5. januar 2021

Månedens Bokanbefaling (desember)

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Devoted av Dean Koontz, er fra egen boksamling

I desember leste jeg disse bøkene:
















Lest i kronologisk rekkefølge:

 

Under samme sol - Gry Strømme

Mye er dårlig, noe er fint - Silje Regine Bråthen

Devoted - Dean Koontz

Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning - Arild Svendsen

Speilmannen - Lars Kepler

Min sønn - Arne Svingen

Hekser og fuglekikkere - Magne Hovden

Tre menn til Vilma - Gudrun Skretting

 

Desember var en så som så lesemåned. Leste mindre bøker enn jeg hadde tenkt å gjøre, og noe  av innholdet var overraskende bra, og noen bøker kom jeg ikke helt overens med.  Og gikk lesingen som planlagt?

I desember måned leste jeg 8 bøker. Jeg leste 3 av 6 planlagte bøker Not good. To andre har jeg begynt på, men som jeg ikke er ferdig med. Jeg ble mer fristet til å lese andre bøker enn jeg egentlig skulle, og slikt skjer jo av og til. Devoted av Dean Koontz begynte jeg med mot slutten av november og fortsatte med den ut i desember. Det samme med Under samme sol av Gry Strømme. Den ble med i månedsskiftet. Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen, Min sønn av Arne Svingen og Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting, var litt tilfeldige valg av bøker og som jeg valgte å skvise inn i den planlagte lesingen.

De planlagte bøkene jeg leste var Speilmannen av ekteparet Lars Kepler,Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen, og Hekser og fuglekikkere av Magne Hovden. De andre skviset jeg litt inn etter hva jeg hadde lyst til å lese der og da.Tusenårsriket av Tonny Gulløv, leser jeg fremdeles og rakk ikke å bli ferdig med innen måneden var over.

Hjertets bakvegg av May Sissel Vadla og Roalds beste historier av Roald Dahl får jeg heller lese i i januar. Den ene, Roald Dahls beste historier blir muligens forflyttet litt senre også.

Som sagt var desember en så som så lesemåned, både når det gjelder antall og innhold. Jeg likte fem av bøkene jeg leste, mens de andre slet jeg litt med. Sånn er det bare. Ikke alle bøker man går overens med. Det er ikke kriminelt.

Og hvilken bok likte jeg best i desember?


Devoted - Dean Koontz

Selv om jeg begynte å lese den i november, teller jeg den med i desemberlesingen siden det var den måneden jeg ble ferdig med den. Er det noen jeg har lest mange bøker av oppgjennom årene er det Stephen King og Dean Koontz. Til tross for at de er favorittforfattere, liker jeg ikke alt de har utgitt. Som Stephen King har Dean Koontz også vært noe vinglete. Enten har det vært svært bra eller så har det gått downhill, men likevel er det noe med bøkene deres som fascinerer. Her viser Koontz at han fortsatt har det i seg, og det hjalp vel med veldig lave forventninger også.
 
Dette er ikke en ren horror, men horror blandet med thriller og litt sci-fi, og det funket bra det. Det er om Megan Bookman som lever med en sorg for hennes mann og Woodys far ikke lenger er i blant dem, og de må leve med sorgen sammen. Woody har autisme og har ikke snakket i hele sitt liv. De kommuniserer uten ord, men innerst inne lengter hun etter å høre stemmen hans. Får hun noen gang høre den? De vet ikke at de befinner seg i fare. En mann legger ut på reise for å treffe henne. En mann hun omgikkes for lang tid tilbake før hun ble gift. Han vil ha henne tilbake for tiden med henne var den eneste gangen han husket seg selv som "glad". Han har store planer for dem, men vil hun egentlig det samme?
 
Langt unna er det en golden retriever som heter Kipp som har mistet eieren sin. Hun døde av sykdom, og han kan kommunisere med andre hunder med telepati, og han kaller kommunikasjonen deres for "the Wire". Han blir overrasket over å høre Woody, for aldri før har han hatt telepatiske evner med et menneske. Han har ingen tilknytning til gutten og aldri møtt hverandre, men skjønner at han må dit for noe alvorlig er i ferd med å skje, men vil han komme tidsnok?
 
Både baksideteksten og historien kan virke barnslig, men det var den heldigvis ikke, og det som er oppsummert er bare halve historien, for boka består av stort persongalleri og det skifter perspektiv hele tiden, og det er vanskelig å kjede seg med denne. Har ikke likt alt av Koontz, men denne boka er en av hans bedre i det siste.
 
