Denne streifingen kunne ikke vare, det visste jeg. Jeg fant meg et fristed i korridoren som førte til biblioteket - den pleide å være tom. Dit søkte jeg tilflukt stadig oftere, til slutt hver dag, uten unntak. I frykt for å bli sett der, alene, mens jeg ventet på at friminuttet skulle ta slutt, passet jeg alltid på å rote i skolevesken når noen kom forbi, late som om jeg lette etter noe der, slik at de skulle tro at jeg var opptatt med et eller annet, og at jeg ikke hadde planer om å bli der lenge.
Vanskelig oppvekst
Han hadde vel sine grunner til å forandre navnet sitt for oppveksten hans var alt annet enn enkel. Hans selvbiografi blir fortalt som en roman, hvor han beskriver hvor annerledes han var i forhold til de andre han vokste opp med. Han ble oppfattet som mer feminin enn andre og ble derfor sett på som "det svakeste ledd". På skolen ble han kraftig mobbet og hjemme skjemtes foreldrene over ham. De beskriver han som en annen når de snakker om ham med andre. De vil ikke innrømme for hverandre eller seg selv at sønnen deres er annerledes. Foreldrene hans er begge i jobb, men de tjener ikke all verdens og må ofte berge seg med det de har. Likevel holder Eddy hodet høyt hevet til tross for all motgang, fordi han vil ike at andre skal se ham "svak". En dag gjør han et opprør mot foreldrene og drar på flukt.
Dette er en bok som har vekket mye oppsikt, spesielt i hjemlandet hans Frankrike siden oppveksten hans har vært ekstremt vanskelig på mange måter, og måten han beskriver fattigdommen på. Han er en fyr med mye guts også med tanke på at han har skrevet bok om sine opplevelser. Samtidig lar han være å tenke på hva andre mener om det. Til tross for at han er en modig fyr som virker svært uredd, og dette er en sterk bok var det noe med fortellermåten som ikke rørte helt, fordi selvbiografien ble opplevd ofte underveis mer som oppramsende enn fortellende. Fortelleren grep ikke nok tak og utfordret ikke like mye som forventet. Man klarer ikke helt å føle det som står der. Det er ikke noe i følelsesregisteret som beveger på seg mens man leser. Noe som er synd med tanke på alvoret i innholdet.
Å stå opp for seg selv
Dog er det noe befriende å lese om noen som står opp for seg selv, gjør det som føles rett uten å tenke på hva andre måtte mene om det. Å vite hvem man er og hva man vil er ofte ikke enkelt og da er det bra at de som vet hvem de er og vet hva de vil med livet, gjør noe med det og viser hvem de er. Mange er jo en smule redd for å bli dømt av andre av en eller annen grunn, men av og til må man bare slutte å bry seg om det, og Farvel til Eddy Bellegueule er et godt eksempel på det. Man trenger selvfølgelig ikke å gå så langt som å bytte navn, men det er sunt å gi blaffen i hva andre tenker om seg selv og være seg selv uansett.
Det er ikke lett å skrive om en slik bok med tanke på alt det foratteren har opplevd, og det forfatteren er god på er beskrivelsene av hvor nedlatende folk rundt ham var og hva han følte da han var svært ung. Det er både realistisk og lett å forestille seg. Men utover boka mister innholdet det preget, å beholde tyngden og holde leseren fast. For den delen ble fortalt fortellende og ikke oppramsende, som resten av boka føltes. Vanskelig å forklare dette, men den første delen om de yngre årene ble fortalt med dybde, mens resten føltes oppramsende og ikke like personlig til tross for at det er det. Det er bare det at den dybden fra tidligere i innholdet manglet. Den forsvinner underveis. Denne boka får meg til å tenke på filmen Billy Elliot siden han og Eddy er noe like. Jeg har sett filmen og den var på en måte mer opprørende og hadde mer råskap i seg. Den krøp mer under huden, det var det jeg savnet i Farvel til Eddy Bellegueule. Billy Elliot og Eddy er både like og ulike, men de er begge ikke redd for å gjøre et opprør og vise verden hva de står for.
Farvel til Eddy Bellegueule er er en ærlig liten bok på bare 173 sider, men det er mye som skjer på de få sidene, altså. Selv om boka ikke traff meg helt i hjerterota, i forhold til mange andre,er dette likevel en god bok. Det hadde heller ikke skadet om den hadde vært enda mer provoserende. Det er tålelig fordi boka er for tynn til å bli ordentlig provosert og ekstra godt kjent med både Eddy og familietilværelsen. Man vil jo bare vite mer om Eddy og alt etter å ha lest boka.
Bakpå:
"Jeg løp av gårde. Rakk akkurat å høre moren min si: Hva er det den gærningen holder på med?
Jeg ville ikke være hos dem, jeg nektet å dele dette øyebliket med dem. Jeg var allerede langt borte, jeg tilhørte ikke deres verden lenger, det sto det i brevet. Jeg gikk ut i åkrene, gikk store deler av natten. Den kjølige nordfranske luften, grusveiene, lukten av raps, som var veldig sterk på denne tiden av året.
Hele natten brukte jeg på å forberede mitt nye liv, langt herfra."
Egentlig er Eddy Bellegueules opprør mot foreldre, fattigdom og en sosial bakgrunn med vold og rasisme, bare det andre trinn i en ung gutts dramatiske liv. For før han klarer å gjøre opprør mot den verden han vokser opp i, er det denne verdenen som står opp mot Eddy. Svært tidlig opplever han både forakt og alvorlig mobbing fra sine egne.
Valget er enkelt da muligheten til slutt byr seg. Flukt. Dette er en annerledes klassereise, men det kunne vært historien til så mange andre unge som føler at verden de lever i, er altfor trang.
"Eddy er fanget mellom et sterk ønske om å høre til og nødvendigheten av å forråde."
VICTOR POUCHET, MAGASINE LITTÉRAIRE
Originaltittel: En finir avec Eddy Bellegueule
Norsk tittel: Farvel til Eddy Bellegueule
Forfatter(e): Edouard Louis
Sjanger: selvbiografi
Målgruppe: voksen
Antall sider: 173
Forlag: Seui
Norsk forlag: Aschehoug
Utgitt: 2014
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 30.01. - 02.02. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (Brutalt og sårbart plot).
Tittel: 4 (Passer godt til innholdet og er noe tankevekkende).
Omslag: 3 (Frister ikke voldsomt å lese til tross for at man ikke skal dømme innhold etter omslag. I mitt tilfelle er det at jeg liker ikke omslag med ansikt(er) fordi det ødelegger noe).
Baksidetekst: 4 (Virker interessant og håper innholdet er like provoserende som baksideteksten).
Skrivemåte: 2 (Den er god i starten, men så blir det mer oppramset og opphakket. Man får ikke den flyten og samme provokasjonen som i begynnelsen).
Favorittkarakter: Eddy. En fyr man blir nysgjerrig på og som man vil vite mer om.
Slutten: 2 (Noe morsomt, men ikke all verdens. Det er ingen slutt som setter spor etter seg i hvert fall).
Høydepunkt: Begynnelsen da teksten var mer dyp, flytende og mer provoserende,
Lavpunkt: Boka ble ikke like provoserende og tankevekkende som forventet.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Jeg vet ikke helt om du overbeviste meg om å lese boken :-) Men samtidig hørtes den jo interessant ut.
SvarSlettJeg prøver ikke å overbevise noen til å lese boka;)
SlettDen er god og viktig, men skrivemåten traff meg ikke helt, dessverre. Den ble ikke så provoserende og tankevekkende som jeg hadde håpet på, til tross for alt det han har vært gjennom. Skulle ønske han behold den samme tonen som i starten.