Fossefall: Bak murene, Bok 8 av Jorunn Johansen

Tannel tok et overblikk over den lille cellen. Igjen begynte hun å gråte. Hun var i fengsel, selv om hun var uskyldig. Hun hadde ikke rørt Lina. Men uten å blunke hadde Tron, som hun var kjær i, angitt henne til lensmannen. Kom hun ut herfra, skulle hun reise hjem til torpet og aldri mer sette sine ben i Kongsvinger. Og hun skulle glemme Tron.





Originaltittel: Bak murene

Forfatter: Jorunn Johansen

Sjanger: romanserie, overtro, kjærlighet

Antall sider: 254

Utgitt: 2009

Lesetid: 25 dager

 

Bakpå: Trons forlovede er hardt skadet, og Tannel mistenkes for å ha slått henne ned. Tron angrer bittert på at han ga lensmannen opplysninger som fører til at Tannel blir sperret inne. Har han mistet henne for alltid?

Oppsummering: Lina blir funnet brutalt banket i et smug i Kongsvinger og Tannel blir mistenkt for å stå bak ugjerningen. På grunn av Tron blir hun satt i fengsel og Tron tror det var henne på grunn av sjalusi. I fengselet føler Tannel seg fortvilet og hjelpesløs. Samtidig tror hun at hun har mistet Tron for alltid. Samtidig vakler det for ekteskapet til Amalie og Ola. Hun er kjær i ham, men hun kan ikke fordra drikkingen hans. Det gjør henne ensom på gården og stadig lengter hun hjem til barndomshjemmet. Den tiden hun var sammen med Mitti for hun er fremdeles ikke over ham. Lengselen etter ham er fremdeles sterkt selv om det ikke lenger kan bli de to siden hun er gift med Ola. Mens Tannel sitter i fengsel og prøver å glemme Tron så best hun kan, vet hun ikke at han angrer seg for at han anklagde henne fordi det er egentlig ikke Lina hun vil ha, men han skjønner at han rotet til alt dette selv. Under fengselsoppholdet blir Tannel kjent med en gentleman ved navn Harald som vil henne alt godt, men er han den han gir seg ut til å være?

Ettertanke: Brukte litt tid på denne boken siden jeg har litt studieprosjekter ved siden av og leste Bak Murene kun i de ledige stundene jeg hadde til overs. Den kappekledde er endelig tilbake etter det har vært stille på den fronten. Men andre farer har også dukket opp, nemlig Anjalan som prøvde å drepe Ola som nå er tilbake i skogen og lurer. Folk er skremte for ryktet går om denne skremmende finnen Anjalan som er tilbake og han skal man passe seg for. Han er en farlig mann.

Flere hemmeligheter avsløres også for Amalie og hun vet ikke lenger hva hun skal tenke eller tro. Om hun vil stole på noen igjen. Vil hun noen gang trives på gården til Ola og bli lykkelig eller vil hele ekteskapet til henne og Ola rakne fullstendig? Hadde jeg vært Amalie hadde jeg gått fra ham for lenge siden! Hadde ikke holdt ut en dag med den surpumpen av en egoist.

Ellers var det en setning på side 95 som fikk meg til å le. Nemlig denne setningen: Kari var ikke farens barn, så hvor i all verden kom det lyse håret fra? Hehe, tipper det ikke var Karis navn som skulle stå der, men slikt skjer. Syntes det bare var en morsom liten setning likevel.

Bok nummer åtte er en spennende bok med en litt tammere avslutning enn det vi er vante til, men det gjør ingenting. Spenningen er der og det er flere spørsmål jeg vil ha svar på.

Høydepunkt: Den kappekledde er tilbake. Liker ikke at han er så anonym. Jeg vil vite hvem han er og hvorfor han fremdeles gjemmer seg i skogene. Hvordan det vil gå med Amalies valg fremover og hvordan ting ellers vil utvikle seg.

Lavpunkt: At jeg ville ha lest denne ut og mange andre bøker som jeg har liggende hvis jeg hadde hatt bedre tid. Dessverre tar studiene mye av tiden, men prøver å kose meg med litt bøker ved siden av. Fossefall er et høydepunkt i hverdagen og det er en fin anledning til å koble av og komme inn i en helt annen verden.

Terningkast: 5