Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse

House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, Hun "var" velkommen av Adele Parks,  Bruddstykker av Karin Slaughter, The Unquiet House av Alison Littlewood, er fra egen boksamling

 

 

 Bøker jeg leste i forrige uke:

---

✔ Hun "var" velkommen - Adele Parks
✔ The Unwelcome - Jacob Steven Mohr

Antall leste sider:

---

471 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉 Bruddstykker - Karin Slaughter
🖉 The Unquiet House - Alison Littlewood

Bøker som leses nå:

---

🕮 Poppy - Kristine Getz
🕮 De andre - C.J. Tudor
🕮 House of Leaves - Mark Z. Danielewski

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Friheten - Arne Dahl
⃞   Korrektur av et sorgens kapittel - Eivind Riise Hauge

Leselysten er fremdeles laber til tross for at en "ny" måned har startet. Men leser hver dag. Klarer ikke å ta lesefri dager for da tar det lenger tid å komme seg inn i det igjen. Da er det greit å lese jevnt uansett hvordan leselysten er.

To bøker ble lest i forrige uke. Litt forskjellige bøker også. En psykologisk thriller og en horror.

Likte ingen av bøkene noe særlig, fordi de begge var litt for typiske innen for sine sjangre. Men syntes ikke det gjorde noe, for av og til er det greit å ha noe lett.

Hun "var" velkommen var min første bok av Adele Parks. Syntes den var mer morsom enn spennende. Omslaget sammenligner den med Tv-serien Big Little Lies. En serie som er basert på en bok av Liane Moriarty. Har ikke sett Tv-serien, mne leste boka på norsk: Store hvite løgner, og syntes den var litt håpløs. Syntes Hun "var" velkommen minnet meg mer på Desperate Housewives, spesielt når det gjaldt dramatikken.

Uansett er det om et gledelig gjensyn mellom to venninner som ikke har sett hverandre på sytten år. Melanie sluttet utdanningen da hun fant ut at hun var gravid, og siden har de ikke hatt kontakt av en eller annen grunn. De var gode universitetsvenninner på den tiden. Melanie blir mildt sagt overrasket da hun blir kontaktet av Abigail gjennom e - post. Hun får vite at Abigail skal skilles og trenger et sted å være et sted gjennom den utfordrende tiden. Melanie nøler ikke og ber henne komme til henne, og bli så lenge hun vil. Det blir en lang reise på Abigail som bor i USA og må helt til England hvor Melanie bor. Mon skulle ikke tro at de var tidligere venninner siden de er så forskjellige. Abigail var alltid den populære jenta som de fleste likte og den morsomme, mens Melanie var helt "vanlig". Men hun bor sammen med en flott mann, har tre barn og er fornøyd med tilværelsen. TIl tross for Abigails popularitet og som en slags C-kjendis i USA, kjenner Abigail at statusen daler noe, nå som hun er i ferd med å skilles.

Selv om de er svært forskjellige, finner de raskt tonen etter alle årene. Begge er sjalu på hverandre for enkelte ting, og var det en god ide å invitere en venninne hjem til seg, som man ikke har sett på mange år?

Litt for mye drama enn spenning for min del, men morsom lesing der og da, og lett å bli revet med. Noen ganger trenger man lett underholdning.

The Unwelcome av Jacob Steven Mohr ble utgitt i februar i år. Det er horror blandet med fantasy, og er hittil en ukjent bok.

Boka ble noe barnsligere enn forventet og derfor jeg ikke likte den noe særlig. Den er om en ungdomsgjeng som er på vei til en hytte og skal overnatte i tre netter. Ikke alle kjenner hverandre like godt, og kjøreturen er veldig lang. Hytta ligger øde til med dårlig dekning. De tar derfor et stopp ved en bensinstasjon for å strekke på seg. Kaitlyn, som kalles Kait av vennene, blir ikke blid når ekskjæresten Lutz dukker opp. Hun har ikke sagt noe om hvor hun er eller hvor hun skal, og liker ikke at han bare dukker opp. Heldigvis klarer hun og vennne å komme seg dit de skal uten ham.

På hytta blir ikke ting roligere. Ikke bare på grunn av hennes ekskjæreste, men alle kjenner ikke hverandre like godt og ting oppstår. Ting blir verre da de får blackouts og gjør ting de ikke er klar over. Kait mistenker at det er ekskjæresten som står bak det hele, gjennom en bodysnatcher greie, men hvordan er det mulig når han selv ikke en gang er der? Bodysnatcher er heller ingen spoiler da det blir nevnt på baksideteksten.

Ikke helt en horror handling jeg liker. Det ble litt vel mye fantasy enn horror, og de fleste karakterene var irritererende, og det ble for humoristisk istedet for skremmende. Skuffende lesing.

Natt til onsdag begynte jeg å lese De andre av C.J. Tudor. Har lest en bok av henne tidlgiere og det var The Chalk Man som jeg ikkel ikte så godt. Syntes den var temmelig oppskrytt. Men det gjør ikke noe å gi forfattere flere forsøk.

De andre er om en mann som får seg litt av en ubehagelig overraskelse på veien. Foran seg kjører en gammel bil. Bakdelen av bilen har mange klistremerker med diverse utsagn, så det er en lett bil å kjenne igjen. Han blir rystet over at en jente dukker opp i bakruta som ser helt lik ut datteren hans. Men det kan da ikke være henne? Hvorfor skulle hun være i en bil hos en fremmed? Han ringer hjem og får en uventet telefonsamtale. Politiet er hjemme hos ham og har en dårlig nyhet angående hans kone og datter. Etter dette kjører han natt og dag i håp om å finne denne karakteristiske bilen i håp om å finne svar om hans datter.

Jeg likte begynnelsen som var noe spenstig og hadde mye action, men så ble det noe typisk, men likevel en interessant historie, så er fremdeles litt usikker på hvordan jeg liker den ennå.

Lørdag begynte jeg å lese norsk krim som er en stund siden sist: Poppy av Kristine Getz. Den er veldig aktuell med tanke på toppbloggere og eksponering av barn gjennom blogg og sosiale medier. Flotte Lotte er en av landets mest leste blogger. Lotte og hennes mann driver bloggen sammen. Poppy skal være hos farmor og farfar, mens foreldrene hennes er på spahotell. Men det tar ikke mange timer før Poppy er borte. Er hun kidnappet og hvorfor? Emer Murphy er egentlig sykemeldt, men blir tilfedigvis med på saken med makker Mons Tidemand. Kristine Getz har gitt ut bøker før, men dette er hennes første krimbok.

Boka tar for seg et interessant tema. Om hvor lett det er å finpusse ting som blir lagt ut på nett og folk som lever av det. Det er risky på mange måter. Men etterforskerne Emer og Mons virker ikke helt troverdige. Enda en bok jeg er litt usikker på hvordan jeg liker i skrivende stund.

Fremdeles leser jeg House of Leaves av Mark Z. Danielewski sammen med en annen annen bokblogger. Liker at den er så underlig. De neste bøkene på lista for denne uka er: Friheten av Arne Dahl og Korrektur av et sorgens kapittel av Eivind Riise Hauge. Har ikke lest noe av disse før. Den eneste jeg har lest noe av tidligere er C.J. Tudor. Denne uka ser ut til å by på litt krim og alvor.

---

The Unquiet House av Alison Littlewood - svært uengasjerende fortellerstemme

---

     Emma froze. Dreaming or not, now she did feel cold. There

was another presence in the hallway below; she could sense

hostility. She could almost hear them breathe. And then the 

words came again, so clearly they might have been spoken next

to her ear:

    Get out.

---

394 sider er ikke mange sider, men det føles tungt når boka ikke byr på annet enn kjedsomhet.

Månedens Bokanbefaling (februar)

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Red av Jack Ketchum, The Ghost Hunters av Neil Spring, og The Unquiet House av Alison Littlewood, er fra egen boksamling  

I februar leste jeg disse bøkene:

 

Lest i kronologisk rekkefølge:

Hekseknuten 3: Skyggenes øy - Johan Rundberg

Alle fugler små - Hanne Gellein

Red - Jack Ketchum

Mulanosaurus Rex - Øyvind Torseter

Elskede barn - Romy Hausmann

The Ghost Hunters - Neil Spring

The Unquiet House - Alison Littlewood

Lesemåneden som gikk downhill fordi leselysten takket for seg, men det ble i det minste 7 bøker i februar. Ikke akkurat overveldende. Trøsten er at jeg likte mange av bøkene jeg leste.

2 av 6 planlagte bøker for februar ble lest. Ikke spesielt bra planlagt ... Hun "var" velkommen av Adele Parks ble jeg ikke ferdig med innen februar, så den blir med videre i mars.  Timeglasset av Tracy Rees og Ni vilt fremmede av Liane Moriarty, blir utsatt til senere i år.

De planlagte bøkene som ble lest var; Elskede barn av Romy Hausmann og Red av Jack Ketchum. 

Alle fugler små av Hanne Gellein begynte jeg å lese i januar, og ble ikke ferdig med den før i begynnelsen av februar. Det samme med Hekseknuten 3: Skyggenes øy av Johan Rundberg.The Ghost Hunters av Neil Spring, var med i januarplanleggingen, men rakk det ikke. Så leste den senere i februar. The Unquiet House ble jeg ferdig med forrige søndag, og har lest den siden slutten av januar. Jeg brukte tid på den fordi den var treg og uengasjerende. Jeg leste den sammen med en annen bokblogger. Mulanosaurus Rex av Øyvind Torseter og The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, var spontanlesing.

Og hvilken bok likte jeg best i februar?

 

Red - Jack Ketchum

Det var et vanskelig valg siden det ble lest en god del gode bøker i februar. Både denne, Elskede barn av Romy Hausmann, Hekseknuten 3: Skyggenes øy av Johan Rundberg og The Ghost Hunters av Neil Spring fikk femmere. Sjeldent å gi så mange femmere i samme måned ...i hvert fall for min del.  

Jack Ketchum er en forfatter jeg ikke har lest så mye av, men jeg har fått mersmak. Jeg leste The Girl Next Door for noen år siden, og må si at jeg liker denne bedre. Jack Ketchum heter egentlig Dallas William Mayr, og døde i 2018. Bøkene hans er kjent for å være svært mørke og brutale. Det er også denne, så den er noe utfordrene å lese for oss dyrevenner, men heldigvis er det ikke altfor mye av det. Det er mer om en hundeier som er ute etter rettferdighet etter en grusom handling gjort av noen andre.

Den er om Avery Ludlow. En mann på 67 år som tilbringer en rolig dag med fisking med hunden Red som selskap. Både han og hunden begynner å bli gamle. Ved elven blir de oppsøkt av tre ukjente tenåringsgutter. Den ene er bevæpnet. De prøver å robbe ham, men Ludlow har ikke mye på seg. Som straff og bare for å være jævlig, skyter den ene gutten hunden, før de går som om ingenting har hendt. Ludlow har mistet det eneste han har igjen. Som straff vil han oppsøke hvem disse guttene er, for å få dem til å føle anger og kanskje få en unnskyldning. Han finner ut at to av dem er fra en rik familie som er veldig oppdatt av sitt omdømme. Guttene hevder selvfølgelig at de er uskyldige, og Ludlow vil gjerne bli hørt. Dette fører til maktkamp og klasseskille. Vil guttene noen gang forstå hva de har gjort?

En sårbar og medrivende horrorbok blandet med en thriller. Det er en historie man ikke glemmer med det første. Likte også Ludlow godt som prøver å vise at dyrenes liv også er verdt noe.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Litt om de andre bøkene som nesten ble månedens bokanbefaling: 

Elskede barn: En fresh psykologisk thriller fra Tyskland. Synes ikke selve handlingen var spesielt original eller helt det store, men her var det oppbygningen og vinklingene som var kreativt utført, og som gjorde at thrilleren fikk sin egen fortellerstemme, istedet for å etterligne andre bøker fra samme sjanger.

Den er om en kvinne som blir kjørt til sykehus etter en ulykke. De har også med seg en jente til behandling. Mens moren til denne jenta blir tatt hånd om, holder en sykepleier øye tmed jenta, Hannah. Hun holder henne med selskap og snakker med henne. Prøver å finne ut hva som har skjedd og hvem de skal kontakte som pårørende. Hannah, som selv ikke skjønner helt at sin egen oppvekst er noe annerledes. Hvordan hun skal forklare sykepleieren om hennes bosituasjon? Hvordan skal hun forklare noe hun ikke helt skjønner selv?

Noe diffust forklart. men dette er en type thriller man ikke kan si så mye om før spoilere oppstår, og det vil man jo gjerne unngå. Men en av de bedre psykologiske thrillerne jeg har lest i det siste, og som ikke var kjedelig. 

Hele anmeldelsen kan leses her.

The Ghost Hunters: En murstein på over fem hundre sider, men veldig lettlest og engasjerende bok om et hjemsøkt hus.

Boka er basert på Harry Price og huset Borley Rectory som var Englands mest hjemsøkte hus før det ble revet ned i 1944. Resten av karakterene og hendelsene er oppdiktet. Handlingen foregår i 1920 og 30 årene. Den er som nevnt, Harry Price som er en ghost hunter og hans nye assistent Sarah Grey som sammen påtar seg forskjellige oppdrag. Å være ghost hunter på den tiden var noe uvanlig, og Harry Price var en stor skeptiker, som ville avsløre medium, som mener de kan kommunisere med de døde og se ting ander ikke ser, og forklare overnaturlige hendelser på en logisk måte. Sarah Grey oppdager en spennende invitasjon til Borley Rectory for å gjøre noen undersøkelser, men blir Price like begeistret som henne?

En god bok der ikke bare den hjemsøkte delen får mest fokus, men også interessante relasjoner og samtaler, og noen ekle scener. Har aldri vært begeistret over nonner og det ble jeg heller ikke i denne. De er og blir creepy.

Hekseknuten 3: Skyggenes øy er tredje og siste bok i Hekseknuten trilogien, men de kan fint leses som frittstående, siden man blir godt kjent med bakgrunnshistoriene til hovedkarakterene. Etter en noe skuffende andrebok, rettet bok tre opp i det hele. Det er typisk i en trilogi at man sjelden liker bok nummer to. Slik er det for min del. Det var også fint å få med seg hele trilogien, selv om den er beregnet for barn og ungdom, men ble positivt overrasket hvor godt jeg likte denne gjengen. Den er om vennene Sebastian, Manda og Max som har vært gode venner siden første bok: Gjenferdets stemme. Denne gang er det påskeferie. Moren til Sebastian skal på filminnspilling. Han klarer å lyve for henne at han skal ligge over hos noen, men istedet får han hele leiligheten for seg selv med Max som overnattingsgjest, siden Sebastian for tiden er veldig redd for mørket. I det siste har han også hatt det samme marerittet om igjen. Om at noe jager ham. Han og vennene hans blir bekymret for Åke, tryllelederen i en klubb Sebastian er med i. Han er plutselig forsvunnet. De er redd noe er galt og må finne ham før det er forst sent. I dette oppdraget møter de mange farer og utfordringer. 

Spennende bok også for oss voksne, med mye humor. En god slutt på en fin trilogi.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er: Mulanosaurus Rex av Øyvind Torseter. En ny tegneseriebok om Mulegutten. For meg har Mulegutten vært en ukjent karakter, men det var trivelig å bli kjent med ham. Han er dinosaurekspert og han strever med å skape en ny attraksjon for å få mer besøkende i museet han jobber. Presidenten finner ut at det ikke er igjen mer bensin i landet og han får høre av noen andre, at for å skaffe mer bensin, må han finne den siste gjenlevende dinosaur som befinner seg i jungelen. Han oppsøker museet og tar kontakt med Mulegutten. Han tilbyr ham å bli med på ekspedisjon for å finne denne dinosauren. Mulegutten får en attraksjon folk sent vil glemme, og presidenten vil skaffe bensin til folket. Det er en vinn-vinn situasjon. Men er historien om den siste gjenlevende dinosauren en sann historie? Denne ekspedisjonen viser seg å bli alt annet enn enkel ...

Humoristisk og småspennende historie. Øyvind Torseter har skrevet historien og laget illustrasjonene selv.

Hele anmeldelsen kan leses her.

Bøkene jeg likte minst i februar: Jada ... det er jo alltid noe jeg ikke liker. Ikke noe nytt det. Men tenk så kjedelig det ville ha vært hvis man likte alt? Alle fugler små av Hanne Gellein, og The Unquiet House av Aison Littlewood, var nok bøkene jeg likte minst i februar.

Alle fugler små ble utgitt i fjor og jeg ville lese den siden handlingen foregår i Trondheim. Byneset blir også nevnt. Den er om to kvinner som ikke har noe med hverandre å gjøre. Den ene er Silje. Hun er patolog og har flyttet til Trondheim for å rømme fra noe eller noen. Hun trives i sin nye jobb, men møter på harde utfordringer da hun må obusere et barn. Flere barn blir etter hvert funnet døde og Silje finner noe felles under obduseringene. Silje blander seg inn i saken mer enn hun må, og med hjelp av en venn hun nylig ar møtt, prøver de å flette ting sammen.

Den andre kvinnen er Ingeborg som er dommer. For noen år siden omkom hennes unge datter og foreldrene hennes sliter med sorg og savn. De har også blitt fremmede for hverandre. Samtidig jobber hun med en vanskelig sak og hjemme føler hun seg overvåket av noen. På jobb får hun en uventet og truende pakke. Hvem vil henne noe vondt? Vil disse kvinnene møte hverandre senere i handlingen?

Boka hadde noen spennende partier og tematikk, men syntes slutten ble noe komisk, og ikke alle relasjoner og karakterer var like troverdige. 

Hele anmeldelsen kan leses her.

The Unquiet House var nok boka jeg likte aller minst  februar. Jeg gikk ikke helt overens med fortellerstemmen. Den var temmelig tørr og uengasjerende. Det ble noen få sider hver gang jeg leste i boka. Det er lenge siden jeg har slitt meg gjennom en bok som med denne.

Den er om Mire huset, som er et sårbart hus som har opplevd en del vonde ting oppgjennom årene. Eieren har et voksent barnebarn, men vil ikke at han skal overta det, og sender derfor et brev til Emma og spør om hun vil arve huset. Denne slektningen er ukjent for Emma. Likevel blir hun nysgjerrig og drar for å se på huset. Det er ganske gammelt og romslig. Som nabo er det en kirke som nesten virker nedlagt. Huset er kanskje for stort for Emma som ikke har barn eller mann. Hun mistet begge foreldrene sine for ikke lenge siden. Men det er nesten som om huset snakker til henne og vil at hun skal bli. Etter en god del vurderinger, bestemmer hun seg for å bli den nye eieren av huset. Hun får også møte barnebarnet til eieren som viser seg å være en hyggelig ung mann, men kan hun stole på ham? Det tar ikke mange dager før hun merker merkelige ting i huset. Er hun glad nok i huset til å bli værende?

Jeg blir aldri lei av å lese om hjemsøkte hus, enten det er fiksjon eller ikke. Denne boka er fiksjon, selvfølgelig og syntes det var det tammeste laget. Ingen av karakterene var spesielt engasjerende å lese om, fortellerstemmen var temmelig langsom og bød ikke på mye uhyggelige ting. Alt i alt. En seig leseopplevelse. Jeg leste den sammen med en annen bokblogger og ingen av oss likte denne noe særlig. Det ble en dårlig avslutning på februar.

Ellers håper jeg boksyken går over i mars. Kaller det boksyke når det er dager maner lei av å lese og se på bøker i det hele tatt, og andre ting frister mer. Leste hver dag i februar også, men ikke så mye som jeg vanligvis gjør og så mye jeg hadde ønsket. Mindre gaming og mer lesing i mars, hvis det er mulig. 😁

Ryggperspektiv av bøkene:

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Ghost Hunters av Neil Spring, The Unquiet House av Alison Littlewood, House of Leaves av Mark Z. Danielewski, og Bruddstykker av Karin Slaughter, er fra egen boksamling 

 

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

✔ The Ghost Hunters - Neil Spring
✔ The Unquiet House - Alison Littlewood

Antall leste sider:

---

456 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉 Elskede barn - Romy Hausmann
🖉 Bruddstykker - Karin Slaughter

Bøker som leses nå:

---

🕮 The Unwelcome - Jacob Steven Mohr
🕮 Hun "var" velkommen - Adele Parks
🕮 House of Leaves - Mark Z. Danielewski

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   De andre - C.J. Tudor
⃞   Poppy - Kristine Getz

Forrige uke ble avsluttet med et realt mageplask. Ikke mange sider ble lest, siden leselysten er noe fraværende, men leser litt hver dag.

Natt til tirsdag leste jeg ut The Ghost Hunters av Neil Spring. Kommer ikke til å si så mye om den nå, siden jeg skal skrive en anmeldelse om den en av de nærmeste dagene. Det er litt kjedelig hvis det blir en del gjentakelser. Noe jeg prøver å unngå. 

Det var en bok som jeg brukte tid på å bli ferdig, men syntes ikke det var bortkastet. Boka hadde mye atmosfære og noen creepy scener. Den er løselig basert på Harry Price. Hendelsene i Borley Rectory i boka er oppdiktet, men bakerts i boka er det med fakta om hva Harry Price skal ha opplevd i det huset. Huset eksisterer ikke mer. Det ble revet ned i 1944 etter en brann.

Den eneste karakteren fra virkeligheten er Harry Price. De andre er oppdiktet. Den er om Price og hans assistent Sarah Grey, som tar på seg forskjellige overnaturlige saker, for å avsløre at det er svindel. Han er en Ghost Hunter som vil bevise det motsatte. Han liker å avsløre medium som bløff, og finne realistiske årsaker til at rare ting skjer. Han og Sarah Grey kan ha forskjellige meninger, men er stort sett enige og gode venner. Når man jobber sammen lenge, må man regne med litt turbulens. Da de blir invitert til Borley Rectory, blir Sarah Grey svært fascinert, men klarer hun å overtale Price til å dra dit?

En av de bedre bøkene jeg har lest i det siste om hjemsøkte hus fortalt på en nøktern måte. Likte også de mange samtalene om hva de tror på og ikke. Så her har boka en fin balanse. Interessant lesing.

I går ble jeg ferdig med en bok jeg har lest i nesten en måned. Bruker vanligvis ikke så lang tid på lese ut en bok. Jeg bruker så lang tid på en bok hvis den er stor, eller fordi den rett og slett ikke engasjerer. Denne gang fordi den ikke engasjerte på noen måte, og forfatteren hadde en veldig tørr fortellerstemme, som nesten var umulig å leve seg inn i.

Kort fortalt er det om en typisk fjern/ukjent slektning som Emma får vite om gjennom et brev. Hun får tilbud om å arve et hus. Selv spør hun seg selv om hun egentlig trenger et hus siden hun har bare seg selv å tenke på, siden hun hverken har mann eller barn. Hun velger i det minste å se på det. Huset er gammelt og ligger ensomt til. I nærheten er det en kirke som nesten ser nedlagt ut. Selve huset er svært gammelt og romslig. Det er nesten som om huset snakker til henne, som om hun dras til det. Etter mye for og i mot, bestemmer hun seg for å overta huset. Det viser seg at hun ikke er helt alene, da hun allerede de første dagene, oppdager skikkelser i huset som ikke skal være der ...

Jeg liker bøker om hjemsøkte hus, men dette var tamt, forutsigbart og direkte kjedelig. En av de kjedeligste bøkene jeg har lest så langt i år. Jeg leste den sammen med en annen bokblogger. Hun likte den heller ikke.

I litt over en uke har jeg lest The Unwelcome av Jacob Steven Mohr. Trodde jeg ville bli ferdig med den i forrige uke, men på grunn av lite leselyst, får jeg lese den noen dager til. Den er ikke spesielt spennende og heller ikke skremmende på noe vis, mest rar.

Den er om en vennegjeng som er på ei til en hytte som ligger øde til. Kjøreturen er noe lang, og derfor må de ta en liten stopp ved en bensinstasjon. Kait, forkortelse av Kaitlyn, blir overrasket over at ekskjæresten hennes dukker opp og det er ikke et blidt gjensyn. Hvordan fant han henne? De klarer å komme seg videre uten ham, men ting er ikke helt det samme. De har tenkt å være på hytta i tre netter, og ikke alle kjenner hverandre like godt. Derfor er det litt anspent stemning. Merkelige og rare ting skjer. De får blackouts og de gjør ting de ikke er klar over/husker, og Kait har en mistanke om at det er ekskjæresten hennes som styrer dem. Men hvordan er det mulig når han ikke en gang er der selv? Dette er en slags bodysnatcher horrorbok blandet med litt fantasy. Har ennå ikke funnet et godt ord på norsk for bodysnatcher.

Om natta leser jeg Hun "var" velkommmen av Adele Parks. Den er noe ufrivillig komisk. Det er en psykologisk thriller om et gammelt vennskap. Voksne kvinner lever helt forskjellige liv. Melanie bor i England med mann og barn. Abigail bor i USA, og er i ferd med å skille seg og miste status i hennes nærmiljø. Melanie får overraskende nok en e-post av henne. De har ikke sett hverandre på rundt 17 år. Hun får vite at hennes tidligere bestevenninne er i ferd med å skille seg, og trenger et sted å være gjennom den tunge tiden. Melanie er generøs nok til å invitere henne hjem til seg, og at hun kan være så lenge hun vil. Hennes mann, Ben er skeptisk siden han aldri har hørt om henne. Venninnene finner straks tonen til tross for at de er svært forskjellige. Melanie er den vanlige, hverdagslige moren mens Abigail er tiltrekkende og underholdende. Dette er en typisk kvinnethriller om hvor den ene venninnen er småsjalu på hva den andre har, og man bare venter på at noe tragisk skal skje. Småspennende thriller, men ser ikke på det annet enn som lett underholdning når det gjelder denne boka. 

Sammen med en annnen bokblogger leser jeg House of Leaves av Mark Z. Danielewski. Oppsummering og mening spares til anmeldelse, siden dette er en stor bok som jeg kommer til å lese en god stund fremover.

Siden jeg ikke rakk å begynne på De andre av C.J. Tudor i forrige uke på grunn av dårlig leselyst, blir den forhåpentligvis lest i denne uka. Håper også å ha begynt på Poppy av Kristine Getz før helga, og at leselysten kommer tilbake igjen snart.

---

Helgelektyre(375)

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Ghost Hunters av Neil Spring, The Unquiet House av Alison Littlewood ,House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, Hun "var" velkommen av Adele Parks, En verden av verdener av Kerby Rosanes og Historier fra Midnattsmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling 

The Unwelcome - Jacob Steven Mohr

Hun "var" velkommen - Adele Parks

The Unquiet House - Alison Littlewood

Natt til tirsdag leste jeg ut denne:

The Ghost Hunters - Neil Spring

Jeg brukte over fjorten netter på å lese ut denne og det var vel verdt det. Det er en av de bedre hjemsøkte hus bøkene jeg har lest. Stemningsfull og uten for mye overdrivelser.

 

Boka er inspirert av Harry Price, men resten av karakterene og handlingen er oppdiktet. Hva Harry Price skal ha opplevd i Borley Rectory, som var Englands mest hjemsøkte hus på den tiden. før 1944, da det ble revet ned, er med som snadder bakerst i boka. Selv om huset er revet etter en brann, skal folk som bor i området opplevd merkelige og creepy ting hvor huset sto og området rundt det. Neil Spring skal ha skrevet brev til alle i landsbyen for å høre om de har opplevd noe merkelig, men det ironiske var at han fikk ingen svar. Godt mulig ikke alle vil snakke om det, eller at det bare er en myte. Ikke godt å si.

 

Uansett, dette er en god bok med mye atmosfære og inneholder noen creepy scener. Neil Spring har også klart å skape realistiske personligheter. Den er som sagt løst basert på Harry Price som var en ghost hunter, som var ute etter å finne realsistiske forklaringer på det meste, både når det gjaldt overnaturlige hendelser og bruk av medium. Med seg på laget har han Sarah Grey, som ble hans assistent etter at de møtte hverandre på et event. De er et godt team til tross for at de har forskjellige meninger av og til.

Da de får invitasjon til å komme til Borley Rectory, blir Sarah Grey nysgjerrig, men vil hun klare å overbevise Harry til å dra dit?

Spennende, en bok med mye driv, spennende samtaler om hva man tror og ikke tror på, fin balanse og en god horrorbok uten overdrivelser, og hvem liker vel nonner? De er alltid creepy.

En bok jeg har lest siden sist søndag er,The Unwelcome av Jacob Steven Mohr. Det er en litt vanskelig bok å forklare på en fornuftig måte.  Den kom ut tidligere i februar. Har tenkt å bli flinkere til å lese nye utgivelser av horrorsjangeren og de gamle. Selv om jeg liker de gamle bøkene fra den sjangeren best, er det også spennende å følge med på hva som blir utgitt nå for tiden. Også er det greit å lese horrorbøker av ukjente navn, og ikke bare de kjente. Synes det er kjekt med litt variasjon.

 

The Unwelcome er en vennegjeng som kjører langt for å tilbringe tre netter i en hytte som ligger noe øde til. Ikke alle i vennegjengen kjenner hverandre like godt. Under et hvilestopp i kjøringen ved en bensinstasjon, blir Kait, som er forkortelse av Kaitlyn, oppsøkt av hennes ekskjæreste. Hun vet ikke hvordan han vet hvor hun er, men hun klarer å komme seg vekk. Fremme i hytta opplever vennegjengen rare ting, som om noe eller noen tar over kroppene deres og får dem til å gjøre ting de ikke ville ha gjort og får blackouts. Noen tror det er Kaits ekskjæreste som får dette til å skje, men hvordan er det mulig? En rar bok med en blanding av horror og fantasy. Den er mer komisk enn spennende. Det er en slags bodysnatcher bok, men aner ikke hva jeg skal kalle bodysnatcher på norsk?

Natt til onsdag begynte jeg å lese Hun "var" velkommen av Adele Parks, som jeg kjøpte i en dagligvarebutikk. Kjøper ofte bøker i dagligvarebutikker, nesten like ofte som jeg handler gjennom bokklubben.no. I dagligvarebutikker får man ofte øye på bøker som ikke er så kjent. Det er litt kjedelig å lese bøker "alle" andre leser og bøker som er godt synlige, så da er det greit å lese litt andre ting ved siden av.

Den er om et par venninner som var gode venninner i tenårene, men som mistet kontakten. Melanie ble tidlig mamma, men klarte å finne seg en god mann til slutt som hun senere fikk to jenter med. Mannen hennes ser på hennes sønn som sin egen. En dag får hun en uventet e - post av sin egen tidligere venninne. De har ikke møtt hverandre de siste sytten årene. Hun får vite at venninnen  skal skille seg, og trenger et sted å være gjennom den tunge tiden. Melanie inviterer henne hjem til seg, og mener at venninnen kan bli så lenge hun vil. Mannen er ikke begeistret over situasjonen, siden han aldri har hørt om henne. Vil de andre like Abigail, og kommer Melanie til å angre seg på invitasjonen?

 

Selv om jeg har lest over hundre sider, er den noe treg, noe jeg setter pris på. For det gir dybde i karakterene, man blir kjent med dem gjennom mange samtaler. Man får vite litt om fortiden og nåtiden. Det at en bok bruker lang tid, er med på å øke spenningen litt ekstra. Den er litt typisk om en kvinne som er sjalu på venninna og later som hun ikke er det, og man bare venter på at det ondskapsfulle skal skje. Er ikke helt begeistret, men greit med lett spenning av og til.

