Med et klarsyn som fylte henne med skrekk, skjønte hun plutselig hva brevene handlet om - hva som forbandt henne med Anna - og hun visste ikke hva som var verst: historien Anna Kiel ville dele med henne, eller det hun var nødt til å gjøre for å få høre den.
Anne Mette Hancock er det nye stjerneskuddet fra Danmark når det gjelder krim, men skiller boka seg ut?Hva er det hun prøver å fortelle henne?
Journalist Heloise Kaldan blir kontaktet av Anna Kiel. Anna Kiel har vært på rømmen i noen år etter drapet på en advokat. Av en eller annen grunn sender hun brev til Heloise med vagt innhold. Heloise må finne ut hvorfor Anna Kiel tar kontakt med nettopp henne, og hva det er hun prøver å fortelle henne. For å komme til bunns i saken, som ser ut til å ramme hennes eget liv, bestemmer hun seg for å ta saken i egne hender, noe kollegene hennes setter liten pris på ...
Dette er relativt en tung bok å lese. Ikke på grunn av skrivemåten eller at historien går tregt. Den inneholder et tungt og alvorlig tema, nemlig barneovergrep, og heldigvis er det ikke mye om det i boka, men søken etter hevn.
Ny krimserie
Likblomsten er første bok i en planlagt serie om Heloise Kaldan. Det gir et godt førsteinntrykk siden den er svært realistisk skrevet, men synes ikke det gir noen pangstart. Fint at tunge og alvorlige temaer blir tatt opp, likevel syntes jeg ikke at denne saken "fenget" helt. I hvert fall ikke som krimbok, for man har lest lignende bøker og sett lignende filmer før. Liker veldig godt at historien er fortalt på en veldig realistisk måte, og det er gode karakterbeskrivelser, men selve saken var ikke spesielt spennende eller fengende.Er heller ikke spesielt glad i journalister som hovedperson. Synes det ikke er et spennende nok arena. Foretrekker da heller politietterforskere eller detektiver når det gjelder krimsjangeren. Journalister i krimsjangeren synes jeg er vanskelig å ta på alvor, selv om jeg ikke har funnet ut helt hvorfor ... Likte veldig godt kolleagen til Kaldan, Schäfer. Han er den mest levende av dem alle. Sarkastisk så det holder, og kommer med den ene morsomme kommentaren etter den andre. Han i seg selv gjør boka verdt å lese.
Det var også småspennende å lese om Anna Kiel, men følte jeg ikke fikk helt tak på henne. Skjønner raseriet hennes og hvorfor hun gjør det hun gjør, men føler ikke man blir kjent med henne personlig. Hun ble litt for vag, noe som kanskje også er meningen, men hadde tenkt meg en større rolle av henne i boka. Selv om tematikken ikke er den samme, minnet denne boka en smule på Den vakre død av Belinda Bauer som jeg nettopp har lest, hvor en krimreporter blir personlig kontaktet av en morder. Så fikk litt av den samme feelingen fra den boka, selv om storyene er helt ulike.
Småspennende lesestoff, men dessverre ingen høydare. Synes det ble bunn i grunn en typisk krim.
Bakpå:
JOURNALIST HELOISE KALDAN befinner seg midt i et mareritt. En av hennes kilder har blitt tatt i løgn. Det er fullt kaos i avisredaksjonen, som desperat forsøker å rydde opp i skandalen.
Kaos hersker også i Heloises privatliv. Midt oppi det hele mottar hun mystiske brev fra Anna Kiel, som i tre år har vært ettersøkt for drapet på en ung advokat.
Både den egenrådige politimannen Eik Schäfer og Heloise selv begynner å grave i den gamle saken. Så finner det sted enda et drap. Har Anna Kiel slått til igjen, eller er det flere enn én morder? Hvorfor leder alle spor i saken plutselig til Heloise. Er hennes eget liv i fare?
LIKBLOMSTEN er en sterk krim om hevn, rettferdighet og tilgivelse. Dette er først bok i en spennende ny krimserie med Heloise Kaldan som hovedperson.
Originaltittel: Ligblomsten
Norsk tittel: Likblomsten
Forfatter(e): Anne Mette Hancock
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 374
Forlag: Ringhof
Norsk forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 08.07. - 15.07. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 3 Ikke spesielt nyskapende eller spennende, men realitsik og interessant tema som er høyst aktuell.
Omslag: 3 Har sett noen lignende omslag fra fantasysjangeren, så det motivet begynner å bli litt oppbrukt.
Baksidetekst: 3 Virker som et interessant plot.
Skrivemåte: 4 Fin flyt og man blir kjent med de fleste av karakterene. Men det blir forutsigbart, både karakterbeskrivelsene og handling.
Favorittkarakter: Schäfer, for han er morsom å lese om og han har alltid en kommentar på lur.
Slutten: 3 En helt grei slutt. Hverken tankevekkende eller opprørende, men heller mer som forventet.
Høydepunkt: Veldig lettlest til tross for tungt og alvorlig tema
Lavpunkt: Minner meg om mange andre krimbøker jeg har lest, både når det gjelder persongalleri og handling.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar