Sune våkner tidlig i det lille rekkehuset han alltid har bodd alene i. Han har sjelden gjester, men de som kommer, blir ofte overrasket over det prydelige hjemmet. Ikke nedlesset med ting, aviser, ølbokser og pizzakartonger, slik en del kanskje forestiller seg at det burde se ut hjemme hos en gammel mann som har vært ungkar hele livet. Koselig, ryddig, rent. Ikke engang noen hockeyplakater på veggene eller pokaler i hyllene. Sune har aldri vært spesielt glad i ting. Han har sine planter i vinduene, og i sommerferien har han sine blomster i den smale hagen på baksiden. Resten av tiden har han hockeyen.
Det er virkelig ikke meningen å kalle en bok for slitsom, men noen bøker blir man nesten helt utkjørt av. Her var det mye som skjedde og mange karakterer man blir fort knyttet til. Det var mange karakterer å like, og som man vil bare det beste for. Når boka er over, er man nesten utslitt, fordi det er mye som skjer underveis mens man leser, og man blir så involvert i livet til karakterene i boka.
En by full av tøffinger
Bjørnstad er en liten by i en skog som består av kulde og et sterkt hockeymiljø. Innbyggerne er folk som er veldig sta, stolte og som tåler det meste. De holder ting for seg selv og er noe fåmælte. Det er et folk som tåler et støyt. De fleste innbyggerne har noe med hockeymiljøet å gjøre, både frivillig og ufrivillig. Enten er det juniorer som spiller selv, ellers så har de et familiemedlem som spiller eller jobber for klubben. Det er hockeyen som holder Bjørnstad i live. Jobber man ikke i hockeyklubben, ender de opp i en fabrikk. Det er en by med lite av fremtidsmuligheter. Derfor er det så viktig å holde hockeyklubben i gang. Men noe skjer som gjør at det oppstår en splittelse mellom innbyggerne i byen, og de får det vanskelig med å velge hvem de skal tro på, for de strever med å tro at noe slikt har skjedd. Hvem sin versjon kommer de til å holde med? Vil byen og hockeymiljøet bli som før igjen?
Jeg har nevnt i tidligere innlegg at Bjørnstad minner meg litt om Tv-serien Friday Night Lights (2006 - 2011), som jeg så alle episodene av. I Friday Night Lights er det amerikansk fotball som er i fokus, men i Bjørnstad er det hockey. Til tross for forskjellige sportsgrener, minner miljøet meg om det samme. Mye konflikter som oppstår både på banen og utenfor banen. Offisielle problemer, og problemer som dukker opp internt. Hvor mye man elsker sporten, og hvor mye enkelte ofrer for å oppnå den de vil være, og for å ta vare på sitt rykte. Vennskap som styrkes og som settes på prøve.
Filosoferende skrivemåte
Backman skriver fra mange forskjellige perspektiver istedet for å holde seg til bare en synsvinkel. Jeg foretrekker å lese bøker som blir fortalt fra flere forskjellige perspektiver, og synes ikke det er rotete i det hele tatt. Da har jeg det lettere for å leve meg inn i boka, og få en større mulighet til å bli bedre kjent med persongalleriet. Det gjør personene mer levende og tar større form. Det var også mange karakterer å bli glade i, blant annet Sune, Amat og Maya. Helt forskjellige karakterer, men lune, gode og filosoferende på hver sin måte. De stakk seg sterkest ut i persongalleriet og man blir lett knyttet til dem. Det er mange man føler en stor omsorg for. Jeg liker også hvordan Backman plotter inn filosofiske avbrekk inn i handlingen.
Da jeg først begynte å lese denne boka, trodde jeg dette ville bli en tørr bok med bare sportssnakk, men det var det ikke Dette er en svært menneskelig roman om mennesker som prøver å gjøre det riktige, men av og til skjærer det seg. Man blir kjent med dem på godt og vondt, og boka består av karakterer man ikke glemmer med det første. Bjørnstad er første bok i en planlagt serie, og jeg vil svært gjerne lese neste bok når den kommer ut.
Bakpå:
Et lite sted med store drømmer.
Bjørnstad er en roman om et lite sted med store drømmer. Den handler om unge jenters udødelige vennskap, og om unge gutter som spiller hockey med en hel bygds forventninger hvilende på sine skuldre. Men det handler også om en uoppklart forbrytelse, om hvor raskt et samfunn kan lære seg å lukke øynene og om de forferdelige tingene vi iblant er villige til å gjøre for å oppnå suksess.
Midt i alt dette står Peter, som flytter hjem etter livet som hockeyproff for å bygge opp det lokale laget, og Mira som slites mellom advokatkarrieren og et stille liv i skogen som kone og mor. Dette er en fortelling om idrett og familieliv, og om hvor langt vi er villige til å gå for å beskytte barna våre.
Originaltittel: Bjõrnstad
Norsk tittel: Bjørnstad
Forfatter(e): Fredrik Backman
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen, men passer også godt for ungdom
Antall sider: 426
Forlag: Piratförlaget
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Min utgave: 2017
Lest: 16.07 - 26.07. 2017
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 5 Sterkt plot med sterkt persongalleri.
Tittel: 4 Litt tam tittel, men hva annet kunne man egentlig kalle boka?
Omslag: 5 Vakkert og vemodig på samme tid.
Baksidetekst: 6 Gjorde meg veldig interessert.
Skrivemåte: 5 Filosoferende, tankevekkende og sterkt.
Favorittkarakter: Sune, Amat og Maya. De er helt forskjellige, men gode og man blir mer nysgjerrig på dem.
Slutten: 4 Både skuffet og fornøyd. Vanskelig å forklare uten å røpe noe.
Høydepunkt: At det blir fortalt fra mange forskjellige perspektiver. Det er ikke rotete, og gjorde det hele mer interessant. En historie og bok som gir inntrykk.
Lavpunkt: Noen karakterer blir man kanskje ikke like godt kjent med som andre, men kanskje i neste bok?
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2017
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar