13 trinn ned av Ruth Rendell - ga opp på side 187.

På Reggies tid var ikke kriminalteknikerne kommet i nærheten av den ekspertisen de satt på i dag. Mix visste alt om dette, som enhver erfaren Tv-titter. Med alle testene de kunne ta nå, ville de kunne si om han hadde hatt jenta liggende i bagasjerommet, og de ville kunne identifisere henne ved hjelp av bare DNA. Reggie hadde måttet skjule alle jentene for sin kone, helt til også hun endte som offer. Han hadde ikke noe valg og måtte grave dem ned. For ham selv måtte det da være mye tryggere å la Danila ligge der hun lå, hvor det aldri kom en levende sjel. Men hvem hadde vært der i dag, da? Trolig Chawcer, på jakt etter enda mer skrot i disse kommodeskuffene.





Originaltittel: Thirteen steps down

Norsk tittel: 13 trinn ned

Forfatter: Ruth Rendell

Sjanger: Kriminalroman

Antall sider: 330

Utgitt: 2009 (pocket)

Lesetid: 35 dager



Bakpå:Mix Cellini er singel og bor i toppleiligheten i et forfallent husi Notting Hill. Han er besatt av den beryktede John Christie som i1940 - og 50 - årene begikk en rekke grusomme drap på kvinner. Dessuten er han forgapt i den vakre fotomodellen Nerissa Nash -en kvinne som er helt utenfor hans rekkevidde.

      Mix' gamle husvertinne, Gwendolen Chawcer, har i mange år levd et isolert liv i det store huset, oppslukt av sin boksamling og minnene om en gammel ungdomsforelskelse. Både hun og  Mix befinner seg i hver sin virkelighetsfjerne verden.Når Mix må forholde seg til livets realiteter, får lang tids oppsamlet raseri uante konsekvenser.



"Rendells uhyggelige evne til å forstå syke sinn fortsetter å overraske."

   The Times



"13 trinn ned nagler deg fast i stoilen og er forførende lesing."

     Denver Post



"Mesterlig som alltid."

    Kirkus Review



Oppsummering:En mann viser stor interesse for seriemorderen John Christie. Den mannen heter Mix Cellini og han leser absolutt alt han kommer over av biografier om seriemorderen. Flere av dem har han allerede lest mange gange tidligere. Men han vil bli kjent med John Christie på innsiden og vite alt om ham. Han drømmer selv om å skrive bok om ham en dag. Cellini er en enstøing som leser bare disse biografiene om og om igjen mens han bor i et stort gammelt hus sammen med en gammel, sur kjerring som heter Gwendolen Chawcer. Hun holder også for seg selv og leser bøker. Kanskje andre bøker enn Cellini. De to prøver å unngå hverandre så ofte de kan for de føler seg  ikke komfortable i hver deres kant. Men noen ganger er det umulig å støte på hverandre når de bor sammen i huset - selv om det er stort. Når Cellini er først ut av huset, følger han etter supermodellen Nerissa Nash. Han har et stort bilde av henne på veggen i leiligheten sin og han tilber henne. Han drømmer om et liv sammen med henne selv om det er uoppnåelig. Han vil så gjerne bli kjent med henne. Møte henne. Derfor prøver han så godt han kan å bli kjent med rutinene hennes. En dag når Mix gjør det han elsker mest, å kose seg med en bok om John Christie, gjør han noe som kan gi ham alvorlige konsekvenser.



Ettertanke: Personlig har jeg egentlig ikke så mye å si noe mer om 13 trinn ned enn at den var vanvittig kjedelig. Den hadde jo en lovende baksidetekst og jeg liker god, gammeldags krim, men hadde alle krimbøker vært skrevet slik, så hadde jeg nok sluttet å lese krim. Ga den mange sjanser. Den er jo litt småspennende i begynnelsen, men mens jeg leste følte jeg at jeg mistet interessen og gjorde heller andre ting enn å lese boka der. Begynte ofte å spille dataspill og se filmer istedet for å gå tilbake til boka. Alt annet fristet mer enn å fortsette å bla side etter side i en kjedelig bok. Prøvde forgjeves flere ganger å bli ferdig med den for jeg har sagt tidligere at jeg helst ikke vil gi opp en bok jeg har begynt å lese i, men når handlingen går saktere enn sirupen som renner ut av boksen, da vil jeg heller begynne nyåret med en annen bok, som forhåpentligvis har mer spenning å by på enn å pine meg gjennom en bok jeg slettes ikke har lyst til å lese mer i. Så jeg har bestemt meg for å gi den opp og heller begynne med enn bok som vil gi meg mer spenning og glede. Vil ikke tvinge meg gjennom en bok bare for å bli ferdig med den. Det er bare sløsing av tid og jeg må si at det er svært sjelden at jeg gir opp en bok, så jeg får ikke dårlig samvittighet av det.



