4. februar 2011

Fossefall(26): Svarteboka av Jorunn Johansen - flust av mørke og uhyggelige episoder. Gled dere!

Nå var kappen så nær at Amalie kunne kjenne stoffet fra kappen mot kinnet sitt. Hun grøsset da en søtlig lukt virvlet inn i nesen hennes, og hun trakk seg tilbake med et godt grep om tøylene.

Hun så inn i et sort hull, det var ingen øyne, men hun hørte en messende stemme i hodet.

"Liv eller død. Hva velger du?"

Amalie svelget og rettet seg i ryggen. "Jeg velger livet," sa hun høyt, men hørte at stemmen skalv.

"Det er for sent. Du har allerede valgt," lo stemmen.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Endelig skjer det saker og ting, og jeg er heller ikke skuffet over at serien tar en enda mørkere og dystrere vending. Det setter jeg virkelig stor pris på, for jeg liker the dark side of life. Jeg er også glad for at Den Kappekledde og den mystiske Svarteboka får enda større rolle.Amalie går gjennom en meget sorgtung periode som setter henne på prøve. Hun tror at alt det triste hun har gjennomgått skyldes Svarteboka. Hun angrer på at hun tidligere har bladd i den for etter da har mye trist skjedd på rekordtid. Og det store problemet nå er hvordan i all verden opphever man forbannelse, og hvor i all verden har boka blitt av? Hun må finne den for å kunne oppheve forbannelsen på en eller annen måte. Hun vil ikke være trist og lei resten av livet. Hun er fortsatt ung, men det er temmelig vanskelig å se fremover. Hun har jo de på gården som støtte, men likevel er hun full av sorg.

For ikke å tenke på sorgen må hun være opptatt med noe. Derfor passer gåten om Svarteboka og forbannelsen godt. Dessuten spøker det på torpet til Peter, broren til Mitti. Hjemsøkingen der har forverret seg i det siste, men hvordan skal de få en slutt på det, og er det mulig å gjøre noe med det ?

Samtidig følger vi Sofia, Amalies lillesøster, som har det litt vanskelig med å finne seg selv og føle seg helt hjemme sammen med folkene hun er sammen med. Hun føler seg utstøtt, og lurt. Ting gjør blir heller ikke særlig lettere for henne når noen fra fortiden dukker opp igjen, og ikke vil la henne være i fred.

Jeg må le avforholdet mellom Slime-Per og Marte. Det må jeg si. Det er et festlig og snodig par, som bryter med alt det triste som skjer i serien, og får leseren til å dra litt på smilebåndet. Det er så lett å se de to for meg. Uttrykkene i ansiktene deres og replikkene. Og jeg må si at Marte er et spesielt kvinnfolk.

Og sist, men ikke minst får Den kappekledde og Svarteboka større fokus (noe jeg har lengtet sårt etter, for det er så mye jeg vil ha svar på). Den ene uhyggelige scenen etter den andre dukker opp underveis i boka. De er godt beskrevet og det er ikke vanskelig å forestille seg disse uhyggelige episodene for å si det sånn. Jeg klarer til og med å forestille meg den onde latteren til den kappekledde mens jeg leser. Flere ganger mens jeg leste dukket den opp i ørene mine, mørk og ondskapsfullt. Så det frister ikke med skogsturer med det første for å si det sånn. Har temmelig livlig fantasi og har null problemer med å skremme meg selv. Boka ga meg ikke mareritt (det skal mye til), men jeg elsket uhyggen og de intense hendelsene med det ukjente. Så gjett om det blir spennende å lese neste bok, særlig da med med tanke på hvordan denne boka sluttet...

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bakpå: Doktor Bjørlie oppdager at hjertet til lille Johannes er svakt, og morens siste håp svinner hen.


Svarteboka er borte, og Amalie mistenker at all ulykken de opplever, er forbannelsens skyld. Hun blir ledet til fossen av stemmen til fru Li. Der finner hun svarteboka, men i det samme hun rører ved den, dukker den kappekledde opp ...


-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Originaltittel: Svarteboka

Forfatter: Jorunn Johansen

Sjanger: romanserie, spenning, overtro, kjærlighet

Antall sider: 254

Utgitt: 2010


Lesetid: 5 dager


Plot: 5

Tittel: 6

Omslag: 6

Baksidetekst: 5

Persongalleri: 6

Skrivemåte: 5

Slutten: 5

Høydepunkt: Mørke makter er i sving, og den ene uhyggelige episoden etter den andre skjer. Så det var vanskelig å legge denne fra seg før jeg skulle sove.


Lavpunkt: Blir litt lei av at Sofia er så naiv, men hun er jo bare en ungjente da.


Terningkast: 5

Leseutfordring: 100 Books In a Year Reading Challenge

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Fikk plutselig lyst til å se Fossefall-traileren igjen. Det er så lenge siden sist.

2 kommentarer:

  1. Så morsomt. Tusen takk ;-) Og takk for hyggelig melding i gjesteboka :lol:

    Jeg har lagt ut linken til deg på hjemmesiden min ;-)

    Ha en fin dag!

    Hilsen Jorunn

    SvarSlett
  2. rufsetufsa17:37

    Hei Jorunn. Ingen årsak. Jeg liker bokserien bedre og bedre. Her skjer det saker og ting, og som sagt, endelig får den kappekledde og svarteboka en større rolle. Jippi :)

    SvarSlett