Dette er vel det mest kreative juleheftet, fordi det inneholder ikke bare tegneserier, men også oppgaver. Det morsomme er at oppgavene befinner seg både i og utenfor historiene. Synes det er en kreativ og fin løsning, og på den måten skiller dette heftet seg fra de andre juleheftene.Det står også noen sider med fakta om skaperen av mummitrollene og om de berømte kaffekoppene.
Det er flere historier i dette heftet, som handler om mummitrollenes små og store hverdagsproblemer, lille My som har en tendenes til å rote seg bort i mye, og mye mer. Et koselig hefte for de små, og også for de store.
Terningkast: 5
Antall sider: 80
Lunch er skapt av Børge Lund, og det har blitt både hefter og bøker i det siste. Det har blitt en hit hos mange. Det er ikke en av mine favorittegneserier, men Lunch er litt morsomt nå og da. Denne gjengen er sær, og finner på alt mulig. Denne gangen er det en gris på jobb. Hva i all verden har den der å gjøre? Det er også med noen gjesteroller som jeg ikke har helt sansen for. Det er en fin måte å introdusere nye tegneserieskapere på, men siden juleheftene er så tynne fra før, så burde de heller droppe det. For når jeg leser Lunch, vil jeg lese Lunch. Når jeg leser Pondus, vil jeg lese Pondus. Skjønner? Synes det blir feil format å gi tegneserieskapere reklame på. Det kan gjøres i hefter som gis ut ellers i året, istedet for å gjøre det i juleheftene, men det er min mening.
Gjesterollene som blir brukt i Lunch er Dunce av Jens K. Styve, noe jeg ikke skjønner helt vitsen med da han også fikk en liten plass i årets Pondus julehefte. Hvorfor bruke samme tegneserieskaper i flere hefter? Den andre er Intet nytt fra hjemmefronten av Therese G. Eide. Ingen av de tegneseriene var helt for meg da de er kanskje på kanten til å være for barnslig for min del.
Bortsett fra det er dette et underholdende hefte, men det byr heller ikke på så mye nytt. Har man lest Lunch, så vet man hva man får. Men Lunch består av god og fin humor. Lund er ikke så grov og absurd som Øverli, men likevel bør vel Lunch helst leses av de eldste i familien, for tror kanskje dette ikke er humor for barn?
Terningkast: 4
Antall sider: 32
Dette heftet er også av Arild Midthun, som er kjent for å tegne forsiden til alle Donald Duck & Co bladene. Dette heftet Smeltepunkt Svaldbard er om nissen som har fått trusler, og hans hjem er i fare for å gå under vann. Heldigvis dukker Ole, Dole, Doffen, Donald og Petter Smart opp. Vil de klare å finne en løsning på denne krisen sammen, eller er det for sent?
Morsomt at et viktig tema blir tatt opp, som global oppvarming, og et pluss at Anders Midthun prøver seg som manusforfatter for synes han gjør det bra, og det er godt han også prøver seg i litt ukjente terreng også. Han er en dyktg tegner, ingen tvil om det, men også dyktig historieforteller også. Så håper han får prøve seg igjen neste år også.
Litt tilfeldig at Donald, nevøene og Petter Smart får hjelpe julenissen, og morsomt at også nissen trenger hjelp en gang i blant. Ikke spesielt original historie, men tar opp et viktig tema, er engasjerende, og det er viktig å hjelpe hverandre i nød. Trivelig julehefte som avsluttes med en liten, enkel krimgåte.
Terningkast: 4
Antall sider: 34
Julehefter 2018 - del 1 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 2 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 3 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 4 kan leses her.
Julehefter 2018 - del 5 kan leses her.
Det er synd at juleheftesamlingen snart tar slutt for i år, fordi det går for fort unna. Heftene var dessverre ikke like lenge som bøker. Man leser et hefte og det er over på et blunk.
Kilde: Anmeldereksemplar