Høydepunkt:Endelig tok jeg til vettet og ble enig med meg selv om å ikke sløse mer tid på å lese videre i en kjedelig bok og heller velge en annen som vil gi mer tilbake enn det denne gjorde.



Lavpunkt:At innholdet ikke viser seg å være like spennende som baksideteksten. Da er det lett å føle seg lurt og for ikke å snakke om snurt...Boka ga meg ingenting og da blir det traurig å lese videre. Jeg ga egentlig blaffen i hva som skjedde og slik skal det vel ikke være når man skal kose seg med en bok. Da skal man jo bli dratt in i handlingen og bry seg om hovedpersonen, men i 13 trinn ned brydde jeg meg ikke om noen av delene.



Terningkast: 1

De døde vet av Laura Lippman - kreativ spenningsroman med noenoverraskende sider.

Hva mer kunne hun fortelle dem? Det hadde vært åtte lærere på sjette trinn det året. Heather hadde hatt den greieste., mrs. Koger. De hadde tatt en test som målte grunnleggende ferdigheter, og hun hadde hatt niognitti prosent riktig i alle fag. De hadde hatt et naturfagprosjekt den høsten. Hun hadde fanget kreps ved Gwynns Falls og satt dem ut i et stort akvarium, men alle fire døde. Faren hadde påstått at det rene vannet var kommet som et sjokk på dem etter et grumsete, forurensede vannet i elven, og hennes drøfting av den teorien hadde gitt henne beste karakter. Tretti år senere begynte hun å forstå hvordan krepsen hadde hatt det. Man visste hva man visste, man ville ha det man ville ha, selv om det bokstavelig talt var avskyelig.

    Men det var naturligvis ikke dette de ville be henne om å fortelle. De ville ikke ha historien om Heather Bethany før 1975.







Originaltittel: What the dead know

Norsk tittel: De døde vet

Forfatter: Laura Lippman

Sjanger: kriminalroman, thriller

Antall sider: 431

Utgitt: (min utgave) 2009

Lesetid: 19 dager





Bakpå: VINNER AV The Quill Award

En av Publishers Weeklys “Best Books” i 2007



For tretti år siden forsvant de to Bethany - søstrene, på 11 og 15 år, fra et kjøpesenter i Baltimore. De ble aldri funnet, verken døde eller levende.

    Det hele forblir en stor gåte. Hvordan kan noen bortføre to jenter fra et lørdagstravelt  handlested uten at noen har bevitnet hendelsen?

    Mange år senere dukker det opp en kvinne som hevder at hun er Heather, den yngste av Bethany - søstrene. Hun er medtatt og forvirret etter en bilulykke, og kan på ingen måte bevise påstanden. Hver ny ledetråd hun serverer politiet, fører inn i en blindgate - en mann som ligger for døden, et hus som er jevnet med jorden, en grav som er borte.

    Men kvinnen vet noe om hva som skjedde den skjebnesvangre dagen for så lenge siden - og om familien som gikk i oppløsning da tragedien rammet så blindt og brutalt …



“De døde vet kan være hennes beste roman så langt”

      - USA Today



Oppsummering: Heather og Sunny er to søstre som er i ferd med å bli tenåringsjenter. Selv om de er søstre er de som natt og dag når det gjelder oppførsler. De er ganske ulike hverandre. En lørdag drar de sammen til kjøpesenteret selv om den ene ikke vil ha noe med den andre å gjøre. De gjør en “avtale” å gå alene til de blir hentet i sekstiden. Men ingen av jentene dukker opp ved den tiden de blir hentet. Etter mange timer leting på kjøpesenteret skjønner foreldrene at noe er alvorlig galt. Jentene deres er forsvunnet. De ville aldri ha forsvunnet eller gått andre steder uten å si ifra. Etter mange turer tilbake til kjøpesenteret med hjelp fra andre er ikke jentene å se. Årene går og foreldrene deres lider av en tung sorg. Selv etter intens hjelp fra politiet ser det ut til at jentene deres er forsvunnet fra jordens overflate. Ingen spor etter jentene noe sted. Årene går og foreldrene takler sorgen forskjellig. Moren deres Miriam håp om at jentene hennes fremdeles er i live blir stadig mindre med årene og hun blir tidlig klar over at hvis de noen gang skulle bli funnet, vil de ikke være i live. Mens faren, Dave, gjør alt han kan og lever med håpet om at han skal få jentene tilbake. Hvem har rett og vil de noen gang få svar på hva



