5. juni 2019

Tiden er en morder av Michel Bussi - lettlest thriller som både fascinerer og irriterer


    - Du må dra og snakke med ham.
    Clotilde stirret uforstående på ham.
    - Han bor i Calenzana. Han snakket mye om ulykken før han gikk av. Han fortsatte å etterforske saken i år etter år. Det er viktig, du må snakke med ham. Cesareu er en bra mann. Han er mye smartere enn de fleste rundt her tror. Og apropos ulykken ... hvordan skal jeg si det ...
    Sommerfuglen slo et siste vingeslag før den fløy av sted.
    - Han har en teori.

Spøkelser fra fortiden ...

Korsika, 2016: Clotilde drar tilbake til gamle trakter etter 27 års fravær. Sammen med sin mann og tenåringsdatter drar hun til ulykkesstedet som skjedde for nettopp 27 år siden. Da Clodilte var femten år gammel, mistet hun broren og begge foreldrene i en stygg bilulykke hun selv var med i. Hun er heldig som overlever, men må dessverre bære på mange byrder senere i livet.

Vonde minner og mystiske hendelser
Under oppholdet, selv om stedet vekker vonde minner og savn, prøver Clotilde å hygge seg der sammen med familien for å se kjente og kjære slektninger. Men det er alt annet enn lett. Hun og ektemannen Franck krangler mye om smått og stort, og Clotilde føler at avstanden mellom henne og datteren blir stadig større. Ting blir ikke bedre da hun får et brev av noen som visstnok skal være moren hennes. Hvordan er det mulig når hun selv var med i bilulykken, og så at foreldrene hennes døde?

Michel Bussi har kanskje ikke fått like mye oppmerksomhet som noen andre franske forfattere har fått i det siste, blant annet Pierre Lemaitre og Bernard Minier. Han har nok levd litt i skyggen av dem. Tiden er en morder er ikke den beste thrilleren jeg har lest, men den er stødig, har et stort persongalleri, og tar mange vendinger.Ved siden av å være forfatter, er Michel Bussi også kjent for å være politisk kommentator, noe som vises godt i boka, fordi han kan mye om eiendomsutvikling og historie. Han virker å være flink til å sette seg inn i saker og ting, og har god oversikt når det gjelder det meste.

Venner og fiender
Dette er en stor bok på nesten fem hundre sider og det merkes nesten ikke da sidene går omtrent av seg selv. Boka består også av et stort persongalleri, og man rekker å bli godt kjent med de fleste. Her er det venner og fiender i fleng, som har sin skjulte agenda om det ene og det andre. Det er ikke alle man liker så veldig godt, og det er et tegn på når en forfatter er god på karakterbeskrivelser.Det er kjedelig å lese bøker med pappfigurer i og som man ikke får noen forhold til, hverken på godt eller vondt. Da blir man bare likegyldig både til konseptet og persongalleriet. Det er jo ikke noe stas.

Det eneste som legger en demper på denne thrilleren er denne Clotilde som er hovedpersonen. Hun kan til tider bli veldig slitsom. Jeg likte den yngre versjonen av henne bedre enn den eldre, for når det gjelder den eldre utgaven av seg selv, virker hun noe snobbete og selvskrytende. Hun virker opptatt av å være pen og attraktiv. Alle kan være usikker uansett alder om det ene og det andre. Det er helt menneskelig, men synes hun blir litt hysterisk og for selvopptatt.Vi blir godt kjent med denne Clotilde fordi tiden i boka veksler fra 1989 og 2016. I 1989 er hun femten år. Hun er en slags outsider som kler seg annerledes, og er en drømmer som ofte skriver dagbok. Det er lettere å like den versjonen av henne da hun hadde humor og en sær måte å skrive på. Som voksen er det som om hun mister en del av seg selv. Ikke bare på grunn av bilulykken, men på grunn av mye annet også. Hun viser mange mindre sjarmerende sider av seg selv som voksen enn da hun var femten år gammel. Hun hadde da mer selvironi.

Det kuleste i hele boka er Cassanu. Han er muligens gammel, men fremdeles kvikk i oppfatningen. Til tross for mye familiedrama, andre hendelser og en skrantet helse, er han fremdeles oppegående og vet litt om alt. Han har alltid et kort i ermet, virker det som. Han er litt i grenseland, og det er lett å bli litt usikker å vite hvilken side han er på, men det gjør ingenting da dette er en fargerik og morsom karakter å lese om.

Tiden er en morder er en lettlest thriller som både fascinerer, engasjerer og irriterer. Den har litt av alt, og den passer ypperlig hvis man vil ha lett underholdning med tempo.

Bakpå:

"Michel Bussi [kan] fort bli neste store suksess.
- ASBJØRN SLETTEMARK, A-MAGASINET

Den 42 år gamle advokaten Clotilde tilbringer sommerferien i Korsika sammen med sin man og tenåringsdatter. Det er første gang hun er tilbake etter at foreldrene og broren omkom i en bilulykke 27 år tidligere. En dag får hun et brev, et brev som er undertegnet av moren. Men moren er da død?

Kan det være Clotilde ikke kjenner sannheten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen?


  • En av Frankrikes mestselgende forfattere
  • Bøkene hans har solgt mer enn 5 millioner eksemplarer og er oversatt til 35 språk
  • Etter styrten vant Gullkulen 2016
  • Intrikate krimgåter for dem som liker å vri hjernen
TIDEN ER EN MORDER
UTKOMMER FEBRUAR

Originaltittel: Le temps est assassin
Norsk tittel: Tiden er en morder
Forfatter(e): Michel Bussi
Sjanger: thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider:
489
Forlag: Presses de la Cité
Norsk forlag: Bazar/Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Min utgave: 2019 (Pocket)
Lest: 18.05. - 25.05. 2019
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 4 Stødig thriller hvor sidene går nesten av seg selv. Men synes hovedpersonen er litt slitsom i lengden.
Tittel: 4 Har en del undertoner i seg, og det har jeg sansen for.
Omslag: 5 Grunnen til at jeg fikk lyst til å lese boka. Enkel og samtidig blir man fascinert.
Baksidetekst: 4 Akkurat som omslaget vekket den oppmerksomhet og konseptet virker spennende.
Skrivemåte: 4 Stødig, stort persongalleri man blir godt kjent med, og alltid noe som skjer. Boka har også en fin og flytende tempo.
Favorittkarakter: Cassanu. Han er kanskje gammel, men spennende å lese om og han er en hard nøtt.
Slutten: 3 Det blir for oppramsende og detaljert for min smak. Kunne godt ha vært kortet ned.
Høydepunkt: Lettlest, og man må bare lese litt til og litt til. Tar mange vendinger, og man blir godt kjent med både stedet og personene i boka.
Lavpunkt: Slutten. Ikke helt min stil og det blir altfor mye oppsummering og slikt på slutten.
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2019

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar