2. juli 2011

Dødsklokkene av Dorothy L. Sayers - drepende klokkeklang!







"Ja, det kan jeg," utbrøt den gamle mannnen muntert. "Nå, karer, hvis dere er klare, så ringer vi litt av 96, bare for å få denne herren inn i det, på sett og vis. De husker, my Lord, at De starter den første hurtige føring med diskanten, og deretter går De inn i det langsomme løp til hun kommer ned og setter Dem i fart igjen." 

"Nettopp," sa Wimsey. "Og deretter er jeg på tredje og fjerde plass."

"Det er riktig, my Lord. Og så tre skritt fram og ett skritt tilbake til De igjen kommer bakerst."

"Ja vel, sersjant."

Den gamle mannen nikket og la til. "Og du, Wally Pratt, du skal bare holde tankene samlet og ikke følge lederklokken din forbi tredjeplass. Jeg har minnet deg på det gang på gang. Nå, er dere klare, gutter - sett i gang!"



Slitsom bok å komme seg gjennom.

På selveste nyttårsaften havner Lord Peter Wimsey i en liten bilulykke under en snøstorm  og ender opp i en landsby hvor klokkeringing er svært viktig for innbyggerne. Han blir boende hos presten og i den vesle landsbyen herjer det inlfuensa, og influensaen har rammet den ene klokkeringeren og derfor stepper Wimsey inn for å hjelpe. De skal spille en spesiell klang hele natten på nyttårsaften, en gammel tradisjon for å ringe det nye året inn.  Mysterier oppspinner når det oppdages et lik i en annens grav. Hvem er mannen og hvordan havnet han der? Wimsey kan ikke holde seg unna slike mordgåter ...

Jeg elsker gammeldags krim, både i bøker og på tv. Det er noe sjarmenerende med det. Og jeg husker jeg leste veldig mye av den sjangeren da jeg gikk på ungdomskolen. Gammeldags krim og Stephen King bøker. Det var det det gikk mest i og gode, gamle Grøsserme, da, som jeg var helt hekta på!

Jeg har lest mest mannlig krimforfattere fra krigstiden osv, men av kvinnelige som skriver i samme sjanger, må jeg nok si at jeg heller foretrekker Agatha Christie. Ikke alt hun skriver har vært helt på topp, men de fleste. Ti små negerbarn er og blir en klassiker. Det er min favoritt fra henne, og Barneselskapet er heller ikke så verst. Men jeg har aldri lest noe av Sayers. Hadde ikke en gang hørt om henne før jeg tilfeldigvis kom over denne boka i en dagligvarebutikk for noen år tilbake, men av en eller annen grunn har jeg ikke lest den før nå. Sånn er det når man har for mange bøker. Et luksusproblem. Man vet nesten ikke hva man har før det tilfeldigvis dukker opp i hylla.

Etter å ha vært i en fantasyverden, var det godt å entre inn i krimverdenen igjen. Folk blir drept i fantasybøker også, men enda bedre er det når det skjer i kriminalbøker. Jeg høres kanskje syk ut nå, men det er jo fiction og krim er en sjanger jeg alltid har vendt tilbake til og håper bare at noe groteskt og fælt skal skje. (Kanskje derfor jeg leser en del Stephen King bøker) Jeg elsker horror og krim. Men nok om det.

Hadde virkerlig gledet meg til denne. Syns tittelen er litt kul: Dødsklokkene. Det lyder ikke godt og det elsker jeg. Det er kjekt å lese bøker der man vet at noe fælt kommer til å skje og så bli med på etterforskningene. Hvem står bak og hvorfor? Det er et konsept jeg aldri går lei av.

På forsiden står det: En av verdens beste kriminalromaner - endelig på norsk. Nja...det kan godt diskuteres. En god kriminalroman, gammelt eller moderne, må være spennende, engasjernede, småvittig, ha herlige karakterer, og godt poeng. Men denne leseren syntes ikke at boka hadde noe særlig noen av disse punktene. Selve leseopplevelsen ble da nokså trøtt og kjedelig. Istedet for å føle meg tilfreds, var jeg mest glad for å være ferdig med boka. Den ble litt drøy og saktegående etter min smak. Det var faktisk spennende å lese litt om klokkeklang i begynnelsen, men etter hvert begynte de beskrivelsene å ta livet av meg. Jeg kjempet meg gjennom Dødsklokkene, og det er ikke et bra tegn når man skal kose seg med en bok.




Bakpå

Dorothy L. Slayers DØDSKLOKKENE

 

Ni slag slår kirkeklokken i den engelske landsbyen når en mann er død.

Ni slag slår kirkeklokken også for den ukjente som blir funnet drept i kirken.

Slagene kaller Lord Peter Wimsey til åstedet, for den døde mannen er et mysterium.

Lord Peter elsker mysterier. Hvem er den drepte? Hvordan havnet han i kirken?

Hvem kan ha utsattt ham fr det grusomme sm kan leses i hans skrekkslagne dødsmaske?

Hvordan døde han?

Kan noen finne svarene, må det være aristokraten Lord Wimsey.

Kunnskapsrik, intelligent, handlekraftig og humoristisk - og amatørdetektiven Scotland Yard seter sin lit til.

Assistert av sin trofaste tjener Bunter gransker han kirken, prestegården, landsbyen - og menneskenesom beskytter seg mot mer enn den kalde vintervinden. Det blir et dramatisk møte med et lokalsamfunn ramme av både natur og menneskeskapte katastrofer, og av ettervirkningene fra første verdenskrig.




Originaltittel: The Nine Tailors

Forfatter(e): Dorothy L. Sayers

Sjanger: krim

Målgruppe: Voksen

Antall sider: 334

Forlag: Se og Hør Forlag (?!)


Utgitt: 1934


Min utgave: 2005 (Pocket)

Lest: 27.06 - 30.01 (2011)

Kilde: Kjøpt


Plot: 4

Tittel: 5

Omslag: 4

Baksidetekst: 4

Persongalleri: 3

Skrivemåte: 3

Slutten: 3

Høydepunkt: Jeg elsker gammeldags "kosekrim".


Lavpunkt: Men jeg fikk visst litt for høye forventninger før jeg leste denne og opplevde boka som noenlunde tørr. En smule kjedelig å "tvinge seg gjennom" en bok.


Terningkast: 2


Leseutfordring: 100 Books In a Year Reading Challenge, Off the shelf


3 kommentarer:

  1. Å, jeg husker at jeg kikket på denne flere ganger i butikken hjemme. Men jeg endte aldri opp med å kjøpe den. Stusset litt på det med "en av verdens beste krimbøker", og så hadde jeg ikke hørt om den en gang! Men dette var, som alltid, en riktig god og grundig anmeldelse, Rufsa!

    Jeg er forresten spent på omtalen din av Shantaram, jeg har ikke lest den, men har sett på den en stund. Liker du den, så kjøper jeg den - etter august (bokkjøpstopp...) Håper du nyter sommeren og ferien, og jeg ser frem til mange flere anmeldelser i løpet av sommeren :-)

    SvarSlett
  2. rufsetufsa03:17

    Jeg var litt skeptisk selv da jeg kjøpte den, men det var noe med tittelen som gjorde meg så nysgjerrig at jeg slo til likevel. Og det tok meg noen år før jeg tok den frem og leste den. Men bedre sent enn aldri ;) Men jeg hadde heller ikke hørt om boka, og heller ikke om forfatteren, og når det skrives number 1 best seller, NY Times bestseller osv blir jeg alltid skeptisk. Ikke alle bøker fortjener å være på slike lister.

    I begynnelsen var det litt spennende, men syns det etter hvert gikk langsomt og jeg datt fort av lasset, og da er det ikke morsomt. Jeg elsker jo krim fra den tiden, men denne krimmen var bare ikke den rette for meg ... Så du kan jo egentlig være glad for at du ikke kjøpte den ;)

    Det blir nok en stund til før det kommer noen Shantaram omtale. Tar litt tid å lese den ut med tanke på hvor tykk den er, men så langt har jeg bare kost meg med den. Liker Roberts skrivemåte veldig godt og han er en fascinerende fyr! Så jeg liker boka så lang :)

    Ferien har vært fin så langt bortsett fra været. Har jo vært noen soldager, men stort sett bare regn. Men, men ... gjør ikke noe å være inne og lese bøker heller da. Leser jo like godt både inne og ute :P

    Håper du også har en fin og koselig ferie med mange ledige lesestunder :) Jeg er veldig nysgjerrig på den boka du nylig omtalte. Også stilig med disse gamle bildene inne i boka som du viste i boka. Creepy :)

    Håper det kommer mange omtaler fra deg også i sommer. Har alltid faste blogger som jeg stikker innom og en av de er din :)

    SvarSlett
  3. Takk det samme, Rufsa :-D

    SvarSlett