Tretti år senere skjer det en bilulykke og en kvinne som er innblandet i bilulykken hevder til politiet at hun er en av jentene som forsvant like i nærheten for tretti år siden. Hun hevder at hun  er Heather Bethany. Hun blir innkalt til avhør til politiet. De vet ikke hva de skal tro og hun blir utsatt for grilling av politiet som stadig tester henne om hun er virkelig er den hun gir seg ut for eller om hun er en bedrager. Er hun virkelig Heather Bethany, i så fall hvorfor kommer hun tilbake tretti år etter forsvinningen og hvis hun ikke er Heather, hva er det hun egentlig vil? Mange spørsmål oppstår og leseren blir satt på en rollercoaster mellom nåtid og fortid.



Ettertanke: Leste denne på bussen. Er avhengig av å lese på bussen for det er så vanvittig kjedelig å sitte og glane ut av vinduet, spesielt når bussturen varer mellom 30-40 min. Det er en tålmodighetstest. Derfor er det kjekt med litt underholdning på veien og hva er vel mer perfekt enn en bok? Siden jeg hadde lest ut en bok og trengte lesestoff på hjemveien fant jeg en pocketbok på en dagligvarebutikk som jeg syntes virket spennende. Det første som tiltrakk meg var tittelen. “De døde vet.” Slike titler gjør meg svak siden jeg lenge har vært fan av skrekk og grøss både i bøker og filmformat. Også er det interessant å lese bøker som tar seg for både noe av fortiden og nåtiden. Blandet sammen. Litt Cold Case med andre ord. Før jeg leste denne boken hadde jeg ikke noen forventinger i det hele tatt og det tror jeg det hjelper. Da er det lettere å bli overrasket. Det var ikke slutten som overrasket meg, men hvor bra boka var skrevet og hvor intenst og drivende handlingen var.



Har tross alt aldri lest noe av Laura Lippman tidligere, men jeg likte måten hun skrev på og bygget opp historien. Så jeg kommer definitivt til å lese mer av henne. Noen ganger lønner det selv å velge tilfeldige bøker. Da er det lettere å oppdage forfattere man ikke har lest noe fra før, men som man gjerne vil lese mer av.



Høydepunkt: Bra historie om en mørk sak som skjer ofte i virkeligheten som vi helst ikke vil vite noe om. Realistiske beskrivelser og drivende skrivemåte. En bok som vil hjemsøke deg lenge etterpå, noe jeg liker veldig godt.



Lavpunkt: Slutten var ikke like overraskende som jeg hadde håpet på, men for all  del, denne boka er absolutt verdt å lese.



Terningkast: 5

Den onde viljen av Karin Fossum - ikke så intens og spennende som tidligere av hennes bøker

Ladegården psykiatriske sykehus var en gul, fireetasjers bygning, omgitt av en vakker park med skulpturer og fontener. I parken gikk et nett av gangveier kantet med blomster og grønt. Axel parkerte Mercedesen på plassen for besøkende, og de ble sittende en stund og betrakte den gule fasaden. Bak et av de buede vinduene hadde Jon sove.





Originaltittel: Den onde viljen

Forfatter: Karin Fossum

Sjanger: kriminalroman

Antall sider: 192

Utgitt: (pocket) 2009

Lesetid: 8 dager



Bakpå: SIDEN BARNDOMMEN har de tre vært gode venner. Den vellykkede og sjarmerende Axel Friman er den naturlige lederen, den rufsete Philip Reilly er filosofen blant dem med sin evinnelige sitater fra Koranen, mens lille, sprinkle Jon Morene bare er forsiktig og plaget av dårlige nerver.



Under en hyttetur drukner Jon etter å ha falt ut av båten. Er det et hendelig uhell eller ligger det noe annet bak? Like etter finner noen liket av en annen ung gutt, også denne gangen i et vann. Har gutten druknet eller er han offer for en forbrytelse? Sejer og Skarre har lite å gå etter, ungdomsmiljøet på stedet virker ikke avskrekkende, og hvorfor skulle noen ønske livet av to så unnselige unge menn? De to sørgende mødrene finner hverandre og sammen finner de en tråd som skal få det hele til å rakne.



Den andre viljen er Karin Fossums niende roman om førstebetjent Konrad Sejer.



Oppsummering: Jon Moreno er en stille og rolig fyr som sliter med nervene sine. Derfor er han for tiden på Ladegården psykiatriske sykehus for å hanskes med dette problemet. De to vennene hans Axel og Reilly inviterer ham på hyttetur for å gi Jon Moreno en liten invitasjon til at han får slippe den gården en stund, selv om han trives der. Kameratene hans tror det vil gjøre Jon godt å komme seg litt ut i frisk luft. Dermed drar de så på en weekendtur og tilbringer den i en hytte ved et tjern. Men en ulykke skjer og Jon drukner i tjernet. Sejer og Skarre blir satt på saken for å finne ut om det var selvmord eller om det var noe mer bak. Senere finner de et annet lik i et vann og det får etterforskene til å lure på om de har noen tilknytning til hverandre. De vet at kameratene til Jon, Axel og Reilly skjuler noe, men vil de noen gang bli avslørt?



Ettertanke: Jeg er en stor fan av Karin Fossum og jeg kan ærlig innrømme at jeg har lest mange av bøkene hennes. Jeg elsker hennes skrivemåte og psykologiske instinkt. Også er hun så flink til å skrive vanvittige dialoger. Karakterene hennes har skarpe tunger som jeg digger. Har ikke lest alle bøkene med Sejer og Skarre, men de fleste. De jeg har lest så langt med disse etterforskerne er; Djevelen holder lyset, Elskede Poona, Svarte sekunder, Den som elsker noe annet, Den som frykter ulven og nå Den onde viljen. Så langt har jeg lest seks av ti bøker som Sejer og Skarre er involverte i. Men har også lest andre bøker av Fossum hvor disse etterforskerne ikke er med. Så jeg liker de fleste bøkene hennes svært godt. Spesielt kriminalromanene hennes som hun er mest kjent for.



Den onde viljen hadde jeg store forventinger til og skaffet meg den i forrige uke i pocketversjon. Handlingen hørtes spennende og mystisk ut, men da jeg kom til midtparten av boka var jeg fremdeles litt skuffet. Boka inneholder ikke mange sider, 192 sider bare for å være nøyaktig, men følte ikke at handlingen løftet seg opp på noen som helst måte. Mens jeg leste føltes det ut som om det jeg leste sto på samme gir hele veien. Den er godt fortalt, småspennende, men likevel syntes jeg ikke den hadde like mye spenning som mange av Fossums tidligere bøker har levert. Oppfattet den som litt laber. Det føltes ikke som om det var noe som skjedde som kunne sette fart på det hele. Småskuffende bok fra Fossum denne gangen, men jeg har lest anmeldelsene til hennes nyeste bok Varsleren, som bare har høstet positiv kritikk. Den gleder jeg meg til å lese når jeg får tak i den en gang i fremtiden når jeg får bedre tid til å lese. (Må fokusere på studiene også…) Men som sagt, så var ikke Den onde viljen den store leseropplevelsen jeg hadde håpet på.



Høydepunkt: Endelig en ny Sejer bok. Den folkekjære etterforskeren som har fått mange faste lesere oppgjennom årene.



Lavpunkt: Labert og småkjedelig. Den har ikke den samme driven som de tidligere bøkene med Sejer og Skarre. Forutsigbart og skuffende med andre ord. Karin Fossum kan så mye bedre enn dette.



Terningkast: 3

Skjult Mønster av André Bjeke

Kunne det tenkes at Irene i siste øyeblikk hadde hoppet på en annen vogn? Berg - Meier gikk inn i kupéen igjen; han satte seg ned og ventet. Folk trampet forbi ute i korridoren; det lød bump av kofferter og ryggsekker. Men ingen Irene kom. På det lille kupébordet lå avisen fremdeles oppslått. Det var den hun hadde vært så opptatt av like før ... automatisk rakte Berg-Meier hånden ut efter bladet. En fet overskrift fanget blikket: TRAGISK ULYKKESTILFELLE VED GJENDIN Ung Oslo-dame går utfor stup i tåke




Originaltittel: Skjult Mønster
Forfatter: André Bjerke alias Bernhard Borge
Sjanger: Psykologisk kriminalroman
Antall sider: 165
Utgitt: For første gang i 1950, men utgaven jeg har er fra 2008
Lesetid: 9 dager


Bakpå: Skjult Mønster begynner med at unge Irene flykter livredd fra toget på vei mot hytta på fjellet. Om bord sitter direktør Bjarne Berg - Meier. Hun søker tilflukt hos studiekameratene i et avsidesliggende hus i skogen. Forgjeves forsøker de å avdekke Irenes hemmelighet, for de frykter at hennes liv står i fare. Men forsøkene gjør ond verre, og Kai Bugge må forsøke å nøste opp trådene før det går riktig ille med Irene.

Dette er som tidligere nevnt i forrige bokanmeldelse at dette er to bøker i en og denne gangen var det Skjult Mønster for tur. Jeg har lest mange bøker av André Bjerke, men av en eller annen grunn ikke fått lest Skjult Mønster før nå. Jeg kan trøste meg med at jeg har i hvert fall lest De dødes tjern, Døde menn går i land og Nattmennesket.

Som det står bakpå handler denne boken om Irene som er på “flukt”. Hun overtales av sin mor å bli med Bjarne Berg - Meier til en hytte på fjellet, men mens hun sitter på toget før den har begynt å gå, fornemmer hun fare. Hun kan ikke bli med. Hun forklarer til Berg - Meier at hun er tørst og at hun bare skal gå og kjøpe seg en solo, men kommer aldri tilbake. I stedet slår hun følge med Jørgen som hun hadde fått øye på, en kamerat fra studenttiden. Irene er 21 år og har lite lyst til å bli boende hos sin mor hun føler seg av en eller annen grunn ikke trygg hos henne, dessuten er det på tide at hun forlater reder. Jørgen tilbyr henne boplass hos ham og noen kamerater som bor et stykke i skogen. Hun kan bo hos dem mot at hun står for husrengjøringen, som hun selvfølgelig skal få betaling for og er sosial. Irene sier ikke nei til det for noen av kameratene hans kjenner hun fra før. Hun er glad for en forandring i livet sitt.

Det viser seg at hun trives svært godt med valget hun tok. At hun gikk av toget og møtte Jørgen. Hun går godt overens med alle i hytta og på kvelden har alle sammen noe de kaller peistimen. Hvor de sitter ved peisen og snakker om alt mellom himmel og jord.

Men både Jørgen og resten av guttene er meget bekymret for Irene. De vet at forholdet mellom henne og moren er noe turbulent, og når moren hennes vil forsone seg med moren, er gutta på vakt, selv om moren til Irene er meget vakker og morsom. De kan ikke forstå hvorfor Irene er sånn på vakt mot henne, men etter hvert skjer det merkelige episoder og samboerne hennes skjønner at de må være på vakt for å beskytte henne.

Ettertanke: André Bjerke var en talentfull forfatter som startet tidlig i tjueårene med å publisere bøker og han var en mester til å blande det overnaturlige med det psykologiske. Denne gangen har han kuttet mye av det overnaturlige og laget en helstøpt psykologisk kriminalroman. Den er leken og genial etter hvert som man leser den og lurer stadig på hva som egentlig skjer. Det er første gangen jeg har lest Skjult Mønster og er glad for at jeg har endelig fått den med meg, for det var vel verdt det.

Høydepunkt: Like genial som eventyret Snehvit og de syv dvergene. Les denne og dere skjønner hva jeg mener.

Lavpunkt: Godt å lese realistiske kriminalromaner i ny og ne, men må innrømme at jeg savnet den overnaturlige delen som Bjerke er så flink til. Og litt tregere i handlingen enn de andre bøkene hans.

Terningkast: 5

Kjære Agnes! av Håkan Nesser

Du skriver at du har en bestemt grunn - en spesiell hensikt - med å starte denne brevvekslingen, og at det på en eller annen måte har med din mann å gjøre. Jeg må tilstå at det gjør meg nysgjerrig, og jeg oppfordrer deg til ikke å "gå flere omveier på kvinners vis" - men å komme til saken i det neste brevet ditt, som jeg ikke behøver å vente så altfor lenge på.







Originaltittel: Kära Agnes!
Forfatter: Håkan Nesser
Antall sider: 169
Utgitt: 2005
Lesetid: 4 dager






Bakpå: Et djevelsk venninneforhold og et sjokkerende forslag.


Da Henny og Anges var unge var de bestevenninner. Nå møtes de igjen, i Agnes’ ektemanns begravelse. Kort tid etter skriver Henny brev til Agnes og bestiller et drap.

