20. september 2009

De døde vet av Laura Lippman - kreativ spenningsroman med noenoverraskende sider.

Hva mer kunne hun fortelle dem? Det hadde vært åtte lærere på sjette trinn det året. Heather hadde hatt den greieste., mrs. Koger. De hadde tatt en test som målte grunnleggende ferdigheter, og hun hadde hatt niognitti prosent riktig i alle fag. De hadde hatt et naturfagprosjekt den høsten. Hun hadde fanget kreps ved Gwynns Falls og satt dem ut i et stort akvarium, men alle fire døde. Faren hadde påstått at det rene vannet var kommet som et sjokk på dem etter et grumsete, forurensede vannet i elven, og hennes drøfting av den teorien hadde gitt henne beste karakter. Tretti år senere begynte hun å forstå hvordan krepsen hadde hatt det. Man visste hva man visste, man ville ha det man ville ha, selv om det bokstavelig talt var avskyelig.

    Men det var naturligvis ikke dette de ville be henne om å fortelle. De ville ikke ha historien om Heather Bethany før 1975.







Originaltittel: What the dead know

Norsk tittel: De døde vet

Forfatter: Laura Lippman

Sjanger: kriminalroman, thriller

Antall sider: 431

Utgitt: (min utgave) 2009

Lesetid: 19 dager





Bakpå: VINNER AV The Quill Award

En av Publishers Weeklys “Best Books” i 2007



For tretti år siden forsvant de to Bethany - søstrene, på 11 og 15 år, fra et kjøpesenter i Baltimore. De ble aldri funnet, verken døde eller levende.

    Det hele forblir en stor gåte. Hvordan kan noen bortføre to jenter fra et lørdagstravelt  handlested uten at noen har bevitnet hendelsen?

    Mange år senere dukker det opp en kvinne som hevder at hun er Heather, den yngste av Bethany - søstrene. Hun er medtatt og forvirret etter en bilulykke, og kan på ingen måte bevise påstanden. Hver ny ledetråd hun serverer politiet, fører inn i en blindgate - en mann som ligger for døden, et hus som er jevnet med jorden, en grav som er borte.

    Men kvinnen vet noe om hva som skjedde den skjebnesvangre dagen for så lenge siden - og om familien som gikk i oppløsning da tragedien rammet så blindt og brutalt …



“De døde vet kan være hennes beste roman så langt”

      - USA Today



Oppsummering: Heather og Sunny er to søstre som er i ferd med å bli tenåringsjenter. Selv om de er søstre er de som natt og dag når det gjelder oppførsler. De er ganske ulike hverandre. En lørdag drar de sammen til kjøpesenteret selv om den ene ikke vil ha noe med den andre å gjøre. De gjør en “avtale” å gå alene til de blir hentet i sekstiden. Men ingen av jentene dukker opp ved den tiden de blir hentet. Etter mange timer leting på kjøpesenteret skjønner foreldrene at noe er alvorlig galt. Jentene deres er forsvunnet. De ville aldri ha forsvunnet eller gått andre steder uten å si ifra. Etter mange turer tilbake til kjøpesenteret med hjelp fra andre er ikke jentene å se. Årene går og foreldrene deres lider av en tung sorg. Selv etter intens hjelp fra politiet ser det ut til at jentene deres er forsvunnet fra jordens overflate. Ingen spor etter jentene noe sted. Årene går og foreldrene takler sorgen forskjellig. Moren deres Miriam håp om at jentene hennes fremdeles er i live blir stadig mindre med årene og hun blir tidlig klar over at hvis de noen gang skulle bli funnet, vil de ikke være i live. Mens faren, Dave, gjør alt han kan og lever med håpet om at han skal få jentene tilbake. Hvem har rett og vil de noen gang få svar på hva



Tretti år senere skjer det en bilulykke og en kvinne som er innblandet i bilulykken hevder til politiet at hun er en av jentene som forsvant like i nærheten for tretti år siden. Hun hevder at hun  er Heather Bethany. Hun blir innkalt til avhør til politiet. De vet ikke hva de skal tro og hun blir utsatt for grilling av politiet som stadig tester henne om hun er virkelig er den hun gir seg ut for eller om hun er en bedrager. Er hun virkelig Heather Bethany, i så fall hvorfor kommer hun tilbake tretti år etter forsvinningen og hvis hun ikke er Heather, hva er det hun egentlig vil? Mange spørsmål oppstår og leseren blir satt på en rollercoaster mellom nåtid og fortid.



Ettertanke: Leste denne på bussen. Er avhengig av å lese på bussen for det er så vanvittig kjedelig å sitte og glane ut av vinduet, spesielt når bussturen varer mellom 30-40 min. Det er en tålmodighetstest. Derfor er det kjekt med litt underholdning på veien og hva er vel mer perfekt enn en bok? Siden jeg hadde lest ut en bok og trengte lesestoff på hjemveien fant jeg en pocketbok på en dagligvarebutikk som jeg syntes virket spennende. Det første som tiltrakk meg var tittelen. “De døde vet.” Slike titler gjør meg svak siden jeg lenge har vært fan av skrekk og grøss både i bøker og filmformat. Også er det interessant å lese bøker som tar seg for både noe av fortiden og nåtiden. Blandet sammen. Litt Cold Case med andre ord. Før jeg leste denne boken hadde jeg ikke noen forventinger i det hele tatt og det tror jeg det hjelper. Da er det lettere å bli overrasket. Det var ikke slutten som overrasket meg, men hvor bra boka var skrevet og hvor intenst og drivende handlingen var.



Har tross alt aldri lest noe av Laura Lippman tidligere, men jeg likte måten hun skrev på og bygget opp historien. Så jeg kommer definitivt til å lese mer av henne. Noen ganger lønner det selv å velge tilfeldige bøker. Da er det lettere å oppdage forfattere man ikke har lest noe fra før, men som man gjerne vil lese mer av.



Høydepunkt: Bra historie om en mørk sak som skjer ofte i virkeligheten som vi helst ikke vil vite noe om. Realistiske beskrivelser og drivende skrivemåte. En bok som vil hjemsøke deg lenge etterpå, noe jeg liker veldig godt.



Lavpunkt: Slutten var ikke like overraskende som jeg hadde håpet på, men for all  del, denne boka er absolutt verdt å lese.



Terningkast: 5


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar