28. juni 2014

Dekke av snø av Jenny Milchman - enke leker Nancy Drew

Brendan ikke i sengen hos meg. Han måtte ha stått opp allerede. Jeg hadde ikke engang merket at han rørte på seg. 
    Men Brendan hadde jobbet sent hele uken. Jeg visste fortsatt ikke hvorfor. Mannen min hadde god grunn til å sove lenge. Og dersom han hadde stått opp til vanlig tid, hvorfor hadde han ikke vekket meg?
    Jeg kjente en klump i magen. Brendan visste at jeg hadde en avtale klokken åtte med en ny klient, eieren av et sjarmerende, falleferdig bindingsverkshus som trengte oppussing.
Kald atmosfære er ikke alltid nok.

En iskald morgen våkner Nora Hamilton og merker at noe er annerledes. Mannen hennes ligger ikke ved siden av henne, huset er veldig stille og en magefølelse sier at noe er galt. Det føles ikke som en typisk morgen. Etter litt romstering i huset med en urolig følelse, finner hun omsider mannen sin. Hun finner ham død. Han har tatt selvmord, og hun forstår ikke hvorfor. Han var politimann, hun kjente ham for godt til å tro at han kan ha holdt noe skjult for henne, men hvor godt kjente hun ham egentlig? I sorgprosessen holder Nora seg opptatt med å finne årsaken til ektemannens selvmord. Hun prøver å finne ut om noe har skjedd på jobben hans, om noe skjedde i barndommen hans eller hva som helst. Et sted må hun begynne. I vinterkulden gjør hun alt for å oppklare ektemannens årsak til selvmordet. Kan hun få hjelp fa politikollegaene hans? Og kan hun i det hele tatt stole på noen under denne detektivprosessen hun selv har satt i gang?

Dette er en typisk hvor - godt - tror - du - at - du - kjenner - dine - nærmeste krimbok og den skiller seg ikke ut fra andre lignende bøker jeg har lest, dessverre. Boka hadde et lovende plot. Jeg liker krim som smelter inn i psykologiske thrillere, men selv om denne boka hadde et godt utgangspunkt, klarte den ikke å innfri forventningene. For det første reagerte jeg veldig på hovedpersonens (Nora) væremåte etter ektemannens død. Jeg vet alle reagerer på forskjellige måter når en person som står en nær dør. Noen blir veldig triste og fortvilte at de vet ikke hva de skal gjøre, mens andre vil at livet skal normalisere seg igjen så fort som mulig og holde sorg på avstand. Nora reagerer vel på sistnevnte. Hun vil til enhver pris finne ut hvorfor mannen hennes tok sitt eget liv og gjør alt i sin makt for å finne ut av det. Men for meg som leser syns jeg likevel hun blir litt vel dyktig til etterforsker å være til tross for at det ikke er hennes felt. Tilfeldighetene under etterforskningene hennes blir for meg litt vel lettvint, og dermed mister hun troverdighet overfor meg. Hun nærmer seg forskjellige spor altfor fort og altfor tilfeldig. Da blir det nesten litt for dumt. Hun blir for dyktig til å være amatør og da er det noe som skurrer. Det blir bare ikke troverdig.

Det eneste som var litt interessant med denne boka og en smule realistisk var at hovedpersonen bodde sammen med sin mann i hans hjemby. Ikke akkurat en ordentlig by, men en småby der nesten alle kjenner alle. Man vet at småbyen hans har en fortid som innbyggerne prøver å fortrenge av en eller annen grunn. En småby som vil oppnå respekt og verdighet. Det er forståelig. Det var det eneste som skapte en liten spennende drivkraft i boka, men på grunn av dårlig personbeskrivelser falt mye tvers gjennom. Jeg fant ikke noen av personene i boka spesielt troverdige og for meg ble de altfor anonyme. Nora ble altfor sterk i rollen sin mens de andre ble for falmende.

Dekke av snø hadde en lovende start, men dessverre ble handlingen drevet av utroverdige og anonyme karakterer som ble vanskelig å forholde seg til. Jeg brydde meg fint lite om hva som ville skje med dem, og vendingene ble for forutsgibart. Ingenting overrasket og da blir det fort kjedelig lesing. Lettlest krim, men dessverre ikke noe mer enn det.
Bakpå:

Da Nora våkner opp en kald vintermorgen på den gamle gården hvor hun og mannen hennes bor, vet hun umiddelbart at noe er galt. Når tåkesløret av søvn slipper taket, oppdager hun til sin største fortvilelse og dypeste sorg at hele hennes liv plutselig og helt ugjenkallelig er knust. Mannen hennes har tatt sitt eget liv. Og en forstyrrende klarhet melder seg etter hvert - Brendan etterlot seg ikke noe brev, ingen forklaring på hvorfor en stødig politimann som ham skulle ønske å ende livet sitt dinglende fra et tau.

Da Nora begynner å lete etter en forklaring, møter hun motstand fra Brendans kolleger i politiet og familien hans. Nora graver seg dypere og dypere ned i en endeløs grav av krypende paranoia og stille ondskap. Nummen av angst, sorg og kulde trekkes Nora inn i den lille byens aller mørkeste hemmelighet... Vil hun slippe levende fra det? Og hvem kan hun stole på, hvis hun i det hele tatt kan stole på noen?

Jenny Milchman, kritikerrost krimdebutant - en mesterlig historieforteller som tar deg med på et dypdykk under et iskaldt dekke av snø, hvor de mørkeste hemmeligheter gjemmer seg.

Original tittel: Cover of snow
Norsk tittel: Dekke av snø
Forfatter(e): Jenny Milchman
Sjanger: psykologisk thriller, krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 395
Forlag: Ballantine Books
Norsk Forlag: Pantagruel
Utgitt: 2013
Min utgave: 2014
Lest:
24.06. - 26.06. 2014
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
3 (Forutsigbart og ikke særlig nyskapende).
Tittel:
4 (Fint og nesten litt poetisk. Matcher innholdet bra).
Omslag:
5 (Vakkert. Jeg har nesten lyst til å trampe på de fotsporene, følge etter de til huset og fortsette inn i huset).
Baksidetekst:
3 (Høres ikke ut som noe spesielt, men vil gi boka en sjanse).
Persongalleri:
3 (Klarte ikke på en måte å engasjere meg i dem, mange ble altfor anonyme).
Skrivemåte:
3 (For tamt og tungt. Mangler innlevelse og intensitet).
Favorittkarakter: Ingen, dessverre. Fikk ikke knytt bånd til noen. De fleste ble for pappfiguraktig.
Slutten:
2 (Meget skuffende og altfor forutsigbart).
Høydepunkt:
Begynnelsen. Den virket litt lovende.
Lavpunkt:
Dermed gikk nesten alt downhill. Ting ble altfor oppklarende, langsomt, og kjedelig.
Terningkast: 3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2014

4 kommentarer:

  1. Det hørtes ut som et lovende plot, det gjorde virkelig det. Hmm. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om jeg skal forsøke jeg og :-)
    I går gadd jeg ikke lese videre i Mapuchet. Det hadde egentlig ingenting med boken å gjøre men mye med humøret mitt. Jeg må ha noen lettvint krim, eller en skikkelig thriller nå kjente jeg :-) Så da begynte jeg på Petite Mort :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var lovende plot og lovende start, men så ble det bare downhill. Trist, men sånn er det noen ganger, også i bøkenes verden:) Kan jo ikke like alt.

      Jeg må bite sammen tenna og bli ferdig med Mapuche. Har ikke så stor sans for den boka, men skal bli ferdig med den. Nekter å gi meg:)

      Håper boka du leser i nå er ordentlig spennende:)

      Slett
  2. Jeg syntes handlingen virket lovende, men en bok med dårlige karakterer er ikke noe for meg. Det er som oftest det som avgjør om jeg liker bøkene eller ikke :)
    Kjempegod omtale nok en gang forresten!
    - Siri

    SvarSlett
  3. Takk, Siri. Var ikke meningen å skremme deg bort fra denne, men syns ikke denne boka var noe særlig. Lovende start og plot, men utførelsen var noe annet. Meget skuffende så jeg kan forsikre deg om at du går ikke glipp av noe:)

    SvarSlett