“Riktig ondskapsfullt.”
Leif Ekle, Kulturnytt, NRK P2

“Håkan Nesser har en egen evne til å iverksette svimlende høk over høk - opplegg.”
Terje Stemland, Aftenposten..





Sammendrag: Agnes er nettopp blitt enke og hun sitter igjen med to hunder. Ekteskapet hadde vært dødt lenge. De var gifte til døden skilte Agnes ektemannen ad, men kjemien mellom de to hadde vært borte lenge. Men selv om de var mer romkamerater enn ektefolk på slutten, føler hun et savn etter ham. Huset er så stille. En dag får hun plutselig et brev. Det er et brev fra en tidligere venn av henne som hun sist så i begravelsen til ektemannen hennes. Brevet er fra Henny. En gang i tiden var de to bestevenninner eller blodsøstre som de kalte hverandre. Tilbrakte hver dag sammen og bare hadde det gøy. Men det var før. På en eller annen måte skled de fra hverandre. Først etter nitten år er det Henny som gjenopptar kontakten via brev. Og Agnes går med på å skrive tilbake. Hun er glad for at Henny har tatt kontakt, og de skriver til hverandre, som om de hadde kjent hverandre hele tiden. Som om de ikke har vært fra hverandre. Agnes blir sjokkert når hun en dag får brev fra Henny og blir spurt om et oppdrag. Oppdraget skaker henne. Henny vil at Agnes skal skyte Hennys mann, for Henny vet at han har vært utro og det tolererer hun ikke. Hun vil, hvis Agnes takker ja til oppdraget, uten å føle seg tvunget, om å skyte Hennys ektemann neste gang han er på forretningsreise. Agnes blir med ett skjelven, men når hun først tenker på det og for ikke å snakke om summen hun vil få når hun har utført det, får henne til å vurdere saken. Vil hun gjøre det?


Ettertanke: Min første bok av Håkan Nesser. Skjønner ikke hvorfor jeg har lest noe av ham før, men har alltid vært skeptisk på “nye” forfattere… En dårlig uvane. Det er jo bare sunt å lese bøker av forfattere man ikke har lest noe fra før av, for da får man jo litt mer variasjon og oppdager nye verdener. Kjære Agnes! Er en kort og lettlest bok, men det er langt ifra en barnebok… Jeg er bare glad for at det finnes noen kriminalromaner som ikke er på over 400 sider, for av og til kan det virke litt drøyt. Det blir så detaljert og har lett for å bli litt “kjedelig”. Men dette er en kort bok med masse driv i. Både brevene og hvordan Agnes og Henny var som venninner er interessante. Du får med en gang en følelse at det er ikke noe som stemmer. Det er noe som skurrer i de brevene som får deg til å bli enda mer nysgjerrig på å få vite hva som egentlig foregår, for dette er en psykologisk bok, og man kan ikke helt stole på det man leser. Det skjønner man fort i begynnelsen. Håkan Nesser skriver lett, engasjerende og spennende. Han vet hvordan å holde leserens nysgjerrighet gjennom sidene. Vi blir godt kjent både med Agnes og Henny. Plottet er tøft og originalt. Dette er en bok jeg gjerne vil anbefale alle. Det er ikke en bok du kommer til å kjede deg i hjel med å lese, tvert i mot, den er nervepirrende og for ikke å snakke om underholdende.



Høydepunkt: En tynn og lettlest bok med like mye innhold som de tjukke kriminalbøkene. Høyt driv med masse “twist” og en genial slutt. Nyskapende måte å avslutte en bok på vil jeg si. Likte den veldig godt og kommer ikke til å glemme den så lett. Noe som bare er positivt.


Lavpunkt: Bra med tynne bøker også, men denne boken burde ha vart enda lengre. Ville ikke at den skulle ta slutt. Ville også gjerne vite mer om vennskapet mellom Agnes og Henny fra de tidligere årene.


Terningkast: 5

Den som elsker noe annet av Karin Fossum

Vegetasjonen ga seg under føttene hans, det kneppet i tørre kvister, og kvinnen slet med å holde følge. De var i utakt. De tenkte tanker de ikke ville dele eller erkjenne. Men de gikk tur sammen, det var en vane, og de trengte vanene, vanene holdt dem fast og gjorde verden forutsigelig.





