Orkanen Olga setter en stopper for reisen fra Oslo til Bergen. Anne Wilhelmsen sitter på toget i denne strekningen, på vei til Bergen på vei til spesialister som skal undersøke beina hennes. Om det er noen håp for henne å komme ut av rullestolen etter en skyteulykke.
Toget sporer av i det kraftige snøværet. Kaoset starter og passasjererne h\er bare nødt til å komme seg ut av toget og blir plassert på et hotell på Finse. De er omtrent 200 passasjerer, og hotellet har ikke annet valg enn å ta seg av dem mens snøstormen herjer der ute. Det er ingen sjanse til å komme seg vekk derfra med det første og folka er bare nødt til å finne seg i å være der i noen dager og bare smøre seg med tålmodighet. Noen tar det selvfølgelig lettere enn andre.
Det er trangt om plassen og det er ikke alle som får rom. Og Anne er nødt til å holde seg i førsteetasje siden hun er rullestolbruker, men hun får selskap av fremmede mennesker hele tiden, selv om hun ikker er så begeistret for det. Etter at hun ble lam i beina har hun blitt tvrerr og villa ikke ha noe med noen å gjøre, og det har ikke forandret seg. Men likevel kommer hun i kontakt med andre, selv om hun liker det eller ikke.
Alt ser ut til å go rolig for seg, selv om det er noen som klager over at de vil vekk og alt sånn, men folkemengden på hotellet blir til kaos når det første mordet skjer og et til. Det er ingen som kan ha kommet utenfra og slått til, morderen er i blant dem. Frykten hos de stiger blant annet av at en av dem er morder og de ter ingen vei å rømme.
Anne, tidligere polietterforsker, blir nødt til å løse gåten og hun får med seg en gjeng, hvor de drøfter om hvem som kan være den utvalgte. Kandidatene er mange, men hvem ser mest skydligst ut?
Som mange skikkelig har skjønt, er dette skikkelig gammeldags måte å skrive kriminalroman på, spesielt med tanke på plottet. Anne Holt prøver å skrive Agatha Christie i en moderne tid. Tanken er god, men ikke god nok. Jeg er stor fan av Agatha Christie og er kjempeglad i å elske gamle engelske kriminalromaner, for mye er bra i den gården, men syns ikke at Anne Holt får det helt til.
Plottet er avgrenset, mennesker som er innesnøddd og det ene mordet etter det andre skjer, noe som er en typisk formular av Agatha Christie som var en mester på akkurat det. Men Anne Holt kan ikke måle seg med det, selv om plottet også er ment til å være humoristisk.
En grei nok underholdning, få sider, men syntes fort at det ble litt kjedelig Hvem morderen var, er det lett å finne ut før han eller hun avsløres og spenningsnivået og avsløringen er ikke spesielt fengende. Denne bken har høstet gode kritikker, men jeg tror også at dette er en bok, som enten ellskes eller å hate. Det er det opp til deg å finne ut av...
Original tittel: 1222
Forfatter: Anne Holt
Sjanger: Krim
Antall sider: 291
(Meget overkommelig)
Terningkast: 3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar