14. mai 2019
Rør ikke de som sover av N.K. Lillebo - en ungdomsroman blandet med alvor og mørk humor
Jeg ser på bestefar.
- Det er utrolig fint.
Han peker rett frem.
- Ser du helt i enden der borte?
Jeg legger hånda opp mot panna for å speide.
- Ja?
- Det er der vi tenker å bygge ut hvis det blir behov.
Jeg rynker på panna.
- Jeg synes du sa at plass ikke er noen bekymring?
Han ser på meg og nikker.
- Nettopp! Plass er ikke en bekymring, fordi vi alltid finner nye steder å bygge ut.
Han dulter borti meg og smiler, fornøyd med seg selv.
Det er ikke ofte man kommer over ungdomsbøker som inneholder stor dose alvor, men det er noen, og Rør ikke de som sover er en av dem.
Fint med forandring
I det siste har det vært veldig mye fantasy for ungdom. Ikke noe galt i det, for jeg liker fantasy jeg også, og det har ikke noe å si hva folk leser, bare de leser. Men godt at det kommer ut litt andre bøker for ungdom også i tillegg. Rør ikke de som sover kan også fint leses av voksne, for det er viktig å sette seg inn i andres liv uansett målgruppe. Voksne kan lære av ungdom og omvendt.
I Rør ikke de som sover blir man vemodig av vennskapet til Emmi og Liv. De har et tett bånd, og det er morsomt hvordan Liv prøver å bygge opp selvilliten til Emmi. Noe skjer med Emmi som gjør til at hun dør. Hun våkner opp et sted som beskrives som i boka "Under jorda". Der blir hun gjenforent med sin høyst savnede bestefar som guider henne rundt, og gjør henne oppmerksom på visse regler. Emmi finner ut at søsteren hennes ønsker hevn over det som skjedde med Emmi. Men Emmi må stoppe det, hvis ikke kan de ikke gjenforenes senere på grunn av reglene bestefaren hennes brifer henne om. Og kommer hun til å se bestevenninne sin igjen? Så mye skremmende forandringer på så kort tid. Kommer Emmi til å bli vant til sin nye tilværelse ... som død?
Ukjent roman
Rør ikke de som sover var en ukjent bok for meg før jeg leste den, så synes ikke den har fått så mye oppmerksomhet som mange andre bøker. Men det er godt å komme over noen ukjente bøker også. Rør ikke de som sover er kanskje ikke min type roman, siden den er hinsides på grunn av at det tar opp om et liv etter døden. Men man tenker ikke spesielt over det mens man leser, så det er ikke noe man henger seg opp i. Man trenger ikke å være religiøs for å like boka, bare for å understreke det. Man blir oppslukt av Emmis tanker og hennes siste dager som levende, og hennes første dager som død. Det er et spennende og spesielt konsept som blir tatt opp, og flettet sammen på en oversiktelig måte.
Dette er en sær og vemodig roman for både ungdom og voksne, synes jeg. At den er litt hinsides og beveger seg i grenseland, gjør heller ikke noe. Boka er ikke bare alvorlig og noe deprimerende, men den byr også på en dose mørk humor og sære tanker. Romanen er veldig kort, og savnet mer bakgrunnshistorie angående hovedpersonene, men samtidig gjør det dem mystiske og hjemsøkende. En fin bok om vennskap og mye mer.
(Bakpå):
Emmi våkner opp og skjønner at hun er død.
Hun oppdager at hun kan gå ut av kisten sin,
og finner en verden under jorda der de døde
lever videre.
Men Emmi må finne ut hvordan hun døde og
hvorfor. Ellers kan hun ikke finne fred.
Rør ikke de som sover er en sterk, medrivende
og original roman for unge voksne.
Originaltittel: Rør ikke de som sover
Forfatter(e): N.K. Lillebo
Sjanger: roman
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 245
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2019
Min utgave: 2019 (Innbundet)
Lest: 25.04. - 30.04. 2019
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Fin og vemodig historie som tar opp alvorlige temaer med både alvor og mørk humor.
Tittel: 4 Passer godt til innholdet og en noe poetisk tittel.
Omslag: 3 Småtamt, kanskje? Enkelt og fint, men ikke et omslag som gjør inntrykk.
Baksidetekst: 4 Kort og presist. Ofte er baksideteksten lange og avslørende. Det er ikke denne.
Skrivemåte: 4 Mye innlevelse og tar opp temaer det sjeldent snakkes om.
Favorittkarakter: Liv. Hun er spesiell og morsom.
Slutten: 3 Ikke den sterkeste slutten jeg har lest, men litt hjemsøkende er den.
Høydepunkt: Lettlest, tar opp viktige og aktuelle temaer, og er samtidig tankevekkende.
Lavpunkt: Savnet mer bakgrunnstoff om noen av karaktererne, og det å få et sterkere bånd til dem. Jeg er heller ikke så glad i tekster som er mye oppdelt.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2019
Etiketter:
anmeldelse,
anmeldereksemplar,
Aschehoug,
N.K. Lillebo,
roman,
ungdom
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Så bra at også andre har lest! Denne likte jeg personlig veldig godt, men slet med det jeg oppfattet som todelt målgruppe. Under jorden-kapitlene oppfattet jeg som langt mer barnlig berettet enn før-historiene. Uansett, historien som helhet smatt inn i hjertet mitt :)
SvarSlettJa, ikke sant? Det er ikke min type bok vanligvis, så likte den bedre enn forventet. Og jeg hadde samme oppfatning som deg at under jorden kapitlene hadde en mer barnlig preg over seg. Kanskje det var meningen, kanskje ikke? Det er ikke godt å si. =)
Slett