Originaltittel: Den som elsker noe annet
Forfatter: Karin Fossum
Sjanger: Krim
Antall sider: 226




Et par går deres faste rute en søndagstur. Hver søndag går de en tur fra bommen og et langt stykke i skogen i all slags vær. Det er en rutine begge to liker. Men en søndag blir det litt annerledes enn til vanlig. På turen møter de en gammel mann som kommer gående mot bilen hans ved bommen. Han ser skremt og oppkavet ut, men paret tenker ikke videre på det. Ikke før en av dem, Reinhardt, finner en død gutt gjemt lenger inn i skogen. En død gutt som viser preg på ha blitt seksuelt misbrukt og senere dumpet. Begge kommer til å tenke på den gamle som de spaserte forbi for noen minutter siden. En gammel mann som haltet. Men selv om han så litt skjør og gammel ut, mener paret at den mannen står bak mishandlingen på den stakkars lille gutten.

Selv om paret er i sjokk etter funnet, ringer de politiet og kvinnen blir rystet over at hennes mann tar noen bilder av gutten på mobilen sin. Hun skjønner ikke hva som er vitsen. Hun ber ham om å slette bildene, men han nekter. Samtidig liker hun ikke den nye oppførselen til partneren. Han er besatt av saken og skryter til alle at det var han som fant gutten død først og kontaktet politiet.

Som vanlig er det Konrad Sejer og hans trofaste venn Jacob Skarre som settes på den ubehagelige saken. Hvem kan ha gjort noe så forferdelig mot et barn? Samtidig forsvinner en annen gutt. Er han utsatt for det samme og vil Sejer og Skarre noen gang finne ham?

Mange barn forsvinner i løpet av et år. Noen blir funnet, mens andre ikke og de som blir funnet må kanskje leve resten av livet med minner som er vanskelig å takle. Det som har opptatt media i det siste er Madeleine saken. Tror jeg aldri har opplevd å lese om et savnet barn i et så stort medieomslag. Karin Fossum skrev denne boken før Madeleine forsvant. Og da boka kom ut ble den selvfølgelig sammenlignet med Madeleine.

Karin Fossum skriver så bra om hvordan foreldre oppfører seg når de har mistet et barn eller når et barn er savnet. Hun beskriver sorg på en flott måte og er det noe hun har så er det drivkraft i handlingen. Selv syns jeg ikke at ? Den som elsker noe annet? er dessverre ikke Karin Fossums beste, men heller ikke den dårligste, langt i fra. Det som trekker litt ned er at boka er litt vel forutsigbar, men det er kanskje hensikten hennes også? Jeg tror kanskje at hun har lyst til at vil skal bli mer kjent med personene i boken i stedet for å bli overrasket. Hun beskriver tankegangen til en mann som lengter etter å være sammen med små gutter og hvor vondt det er for ham å skjule hans mørke side på en veldig troverdig måte. Han vil egentlig ikke gjøre det han gjør, men han drives av en mørk side som han er nødt til å utforske og det er vanskelig å skjule seg hvem han er, selv om han skammer seg for den han er.

Selve boken er veldig drivende og veldig godt skrevet, men det mangler det lille ekstra. Det ble ikke så mange overraskelser som vi er vante fra Karin Fossums side. Men absolutt en bok som er verdt å få med seg.

Terningkast: 4

Snømannen av Jo Nesbø

Det var henne. Hun sto høyreist og urørlig mellom trærne og så på ham uten å blunke, med de samme store, søvnige øynene som på bildet. Det første Harry tenkte, var at hun var kledd som en brud, i hvitt, at hun sto til alters her midt ute i skogen.





Originaltittel: Snømannen
Forfatter: Jo Nesbø
Sjanger: Krim, thriller, spenning
Antall sider:



Dette er faktisk den første boka jeg leste av Jo Nesbø og jeg leste den ut for en god stund siden. Og ble kjent med den tøffe politietterforskeren Harry Hole. Han er nok ikke en fyr å kødde med.

Grunnen til at jeg ikke har lest noe av Jo Nesbø før var nok min skeptisk for hans ”nye” karriere som krimforfatter. Trodde ikke at en mann i en gruppe som DiDerre kunne skrive to helt forskjellige ting, folkekjæretekster og mord. Det ble en smule latterlig, men etter å ha lest Snømannen trekker jeg all skepsis tilbake. Dette har Nesbø full kontroll på. Han har så rå skrivestil.


