How long had she been secretly drinking, he wondered. What might have precipitated it, caused her to reach for alcohol as a crutch, as she had done once before? He had no way of knowing. If only he'd been aware, been paying attention, then maybe, just maybe, he could have done something to help her.
Mel stirred a little in his arms. No more than that. Mark moved closer, pressing a soft kiss to her cheek, and then dragging a hand across his face to wipe a salty tear from his own.
En reddende engel?
Det er husbrann hos naboen, og som den helten Mark er, redder han katten til Jade. Siden hun ikke har noe sted å dra til, og Mark og Melissa ser at hun har et god tone med barn, ansetter de henne som barnepike. Jade blir boende hos dem enn så lenge mot at hun ser til deres syv år gamle datter og deres nyfødte. Jade er for god til å være sann, for hun dukker alltid opp når noe skjer. Hun er nesten som en tankeleser, og det gjør det lettere for Mark og Melissa. Ting går på skinner nå som Jade er hos dem. Hun er så fantastisk, at de glemmer å sjekke hennes bakgrunn og referanser. Noe de kanskje burde ha gjort? Ting går fra perfekt til katastrofalt da Melissa blir deprimert, og hun har vært rammet av depresjon tidligere. Hun beskylder Mark for det ene og det andre, og dynamikken i familien forandrer seg sakte, men sikkert til det verre.
Det var på grunn av bakgrunnsteksten jeg ville lese boka og fordi jeg ville ha noe lettlest. Den var veldig lettlest, nesten for lettlest for den har nesten ikke handling i det hele tatt, og persongalleriet var virkelig en tam og oppbrukt gjeng. Kapitlene er svært korte på bare noen få sider og det skifter perspektiv mellom Mark, Jade og Melissa, samt noen andre bikarakterer. Denne boka fikk meg til å tenke på filmenThe Hand That Rocks the Cradle (Hånden som rører vuggen) som ble produsert i 1992. Selve historien var ikke så lik filmen, men karaktertrekkene på enkelte var det, spesielt barnevakten som hadde onde hensikter. Selv liker jegThe Hand That Rocks the Cradle veldig godt fordi den var veldig utspekulert, ondskapsfull og meget spennenende. Mens denne,The Babysitter virket som en blek kopi. Selve skrivemåten var heller ikke spesielt imponerende. Det er mange gjentagelser i historien når det oppstår dødpunkt. Det er ikke stort som skjer. Det er ingen flyt, i hvert fall ingen naturlig flyt.
Sløvt av foreldrene
Litt ironisk at Mark, som selv er detective inspector (DI), ikke klarer å se eller skjønne hva som foregår i sitt eget hjem. Så han er ikke den skarpeste kniven i skuffen, akkurat. Greit at kona kanskje ikke gidder å gjøre en bakgrunnssjekk på Jade, men når ikke en gang Mark, som har en slik jobb, ikke gidder å gjøre det blir man litt oppgitt. Hva slags foreldre er de egentlig? Jada, de er gode og kjærlige foreldre og alt det der, men å la en fullstendig fremmed bo hos dem på ubestemt tid og attpåtil jobbe som barnevakt er litt søkt. Det er ikke nok at en person er grei og sjarmerende, og at hun påstår hun hadde et kurs om barn på college. Er det virkelig nok? Det er litt vagt og dårlig dømmekraft av dem begge, spesielt Mark med tanke på den bransjen han er i. Det blir for dumt.
Skrivestilen var heller ikke så mye å skryte av. Greit at kapitlene er korte for det er det jo som oftest i psykologiske thrillere, men det er ikke helt troverdig at Mark og Melissa er like forelsket i hverandre etter så mange år. Bare legg merket til dette avsnittet;
But then, Mark had been quite into her shirt last night. Melissa smiled quietly, recalling the wicked glint in this chocolate-brown eyes as he told her that imagining her naked beneath it was a serious turn-on, how he'd pinned her to the bed, with not much protestion from her, and worked excruciatingly slowly through each button, finally asking her to keep it on while he made deliciously slow love to her.
Please. Stop. She'd be dragging him upstairs for a repeat performance as soon as he walked through the door at this rate.
Nei takk. Jeg er ikke i mot å lese kioskromaner, for leser noen av dem selv, men denne stemples som en "seriøs" psykologisk thriller, men for min del ble det alt annet enn det. Det opplevdes mer som en parodi av hele sjangeren. Lettlest, det skal den ha, men fort "glemt" og for lite utfordring til en psykologisk thriller å være. Styr unna.
Bakpå:
You trust her with your family.
Would you trust her with your life?
Mark and Melissa Cain are thrilled to have found Jade, a babysitter who is brilliant with their young children. Having seen her own house burn to the ground, Jade needs them as much as they need her. Moving Jade into their family home can only be a good thing, can't it?
As Mark works long hours as a police officer and Melissa struggles with running a business, the family become ever more reliant on their babysitter, who is only too happy to help. And as Melissa begins to slip into depression, it's Jade who is left picking up the pieces.
But Mark soon notices things aren't quite as they seem. Things at home feel wrong, and as Mark begins to investigate their seemingly perfect sitter, what he discovers shocks him to his core. He's met Jade before. And now he suspects he might know what she wants ...
Mark is in a race against time to protect his family. But what will he find as he goes back to his family home?
If you loved The Girl on the Train, Behind Closed Doors and The Sister, you'll love the suspense of The Babysitter. This unputdownable read will have you turning the pages until way after dark.
Originaltittel: The Babysitter
Norsk tittel: ikke på norsk foreløpig
Forfatter(e): Sheryl Browne
Sjanger: psykologisk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 360
Forlag: Bookouture
Norsk forlag: ingen norsk utgivelse ennå
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Pocket)
Lest: 07.06. - 13.06. 2018
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 1 Man skjønner allerede fra første kapittel hvilken retning historien kommer til å ta.
Omslag: 2 Beskrivende, men kjedelig.
Baksidetekst: 3 Det som egentlig var den hele grunnen til at jeg ville lese boka, men likevel for lang og avslørende.
Skrivemåte: 2 Veldig tamt skrevet, mye gjentagelser og platte karakterer.
Favorittkarakter: Ingen dessverre. Liker irriterende alle sammen.
Slutten: 1 En type slutt man bare rister på hodet av. Det blir for dumt og opplagt.
Høydepunkt: Veldig lettlest, korte kapitler og skifting av perspektiv. Noen liker det ikke, men det liker jeg.
Lavpunkt: Altfor forutsigbar, man skjønner historien allerede fra første kapittel, og boka er mer latterlig enn spennende. En parodi på thrillersjangeren, virker det som.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar