Terapien av Sebastian Fitzek - hadde visst for store forventninger til denne. Skuffende!

Anna tok av seg kåpe og sjal og satte seg til rette på sofaen igjen. Viktor hadde ikke forlatt sin faste plass ved skrivebordet. Han lot som om han lette på PC-en etter en database med notater om hennes tilfelle. I virkeligheten hadde han alle vesentlige fakta lagret i hukommelsen, han ønsket bare å vinne tid, slik at nervene fikk roet seg såpass at han ville være i stand til å begynne utspørringen.





Originaltittel: Die Therapie

Norsk tittel: Terapien

Forfatter: Sebastian Fitzek

Sjanger: psykologisk thriller

Antall sider: 288

Utgitt: 2008 (Innbundet)

Lesetid: 11 dager

Bakpå: Den kjente psykiateren Viktor Larentz opplever alle foreldres mareritt da hans tolv år gamle Josy forsvinner under mystiske omstendigheter. Politiet står uten spor, og Josys skjebne forblir uoppklart. Fire år senere har den sørgende Viktor trukket seg tilbake til et avsidesliggende feriehus for å bearbeide tapet av datteren. Der blir han oppsøkt av Anna Spiegel, en vakker, ukjent kvinne som plages av vrangforestillinger. En av dem - om en liten jente som blir sporløst forsvunnet på samme måte som Josy - vender stadig tilbake.



Schizofrene Anna  forlanger å bli tatt i terapi av Viktor, som på sin side klamrer seg til håpet om å få opplysninger om datteren. Sjansen til noensinne  å få visshet om hva som virkelig skjedde med Josy, avhenger nå av Viktors profesjonelle dyktighet som terapeut. Verken han eller Anna innser rekkevidden av det psykologiske spillet de begir seg inn i og konsekvensene det får, men snart er det ingen vei tilbake …



Terapien er like raffinert som den er gruoppvekkende.  Denne genistreken av en thriller har tatt Europa med storm.



“Meget anbefalsverdig.”

Politiken



“Rosene har nærmest veltet ned over tyskeren, hvilket heller ikke er ufortjent.”

Bogrummet.dk

Oppsummering: Psykiateren Viktor Larentz slutter å ta i mot pasienter etter at datteren hans Josy forsvant for fire år siden. Tanken på at datteren hans er forsvunnet og at hun muligens aldri kommer tilbake igjen, blir for mye for ham. Det gjør til at Viktor gir opp jobben og vil være for seg selv. Dermed drar han ut på en øy hvor han har et feriehus og på den øya befinner deg seg bare et fåtall av mennesker. Blant annet Anna Spiegel som drar helt til øya for å oppsøke Viktor. Hun krever å få behandling av ham (hun påstår at hun er Schizofren) og  selv om Viktor nekter, så har Anna en historie som interesserer ham og som får ham til å mistenke at hun kanskje vet noe om Josys forsvinning. Med et lite snev av håp prøver han å få Anna til å fortelle så mye som mulig. Selv om det hele kan være oppspinn fra hennes side, prøver han å tro henne. At denne kvinnen som kom hele veien til øya, vet mer om hans datter enn han kanskje tro. Men er hun til å stole på?



Ettertanke: Hadde kommet over denne boken mange ganger de gangene jeg har vært innom bokhandelen på jakt etter en bok og alltid vært fristet til å lese den, men av en eller annen grunn hadde jeg valgt en annen bok å kjøpe i stedet. Så jeg ble glad da jeg oppdaget denne tilfeldigvis på mammutsalget og grep sjansen. Baksideteksten hørtes meget spennende ut og jeg gledet meg til å lese den.



Den hadde en lovende start, men på et sted så faller det og midtelen blir for meg veldig kjedelig før spenningen endelig tar seg opp igjen mot slutten. For det første så trenger man ikke å være noen Albert Einstein for å skjønne hva som egentlig foregår ganske tidlig og for det andre er oversettelsen veldig dårlig i mine øyne. Teksten er platt oversatt og det er mange unødvendige skrivefeil som dukker opp. Det førte til at det ødela leseopplevelsen litt. Oversettingen virker helt likegyldig og rett frem. Det føltes ikke som om det ble oversatt med innlevelse, noe som ble et stort savn. Dermed føltes det anstrengende å lese den ferdig siden jeg skjønte veldig tidlig hva som egentlig foregikk i  teksten, og at jeg irriterte meg over den kjedelige oversettelsen med en god del skrivefeil hjalp heller ikke noe særlig.



Det jeg likte best med boka var de siste ca 20 sidene da det virkelig begynte å skje noe og jeg endelig ble interessert i hva som foregikk igjen, men da begynte det å ta slutt så den gleden ble kortvarig. Har lest mange psykologiske thrillere som jeg likte mye bedre enn denne så Terapien havner dessverre ikke på min favorittliste for å si det sånn.





Høydepunkt: Begynnelsen og sluttdelen. Korte kapitler og en grei nok bok å lese om du trenger en lettlest bok i en travel hverdag.



Lavpunkt: Historien prøver for hard å være original, men har lest mange lignende psykologiske thrillere tidligere. Man vet hva som skjer og hva som kommer til å skje altfor tidlig. Og jeg er glad jeg ventet med å kjøpe den til den var på mammutsalg.



Terningkast: 2

 

Tokyo av Mo Hayder - en veldig sterk leseopplevelse.

Da skrittene kom listende oppover metalltrappen, kunne jeg forholdt meg rolig. Jeg kunne ha sneket meg bort til rommet mitt, krøpet ut gjennom vinduet, forsvunnet i snøen som dempet alle lyder, og aldri funnet ut hva som lå i plastposen. Men jeg gjorde ikke det. I stedet hamret jeg på døren til Jason og ropte av alle krefter: “Jason! JASON, FLYKT!” Da Pleierskens forferdelige skygge kom til syne øverst i trappen, kastet jeg meg rundt og la, stadig ropende, på sprang bortover gangen i slike frenetiske byks at det må ha minnet mer om opprømthet enn frykt, helt til jeg kom til hagetrappen - “Jason!” - kastet meg nedover trinnene, halvveis gled, halvveis falt, braste inn skyvedøren nederst og stupte ut i den snøtunge natten.

Originaltittel: Tokyo

Norsk tittel: Tokyo

Forfatter: Mo Hayder

Sjanger: Psykologisk thriller

Antall sider: 461

Utgitt: 2008 (pocket)

Lesetid: 45 dager

Bakpå: Hele det svære stoffet er komponert og administrert med sikker hånd, og selv de mest makabre detaljene virker vel motiverte, i denne originale, velskrevne og fint oversatte historien.”

Knut Faldbakken, VG

“Mørk og fargerik … Knakende god historisk spenningsroman … TOKYO anbefales på det varmeste.”

Maria Årolilja Rø, Adresseavisen

En krigsforbrytelse så grusom at det grenser til det ufattelige.

En kvinne med en sykelig besettelse.

En eldgammel mafiaboss som holder seg i live på mystisk vis.

En desperat kamp for å finne sannheten - og overleve …

Mo Hayders TOKYO er en psykologisk thriller av stort format - velskrevet, eksotisk og nesten uutholdelig spennende. Hayder er blitt hyllet som en av Storbritannias mest spennende krimforfattere de siste årene. TOKYO har vunnet flere priser og er en internasjonal bestselger, og fikk fantastiske omtaler fra norske anmeldere.

“Denne holder deg bankers opptatt til siste side.”

Anne Læhren, Woman

“En spennende kombinasjon av et godt plot og en beskrivelse av menneskers mørkeste sider.”

Kjell Einar Øren, Haugesunds Avis

Oppsummering: Grey Hutchins er student og hun har viet mesteparten av livet sitt til å studere Nanking- massakren. Hun har lest alt hun har kommet over om den perioden og hun har fått nyss om at det finnes en hemmelig film fra den tiden. Hun brenner etter å se den filmen og vil bevise for seg selv at den filmen eksisterer og at en teori hun har funnet ut om Nanking -massakren virkelig eksisterer.Hun vil bevise for seg selv og andre at hun ikke er gal. Men hvordan i all verden skal hun få tak i filmen som det bare er rykter om? Full av mot reiser hun til Tokyo, og oppsøker professor Shi Chongming. En som overlevde Nanking-massakren. Han skal visstnok eie den filmen hun leter etter. En film som skal være så grusom at ingen tror på at det er en film om en slik grusomhet hun "dikter" opp. Men hun oppdager fort at han er en mann som ikke er lett å ha med å gjøre. Han er ikke den letteste å samarbeide med og han gir henne ikke informasjon uten gjengjeld. Før hun vet ordet av det befinner hun seg i en livsfarlig situasjon og er innblandet med mafiaen. Utover hele boken hoppes det mellom Greys vanskelige fortid, og nåtiden hvor hun befinner seg helt alene i Tokyo for å finne sannheten hun har lett etter i mange år og dagbokskildringen til professor Shi Chongming fra 1937 som flettes sammen til et klimaks.



Ettertanke: Mo Hayder er et råskinn til å skrive. Jeg har lest Kuren og Fuglemannen og nok en gang faller jeg totalt for skrivemåten hennes. Hun skriver utrolig rått og når jeg leser bøkene hennes føles det ut som jeg også er med i boka. Jeg er skikkelig til stede og føler det hovedpersonene føler. Det er det få forfattere som får til. Stephen King og Mo Hayder er mine store favorittforfattere. De har en helt særegen måte å skrive på som forbauser meg og gjør det til en fryd å lese.

De tidligere bøkene jeg leste av Mo Hayder, Kuren og Fuglemannen, var to spenningsromaner som holdt meg klistret til bøkene. Da jeg leste Tokyo følte jeg at jeg trengte litt lenger tid på å komme meg inn i stoffet i motsetning til de andre bøkene. Muligens på grunn av at den er litt krevende. Det var litt vanskelig å komme seg inn i handlingen med det første. Sidene gikk ikke så fort unna. Men det gikk ikke mange sider før jeg ble hekta og revet med av innholdet. Grunnen til at jeg brukte så lang tid på boka var av at jeg leste den kun når jeg var på bussen og ventet på forelesninger, for som sagt før, så liker jeg å veksle mellom mange bøker på en gang. Og jeg angrer ikke på at jeg brukte lang tid på å lese ut denne for noen bøker jeg leser ønsker jeg at de ikke vil ta slutt. Denne boken kunne gjerne ha vært dobbel så lang for min del. Den er vakker og grotesk på en gang. En bok som er litt vanskelig å forklare stemningen til. Den er veldig spesiell og må bare leses for å skjønne hvor fantastisk den er.

De som ikke har lest noe av Mo Hayder før og velger Tokyo først, får en smakebit av Fuglemannen. Fra side 433 til 461 får du lese fire kapitler av Fuglemannen om du skulle være nysgjerrig på å lese noe mer av Hayder. Den dama kan virkelig å skrive, og selv om jeg kun har lest tre bøker så langt av henne, så har hun imponert meg skikkelig så langt og det skal mye til for å imponere meg.

Jeg vil også gi skryt til oversetteren, Torstein Velsand. Jeg har lest mange bøker som er oversatt til norsk og det er få oversettelser jeg er fornøyd med, for enkelte forfattere mister sin stemme når de blir oversatt og språket blir fort platt. Men her holdes energien virkelig oppe og språket er elegant. Der har Torstein Velsand gjort en dyktig jobb. Han gjør boka levende i stedet for å bare oversette uten liv som mange bøker utsettes for, hvis dere skjønner hva jeg mener. Når tiden er tilstrekkelig nok, skal jeg få med meg alle Mo Hayder bøkene på engelsk også, men det blir ikke med det første. Nå som jeg har begynt å skaffe bøkene hennes på norsk, kommer jeg nok til å fortsette med det. For meg gjør det ikke noe om jeg må lese på engelsk og norsk, bortsett fra Stephen King. Han er et must på engelsk. De andre er opp til humøret og om jeg ser den engelske eller norske utgaven først. Så lenge språket ikke er platt og kjedelig, så er jeg ikke så nøye på det.

Men uansett så har Mo Hayder nok en gang klart å bergta meg. Tokyo er en uhyggelig, fengende, grotesk og vakker bok om et alvorlig og omfangende tema. En bok som man ikke blir ferdig med etter å ha lest siste side, men som virkelig setter seg inn i deg og hjemsøker deg lenge etterpå.

Høydepunkt: Det er sjelden jeg får gysninger av å lese en bok, men denne ga meg det. Jeg har også lest om mange syke og skremmende karakterer, men Pleierskeren er en ubeskrivelig karakter som jeg aldri kommer til å glemme. Håper også at denne boken vil bli filmatisert en gang. Det hadde vært kjempespennende!

Lavpunkt: Litt treg i starten, men det er ingenting å bry seg om. For det tar ikke mange sider før spenningen er til å ta og føle på!

Terningkast: 6

Skjult Mønster av André Bjeke

Kunne det tenkes at Irene i siste øyeblikk hadde hoppet på en annen vogn? Berg - Meier gikk inn i kupéen igjen; han satte seg ned og ventet. Folk trampet forbi ute i korridoren; det lød bump av kofferter og ryggsekker. Men ingen Irene kom. På det lille kupébordet lå avisen fremdeles oppslått. Det var den hun hadde vært så opptatt av like før ... automatisk rakte Berg-Meier hånden ut efter bladet. En fet overskrift fanget blikket: TRAGISK ULYKKESTILFELLE VED GJENDIN Ung Oslo-dame går utfor stup i tåke




Originaltittel: Skjult Mønster
Forfatter: André Bjerke alias Bernhard Borge
Sjanger: Psykologisk kriminalroman
Antall sider: 165
Utgitt: For første gang i 1950, men utgaven jeg har er fra 2008
Lesetid: 9 dager


Bakpå: Skjult Mønster begynner med at unge Irene flykter livredd fra toget på vei mot hytta på fjellet. Om bord sitter direktør Bjarne Berg - Meier. Hun søker tilflukt hos studiekameratene i et avsidesliggende hus i skogen. Forgjeves forsøker de å avdekke Irenes hemmelighet, for de frykter at hennes liv står i fare. Men forsøkene gjør ond verre, og Kai Bugge må forsøke å nøste opp trådene før det går riktig ille med Irene.

Dette er som tidligere nevnt i forrige bokanmeldelse at dette er to bøker i en og denne gangen var det Skjult Mønster for tur. Jeg har lest mange bøker av André Bjerke, men av en eller annen grunn ikke fått lest Skjult Mønster før nå. Jeg kan trøste meg med at jeg har i hvert fall lest De dødes tjern, Døde menn går i land og Nattmennesket.

Som det står bakpå handler denne boken om Irene som er på “flukt”. Hun overtales av sin mor å bli med Bjarne Berg - Meier til en hytte på fjellet, men mens hun sitter på toget før den har begynt å gå, fornemmer hun fare. Hun kan ikke bli med. Hun forklarer til Berg - Meier at hun er tørst og at hun bare skal gå og kjøpe seg en solo, men kommer aldri tilbake. I stedet slår hun følge med Jørgen som hun hadde fått øye på, en kamerat fra studenttiden. Irene er 21 år og har lite lyst til å bli boende hos sin mor hun føler seg av en eller annen grunn ikke trygg hos henne, dessuten er det på tide at hun forlater reder. Jørgen tilbyr henne boplass hos ham og noen kamerater som bor et stykke i skogen. Hun kan bo hos dem mot at hun står for husrengjøringen, som hun selvfølgelig skal få betaling for og er sosial. Irene sier ikke nei til det for noen av kameratene hans kjenner hun fra før. Hun er glad for en forandring i livet sitt.

Det viser seg at hun trives svært godt med valget hun tok. At hun gikk av toget og møtte Jørgen. Hun går godt overens med alle i hytta og på kvelden har alle sammen noe de kaller peistimen. Hvor de sitter ved peisen og snakker om alt mellom himmel og jord.

Men både Jørgen og resten av guttene er meget bekymret for Irene. De vet at forholdet mellom henne og moren er noe turbulent, og når moren hennes vil forsone seg med moren, er gutta på vakt, selv om moren til Irene er meget vakker og morsom. De kan ikke forstå hvorfor Irene er sånn på vakt mot henne, men etter hvert skjer det merkelige episoder og samboerne hennes skjønner at de må være på vakt for å beskytte henne.

Ettertanke: André Bjerke var en talentfull forfatter som startet tidlig i tjueårene med å publisere bøker og han var en mester til å blande det overnaturlige med det psykologiske. Denne gangen har han kuttet mye av det overnaturlige og laget en helstøpt psykologisk kriminalroman. Den er leken og genial etter hvert som man leser den og lurer stadig på hva som egentlig skjer. Det er første gangen jeg har lest Skjult Mønster og er glad for at jeg har endelig fått den med meg, for det var vel verdt det.

Høydepunkt: Like genial som eventyret Snehvit og de syv dvergene. Les denne og dere skjønner hva jeg mener.

Lavpunkt: Godt å lese realistiske kriminalromaner i ny og ne, men må innrømme at jeg savnet den overnaturlige delen som Bjerke er så flink til. Og litt tregere i handlingen enn de andre bøkene hans.

Terningkast: 5

Døde menn går i land av Bernhard Borge

Et sekund møtte jeg øynene hans og kvapp til: det var ikke noen blikk i dem. De var som grå vannpytter med pupillene som regndrypp midt i. Eller kanskje det var sjøvann de minnet om, en isnende kald havflate. Nordsjøen i desember - med blinde, duvende dybder under seg. Jeg satt et øyeblikk som paralysert.







Originaltittel: Døde menn går i land
Forfatter: Andrè Bjerke alias Bernhard Borge
Sjanger: Psykologisk krim og spenning
Antall sider: 194
Utgitt: For første gang i 1947, men utgaven jeg har er fra 2008
Lesetid: 8 dager






Bakpå: I døde menn går i land kjøper den rike Arne Krag - Andersen seg Kapergården ved den idylliske Sørlandskysten. Men den gamle eieren har nedlagt veto mot at senere eiere skal ommøblere huset. Gjør de det, vil han hjemsøke huset med sitt mannskap. Advarslene fra både lokalbefolkning og venner blir ikke hørt. Arne er fast bestemt på å omgjøre Kapergården til et sommerhotell. Det får ekstreme følger.

Handling: Denne historien håper jeg er såpass kjent at jeg slipper å si så mye om den. Døde menn går i land er tross alt en norsk klassiker på høyde med De dødes tjern. Var det noen som virkelig kunne skrive krim med psykologisk vri, så var det godeste Bernhard Borge eller Andrè Bjerke som han egentlig heter.

Men som dere sikkert allerede har skjønt, handler denne også i sammenligning med De dødes tjern, om hjemsøking. Arne Krag - Andersen inviterer en vennegjeng til å være hos ham en viss tid på den nye herregården hans. Paul Rupert får tilbudet av ham å være en vaktmester, holde huset i stand, og samtidig få seg et eventyr. Det ryktes jo om at det spøker. Det er ingen som tør å flytte på noe i Kapergården, for da sies det at den tidligere eieren av huset, sjørøveren Jonas Korp, kommer tilbake og setter tingene på plass. Vennene til Arne er forskjellige, har forskjellige oppfatninger om ryktene som angår huset, men ingen sier nei til å være med og se selv hva som egentlig foregår.

Ettertanke: Siden jeg nettopp hadde lest Knut Nærums nye roman “De dødes båt”, fikk jeg fryktelig lyst til å lese Døde menn går i land. Den hadde jeg ikke lest på mange år. Og bøker av Bernhard Borge er av de sjeldne bøkene jeg kan lese om og om igjen. Skjønner ikke hvorfor, men det er noe spesielt ved de bøkene. En magisk uhygge.

Likte Døde menn går i land like godt som første gang jeg leste den og jeg kan aldri bestemme meg hvilken av disse bøkene som egentlig er best: Døde menn går i land eller De dødes tjern. De er spesielle på hver sin måte, så det er umulig for meg å velge. Men nå gleder jeg meg til å lese Skjult mønster. Den tror jeg aldri har lest. For jeg har en bok som er to bøker i en som jeg fikk av bokklubben for litt siden. Døde menn går i land og Skjult mønster. Nå er den ene boken ferdig lest og jeg kan ikke vente med å lese Skjult Mønster. Hvorfor jeg ikke har fått lest den tidligere vet jeg ikke, men bedre sent enn aldri?

Men Døde menn går i land er absolutt verdt å få med seg. Kan godt leses uansett hvilken tid på året.

Er interessert i å høre hvilken bok av Bernhard Borge dere syns er best og hvorfor? Det hadde vært gøy å høre.

Høydepunkt: God gammeldags krim blandet med det overnaturlige.

Lavpunkt: Det finnes ingen lavpunkt i denne fantastiske fortellingen

Terningkast: 6

Les den!