14. november 2018

Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar - fjorårets store snakkis


Jeg mener, det gjør meg egentlig ingenting. Jeg er vant til meg selv, om du skjønner. Jeg har alltid følt meg som et enebarn uansett, selv med Asma og Ayan, for de er liksom ti og elleve år yngre enn meg. Jeg er ikke veldig sosial med folk. Jeg klarer å snakke med dem som snakker til meg, men jeg har liksom aldri vært komfortabel med å snakke til ukjente, rett ut av ingenting. Jeg trenger ikke mange fester eller henge ute her hele tida. Jeg har ikke lyst. Virkelig. Jeg vil mye heller sitte inne og dagdrømme om andre ting, alene. Se fremover hele tida, det er det som fungerer, og glemme sidene.

Å skrive om populære bøker er ikke alltid like lett, spesielt når man ikke er helt fan av den selv.

Tante Ulrikkes vei er en bok som jeg har sett omtrent overalt i svært lang tid. Har sett den ofte på Bokelskere, Goodreads, og på nettsider hvor jeg handler bøker. Det er en av de bøkene man legger merke til overalt, enten man vil det eller ikke.

Skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet
Mon skulle tro at jeg gikk inn for å ikke like bøker som er popuære, men så barnslig er jeg ikke. Blir selvfølgelig mer skeptisk til bøker som får mer oppmerksomhet enn andre, men det betyr ikke at jeg automatisk ikke liker dem av den grunn. Jeg liker å gi dem en sjanse, men det jeg har merket de mange årene jeg har lest og skrevet om bøker, er at jeg har en tendens til å like bøker som stort stett er ukjente bedre, og jeg vet ikke hvorfor. Har selvfølgelig likt noen populære bøker også, men det jeg prøver å si, er at det er ikke ofte.

Denne boka er om to forskjellige gutter som vi blir svært godt kjent med. Disse guttene er Mo og Jamal. De er med i en kartlegging av hverdagen til de unge i Groruddalen. Mo svarer på mail og Jamal spiller det inn muntlig. Mo (forkortelse for Mohammed), er skoleflink uten at han egentlig vet det selv, og har mange muligheter foran seg. Han jobber godt med leksene sine og virker som en rolig type. Jamal er en mer rastløs type som prøver å finne en hvilken som helst jobb etter å ha droppet ut av skolen, men det er ikke lett når man ikke har utdanning.

Populær roman
Dette er en svært høyt elsket roman, noe som er forståelig. Den tar opp viktige temaer fra 2001 til 2006, samme tidsperiode som romanen befinner seg, og blant annet 11. september blir nevnt, samt andre viktige situasjoner. Men boka er ikke bare politisk, men det handler i bunn og grunn om forskjellig oppvekstbakgrunn, og hvordan livet på Stovner i Oslo er. Det er ikke noe med Stovner som er er mer negativt enn andre steder i landet, samme hvilken bakgrunn man har. Det handler om å akseptere hverandre, og gjøre det beste ut av livet.

Selv ome Tante Ulrikkes vei ble utgitt i fjor, dukker den fremdeles opp på diverse boksider på nett. Det virker som om den er kommet for å bli. Bøker er tross alt tidløse. Det er bare at noen bøker legger man mer merke til enn andre, og da får man ofte den følelsen av at det vil det ingen ende ta med den og den boka. Det gjelder også Tante Ulrikkes vei som har fått mye oppmerksomhet, både i fjor og i år. Det virker ikke som om oppmerksomheten til noen bøker aldri legger seg.

Jeg ville svært gjerne like boka, noe jeg også gjør i grunn, men jeg likte den ikke så godt som resten av Tante Ulrikkes vei fansen. Noe som er synd, for det er en veldig fin bok på mange måter. Godt og ekte språk. Det er også en del å kjenne seg igjen i, og den kan godt leses av både ungdom og voksne. Likevel følte jeg en slags "disconnect" fra boka og klarte ikke helt å leve meg inn i den. Det var det som ødela litt for min del, og skjønner ikke helt grunnen til det var. En god bok for all del, men jeg ble dessverre ikke forelsket i den.

Bakpå:

"Det skjer ikke da. Jeg liker ikke skriving. Hvert fall ikke skrive dagbok ass. Det er for kæber, mann. Jeg snakker isteden ass. Men nok, jeg er Jamal. Svarting, muslim fra Stovner, T.U.V., Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid."

"Det er en tradisjon å kalle den førstefødte Mohammed, og Profeten er alle muslimers forbilde, men liksom, de som er sp opptatt av at jeg skal ut herfra og få en fin jobb og alt det der, jeg skjønner ikke hvorfor de ga meg det navnet."

Det er Norge på  2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef.

"Zeshan Shakars debut er både viktig og litterært vellykket.
Romanen treffer som et godt plassert knyttneveslag."
Anne Marethe K. Prinos, Aftenposten

"Zeshan Shakars roman er langt mer kompleks, den er aktuell, samfunnskritisk, og den ser videre utover i verden fra blokkene på Stovner. Boka er helstøpt og velskrevet og det i språk som kler stemmene i romanen og forsterker dem."
Anne Schäffer, Littkritikk.no

"Vekslingen mellom Jamals muntlige, ufilterte monologer og Mos skriftlige skildringer driver handlingen og leseren dypere og dypere inn i blokkene og livene på Stovner.
Yohan Shanmugaratnam, Klassekampen

Originaltittel: Tante Ulrikkes vei
Forfatter(e): Zeshan Shakar
Sjanger: oppvekstroman
Målgruppe:
ungdom, voksen
Antall side
r: 430
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018 (Innbundet) 
Lest: 26.09. - 03.10. 2018
Kilde:
anmeldereksemplar
Plot
:
3 Tar opp mange viktige temaer, men blir likevel ikke like bergtatt som mange andre ble.
Tittel: 3
En tittel som er lett å huske på av en eller annen grunn.
Omslag: 4 Er ikke så glad i rosa, men liker denne barnslige og lekne stilen. Rent og pent.
Baksidetekst: 3 Naturlig og og virker som en tung roman, selv om det ikke er det likevel.
Skrivemåte: 3 For min del følte jeg meg litt vel gammel da jeg leste denne for det dukker opp mange slenguttrykk som man lærer seg etter hvert. Bruker ikke så mye slenguttrykk selv.
Favorittkarakter: Mo. Rolig og avslappet type som jobber hardt uten på en måte å anstrenge seg.
Slutten: 3 En tankefull slutt.
Høydepunkt: Vekslingen på perspektiv mellom disse guttene. Man blir glad i dem på hver sin måte.
Lavpunkt: Fin bok, men den nådde meg ikke helt.
Terningkast: 3

6 kommentarer:

  1. Jeg har lyst til å lese boka, kanskje hvis jeg får tid en eller annen gang hehe. Det spennende å finne ut av hvorfor så mange(bokbloggere og andre) elsker den, mens du ikke lot deg rive helt med. Ønsker deg en fin og mørk høstkveld, Ina :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Hadde vært morsomt om du leste boka for å se hvilken "side" du havner på. =)

      Skulle gjerne ha visst det jeg også. Enten er det noe galt med meg eller så er jeg bare innmari kresen. Ikke godt å si. =) Synes delte meninger er spennende uansett.

      Tusen takk og i lige måde, Mari. Nyter mørketiden for synes det er avslappende og koselig. =)

      Slett
  2. Interessant det du skriver om boken, jeg kjøpte den for en tid tilbake og har tenkt å lese den snart. Blir spennende å se hva jeg synes :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk. Godt å vite at ikke bare jeg er sent ute med å lese den, og jeg også er spent på hva du synes, og håper du leser den snart. =)

      Slett
  3. Det er vel ofte slik at man leser bøker som har fått massiv oppmerksomhet mer kritisk enn andre bøker. Slik er i alle fall jeg skrudd sammen.

    MIN mening om TUV trenger jeg sikkert ikke å informere om, hehe, og er således evig glad for at boken gikk helt til topps i Bokbloggerprisen 2017 :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er ikke mer kritisk til bøker som får mer oppmerksomhet til andre bøker, for er like kritisk til både de som får mye oppmerksomhet og de ukjente. Men har ofte opplevd at jeg ikke er helt på bølgelengde med bestselgere av en eller annen grunn. Da mener jeg ikke alle, men de fleste. =)

      Og har ikke noe i mot delte meninger. Delte meninger er bare spennende. =)

      Slett