I Snømannen skriver han om en seriemorder som kidnapper gifte kvinner som har gjort et feiltrinn i ny og ned. Som mange ganger før blir Harry Hole satt på saken for han har vært på jakt etter seriemordere før. Når det første offeret forsvinner, blir det bygget en snømann og flere snømenn dukker opp når diverse husmødre forsvinner en etter en. Det som er så spesielt med disse snømennene er at blikkene deres ikke er vendt mot veien, men mot husene hvor ofrene ble forsvunnet fra. Harry Hole mottar et brev som er undertegnet som Snømannen og oppi alt dette før han en ny kollega. En tøff og kvikk berte ved navn Katrine Bratt. En heftig jakt starter, på jakt etter Snømannen før flere liv står i fare.


Denne likte jeg veldig godt. Snømannen er en bok som jeg har savnet å lese lenge for jeg liker råskapen Nesbø så godt. For jeg syns jeg har lest så mange snille krimbøker i det siste, så det var godt å lese noe som gikk litt lengre enn de fleste.Selv om det er mange måneder siden jeg leste denne, husker jeg den like godt som om jeg leste den ut i går. Etter denne kommer jeg garantert til å begrave meg i flere bøker av Nesbø og bli bedre kjent med Harry Hole.

Jeg leste denne forrige sommer, men det føltes ut som om det var vinter rundt meg da jeg leste den, kjente stadig kalde gufs rundt meg. . Etter denne kommer aldri snømenn til å bli helt det samme.



Terningkast: 5

1222 av Anne Holt

Orkanen Olga setter en stopper for reisen fra Oslo til Bergen. Anne Wilhelmsen sitter på toget i denne strekningen, på vei til Bergen på vei til spesialister som skal undersøke beina hennes. Om det er noen håp for henne å komme ut av rullestolen etter en skyteulykke.

Toget sporer av i det kraftige snøværet. Kaoset starter og passasjererne h\er bare nødt til å komme seg ut av toget og blir plassert på et hotell på Finse. De er omtrent 200 passasjerer, og hotellet har ikke annet valg enn å ta seg av dem mens snøstormen herjer der ute. Det er ingen sjanse til å komme seg vekk derfra med det første og folka er bare nødt til å finne seg i å være der i noen dager og bare smøre seg med tålmodighet. Noen tar det selvfølgelig lettere enn andre.

Det er trangt om plassen og det er ikke alle som får rom. Og Anne er nødt til å holde seg i førsteetasje siden hun er rullestolbruker, men hun får selskap av fremmede mennesker hele tiden, selv om hun ikker er så begeistret for det. Etter at hun ble lam i beina har hun blitt tvrerr og villa ikke ha noe med noen å gjøre, og det har ikke forandret seg. Men likevel kommer hun i kontakt med andre, selv om hun liker det eller ikke.

Alt ser ut til å go rolig for seg, selv om det er noen som klager over at de vil vekk og alt sånn, men folkemengden på hotellet blir til kaos når det første mordet skjer og et til. Det er ingen som kan ha kommet utenfra og slått til, morderen er i blant dem. Frykten hos de stiger blant annet av at en av dem er morder og de ter ingen vei å rømme.

Anne, tidligere polietterforsker, blir nødt til å løse gåten og hun får med seg en gjeng, hvor de drøfter om hvem som kan være den utvalgte. Kandidatene er mange, men hvem ser mest skydligst ut?

Som mange skikkelig har skjønt, er dette skikkelig gammeldags måte å skrive kriminalroman på, spesielt med tanke på plottet. Anne Holt prøver å skrive Agatha Christie i en moderne tid. Tanken er god, men ikke god nok. Jeg er stor fan av Agatha Christie og er kjempeglad i å elske gamle engelske kriminalromaner, for mye er bra i den gården, men syns ikke at Anne Holt får det helt til.

Plottet er avgrenset, mennesker som er innesnøddd og det ene mordet etter det andre skjer, noe som er en typisk formular av Agatha Christie som var en mester på akkurat det. Men Anne Holt kan ikke måle seg med det, selv om plottet også er ment til å være humoristisk.

En grei nok underholdning, få sider, men syntes fort at det ble litt kjedelig Hvem morderen var, er det lett å finne ut før han eller hun avsløres og spenningsnivået og avsløringen er ikke spesielt fengende. Denne bken har høstet gode kritikker, men jeg tror også at dette er en bok, som enten ellskes eller å hate. Det er det opp til deg å finne ut av...













Original tittel: 1222
Forfatter: Anne Holt
Sjanger: Krim
Antall sider: 291
(Meget overkommelig)

Terningkast: 3