En annen bok jeg likte veldig godt, er overraskende nok en ungdomsroman som heter Mye er dårlig, noe er fint av Silje Regine Bråthen. Er ikke helt begeistret for ungdomsromaner for de har en tendens til å være veldig like, men denne skilte seg heldigvis litt ut. Det var befriende å lese en ungdomsroman som ikke handlet om instalove. To mennesker som møter hverandre helt tilfeldig og får varme følelser for hverandre nesten med en gang. Dette er mer om hvordan komme seg gjennom skolegangen og samtidig ha det bra med seg selv. Om Mathilde som opplever depresjon uten å vite hvorfor hun er det. Hun har en bestevenninne og en ekskjæreste som tar vare på henne, selv når hun egentlig ikke vil det, og er hun modig nok til å søke den hjelpen for å komme seg gjennom den bobla hun lever i? 

Kan ikke avsløre så mye mer siden det er skrevet en anmeldelse om den tidligere og det er en kort bok. Men dette er en ungdomsroman med en voksnere tone, og den tar opp aktuelle temaer uten å overdramatisere det.
 
Andre bøker jeg likte godt og som jeg kan godt anbefale videre er: Gresset på andre siden: Landet fylt av melk og honning av Arild Svendsen, Speilmannen av Lars Kepler og Min sønn av Arne Svingen.

Kommer ikke til å skrive lange sammendrag om de neste bøkene, så ikke innlegget blir så veldig langt.

Gresset på ande siden: En spennende roman om en annen tid, så langt tilbake som til 1800-tallet. Om unge Josef som drømmer om å dra til Amerika, siden det er så få jobber i Norge der han bor. En bok om familietragedie, kjærlighetssorg, drømmer og selvstendighet.
 
Speilmannen: Noe langdryg, men generelt en god krim. En liten blanding av Jeepers Creepers og Wrong Turn, ikke selve historien, men noen av elementene. Noen jenter blir holdt fanget hos noen som heter Caesar. Hvis de ikke oppfører seg, blir det straffet på en grusom måte. Blir de noen gang funnet og sluppet fri? En mørk og brutal krimbok, men ikke sjokkerende hvis man har sett en del horror filmer og slashere tidligere, men den holder på spenningen.
 
Min sønn: En fin bok å få med seg om mor og sønn forhold. De sier ikke så mye til hverandre eller forteller så mye, men de har et spesielt bånd og stiller opp for hverandre, selv om de småkrangler litt. Noe forutsigbar, men en fin og realistisk mordgåte likevel. Dette er også en del av en serie som er basert på De ti bud, men som kan leses frittstående hvor forskjellige forfattere bidrar.

Under samme sol: Slet litt med å komme meg gjennom denne, da dette var en svært gjentakende roman, både når det gjaldt samtaler og handling. Den er om en forfatter som har levd med skyld i mange år. Søsteren hans druknet og siden han var involvert da hendelsen skjedde, føler han skyld. Vi blir også kjent med April og Rebecca som har et anstrengt datter og mor forhold. April synes at moren hennes er mer opptatt av jobb enn familie, men vil hun tørre å si i fra? Og har disse tre personene noe til felles?

Hekser og fuglekikkere: Roman blandet med humor. Har ikke lest noe av forfatteren før. Likte noen av hendelsene, men det ble for mye Love Actually for meg, måten ting ble gjort på og noen av hendelsene. Om en gruppe med mennesker som drar til Vardø for å lære seg mer om høsting av energi, og en annen gruppe mennesker ankommer samme sted for å observere en sjelden fugl. Det kunne ha blitt en morsom bok, og noen morsomme partier var det, men opplevde boka noe langdryg og tungtrødd i lengden.

Tre menn til Vilma: Hadde litt samme problem med denne som med boka Hekser og fuglekikkere. Humoren er ikke helt min stil og det blir for forutsigbart og monotont. Den tar opp temaet ensomhet og om Vilma som er stort sett for seg selv. Hun får vite at faren hennes er død, men han har etterlatt seg mange brev til henne, men kommer hun til å lese brev fra noen hun aldri har kjent, selv om det var hennes far? Som nevnt, ikke helt min type humor, likte noen deler av historien og noen av karakterene, men gikk ikke overens med fortellerstemmen.

Desember var ikke helt den store lesemåneden, innholdsmessig eller antall, men likte i hvert fall noen få veldig godt, men håper at januar byr på bedre bøker.
 
Ryggperspektiv av bøkene:
 

3 kommentarer:

  1. Ble ikke overrasket over at Devoted ble din desemberfavoritt :)
    Håper han og King fortsetter å skrive spennende bøker

    SvarSlett
    Svar
    1. Ingen tvil. =) Liker ikke alt av Koontz og ikke alt av King heller, men det er godt å se at de noen ganger fremdeles leverer, og kan sakene sine. =)

      Slett