke hvem den fremmede er, eller hva han egentlig er ute etter. Det føles ut som om familien og hans trygge grunnlag går sakte opp i oppløsning. Gjør denne fremmede dette med bare Adam, eller har han andre ofre også? Hvordan skal han bli kvitt ham og finne sin kone?

Er du sikker på hvem det er du bor med?
Dette er en slags hvor godt kjenner du dine nærmeste thriller og bør du egentlig stole på hva fremmde sier? Om mennesker som blir satt på prøve og føle at de på en mister en viktig del av livet sitt. Det verste som kan skje noen, er jo å miste noen av sine nærmeste på grunn av løgner, og føle at alt de har bygget opp sammen, har vært bortkastet. Coben spiller på den frykten veldig godt, og bøkene hans handler ofte om familiebånd.

Forfatteren er vanligvis god på å bygge opp mystikk og undring, men syntes begge deler ble noe fraværende i Den fremmede. Man er engasjert og lurer på om Adam vil få sin vanlige hverdag tilbake igjen, og om man får vite hvem denne fremmede er, eller ikke. Man kjeder seg heller ikke, men savnet noe av Cobens intensitet og kreativitet. En god spenningsbok der og da, men Coben kan være mer utspekulert enn dette.


(Bakpå):

HVA OM ALT DET GODE I LIVET DITT
ER BASERT PÅ EN LØGN?

Han dukker opp som fra intet, kanskje i en bar, på en parkeringsplass, i en dagligvarebutikk. Ingen vet hvem han er. Ingen vet hva han vil. Men det han vet, kan ingen nekte for. Når han hvisker ordene i øret ditt, faller verden i grus.

Adam Price har alt: et vellykket ekteskap, to flotte sønner. Hele den amerikanske drømmen er fullkommen. Men da han møter den fremmede, får han vite redselsfulle hemmeligheter om sin kone Corinne. Da han velger å konfrontere henne, går det perfekte livet deres i oppløsning, det er som om det aldri har eksistert. Men avsløringene kan også få dødelige følger, hvis ikke Adam handler raskt.

"Cobens bøker er en oppvisning i krimfaget."
Stavanger Aftenblad

"Dette helstøpte marerittet av en bok er blant Cobens mest slagkraftige."
Kirkus, starred review

"...fullstendig overbevisende og grøssende god."
Huffington Post

"... ikke bare en fantastisk thriller, men også en utrolig 
effektiv og overbevisende roman."
Providence Journal

"Sømløs historiefortelling i halsbrekkende tempo."
Houston Chronicle 
Originaltittel: The Stranger
Norsk tittel: Den fremmede
Forfatter: Harlan Coben
Sjanger:
psykoligsk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider:
345
Forlag: Dutton
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2015
Min utgave: 2020 (Pocket)
Lest: 21.07. - 28.07. 2020
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 4 Ikke surspennende og heller ikke kjedelig, men et sted midt i mellom. Man er spent på fortsettelsen og hvor mye hovedpersonene tåler.
Omslag: 1 Liker originalcoveret bedre. Kjedelig med omslag med ansikt på, og typisk pent ansikt. Liker heller ikke at postere av Tv-serie og filmer blir klistret på et bokcover. Det er simpelt
Baksidetekst: 4 Grunnen til at jeg ville lese boka. Hadde ikke helt de store forventningene, men den virket litt thrilleraktig.
Skrivemåte: 4 Alltid noe som skjer, menneskelige karakterer, kanskje litt for mye følelser innenfor familien som kan være typisk amerikansk.
Favorittkarakter: Adam. Han har sarkasmen i orden når han trenger den.
Persongalleri: 3 Ikke alle er like troverdig eller interessante å lese om. Coben kan bedre enn dette. Denne gang ble de noe overflatiske.
Slutten: 3 Det blir noe komisk over det hele selv om det ikke er meningen, tror jeg. Ikke noen seriøs avslutning for min del.
Høydepunkt: Veldig lettlest, medrivende tempo, en god del sarkasme og rare vendinger.
Lavpunkt: Det blir noe tamt i lengden som om kraften i historien ebbes ut underveis. 
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2020

8 kommentarer:

  1. Sett de første episodene av serien, men ikke lest boka. Lest Datter savnet (Runaway) og mange andre bøker av Coben. De er lettleste og ofte spennende. Men kanskje noe oppskriftsmessige. Hva gjorde Datter savnet litt bedre?

    SvarSlett
    Svar
    1. Cobens bøker er oppskriftmessige, men likevel klarer han å fornye seg. De fleste forfattere følger en fast mal de har blitt glad i og vet at det fungerer. Synes det er bedre det enn at alle kopierer Gone girl (Flink pike) som jeg synes er oppskrytt, de bare skifter navn på karaktererne, litt av handlingene, men likevel gjort på nesten samme måte. Det er flaut.

      Godt spørsmål. Synes at Datter savnet hadde mer mystikk og bedre dynamikk, og ikke minst, bedre flyt og energi. Syntes også at saken var mer interesssant.

      Hva synes du om episodene du har sett?

      Slett
    2. Helt grei serie, men har det med å falle av når noe annet dukker opp. Så jeg har sett 6 av 8 episoder. Du vet, jeg har ikke ditt "må fullføre" gen :)

      Slett
    3. Haha! Du får sagt det. Høres ut som et mystisk og avansert gen, men du kan gjerne låne det av meg. Hadde vært befriende for en stund. =)

      Slett
    4. Ah! tenk om man kunne byttelåne gener. Der har vi en romanide :)

      Hver måned er det sikkert 10 bøker jeg ikke leser ferdig. Og noen bøker leser jeg kun slutten på :)

      Kar du lyst til å se The Stranger?

      Slett
    5. Ja, ikke sant? Hvor kjekt hadde ikke det vært. Var det noe man ikke likte, kunne man bare byttelåne noen gener for noen dager, og du kan skrive boka, siden du prøver seg som skribent og er hakket gladere i å skrivet enn det jeg er. =)

      Har prøvd å avbryte bøker jeg ikke liker, men den forbanna samvittigheten lar meg ikke gjøre det. Du er heldig sånn som slipper det styret. =)

      Hadde litt lyst til å se serien mens jeg leste boka, men så traileren og den så litt amatøraktig ut og er ikke helt fan når de ikke er så tro mot boka. :/ Ikke meningen å være vanskelig. =)

      Slett
    6. Du er vel ikke vanskelig. Å ha egne meninger er viktig.

      Enig i det med å være trofast mot originalen. Noen ganger funker det med å endre, andre ganger ikke. Som med The Stand som ble et mageplask. Det gjorde vondt å se serien (men som når noen får et mageplask i et basseng det er umulig å se bort)

      Slett
    7. Enig. Man skjønner jo at det er umulig å være 100% tro mot en bok, men liker heller ikke at det blir for store forandringer. Da føles det som en helt annen historie ...

      Haha. Du kommer med noen morsomme sammenligninger. =)

      Slett