 

En bok jeg har lest snart i en hel måned er:The Unquiet House av Alison Littlewood, og det skal bli en lettelse å bli ferdig med denne. Grunnen at jeg sliter med denne, er at handlingen er fryktelig treg og historien er noe uengasjerende. Man leser og leser og leser, men det føles ut som ingenting skjer. Forlanger ikke action på hver side, men det blir vel stillestående.

Den er om typisk fjern slektning som man ikke har hørt om før som sender brev og ber Emma og å arve huset hans, hvis hun vil. Han har et voksent barnebarn, men mener at han ikke er rett man til å overta. Emma selv er ensom i verden. Hun har mistet begge foreldrene sine, er singel og barnløs. Hun bestemmer seg for å se på huset. Huset ligger øde til med en gammel kirke som nabo. Huset er ikke særlig nytt det heller, men stort og romslig. Hun føler seg på en måte hjemme der allerede. Etter om og men bestemmer hun seg for å overta det. Vil hun angre etter at hun ser skikkelser som ikke skal være der de første dagene?

Jeg liker hjemsøkte hus historier generelt, men synes denne er særdeles tam og ganske vanlig. En veldig seig bok å komme seg gjennom.

Hvis jeg blir ferdig med en av bøkene i helga, skal jeg begynne på De andre av C.J. Tudor. Leste The Chalk Man av henne for noen år siden, men likte den ikke så godt. Gir henne gjerne en sjanse til.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:

Motivet er fra denne boka:

En verden av verdener - Kerby Rosanes

Motivene er fra denne boka:

 

God helg.

 

Ukas låt: Dizzy - Missio

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Ghost Hunters av Neil Spring, The Unquiet House av Alison Littlewood ,House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, Hun "var" velkommen av Adele Parks, er fra egen boksamling 

 

 

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

✔ Mulanosaurus Rex - Øyvind Torseter
✔ Elskede barn - Romy Hausmann 

Antall leste sider:

---

666 sider (the number of the beast =)

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉 Ta meg tilbake - B.A. Paris
🖉 Mulanosaurus Rex - Øyvind Torseter

Bøker som leses nå:

---

🕮 The Unwelcome - Jacob Steven Mohr
🕮 The Ghost Hunters - Neil Spring
🕮 The Unquiet House - Alison Littlewood
🕮 House of Leaves - Mark Z. Danielewski

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Hun "var" velkommen - Adele Parks
⃞   De andre - C.J. Tudor

Forrige mandag leste jeg ut Mulanosaurus Rex av Øyvind Torseter. Det var mitt første møte med Mulegutten, og det var et underholdende møte. Har nok ikke lest alfor mange tegneserier i det siste. Abonnerer på Donald Duck & Co, som har vært en trofast følgesvenn, men bortsett fra det har jeg ikke vært like flink til å utforske tegneserieverdenen.

Uansett er denne gang Mulegutten urolig for sin egen jobb siden ikke mange stikker innom museet. Han prøver å lage en attraksjon, men det går ikke så bra. Presidenten er på turné, men mangler bensin og det er ikke mer besin igjen. For å skaffe mer bensin til resten av landet, må han til jungelen for å finne den siste dinosaur. Han oppsøker Mulegutten på jobb. Han er dinosaurekspert, og blir foreslått om å dra på ekspedisjon til jungelen for å finne den siste dinosaur for å skaffe mer bensin. Underveis møter de mange utfordringer, skapninger og tvil.

En småmorsom, spennende og tvilsom historie.

Lørdag ble jeg ferdig med Elskede barn av Romy Hausmann. En av de få thrillerne jeg har likt i det siste. Syntes ikke den var sjokkerende eller overraskende. De såkalte "overraskelseselementene" var lett å gjette seg frem til, men syntes ikke det gjorde noe. Likte denne thrilleren, for det føltes ikke som en blåkopi av mange andre thrillere. Det jeg satt mest pris på boka var selve fortellerstemmen og oppbygningen av handlingen. Likte også de små overlappingene. Selve historien er ikke spesielt original, men det hele er likevel fortalt på en spennende og kreativ måte.

Den er om en kvinne som flykter fra en hytte og med seg har hun en jente. Kvinnen blir påkjørt på flukt, og dermed ender hun på Akutten. På sykehuset blir jenta, Hannah, tatt hånd om av en sykepleier mens moren blir behandlet. Hun vil vite hvem faren hennes er slik at de kan kontakte pårørende, men det ikke sykepleieren vet, er at Hannah kommer fra et noe uvanlig hjem, med en mørk bakgrunnshistorie. Kommer de pårørende til å skjønne at de har med en svært mørk sak å gjøre?

Dette er en svært vanskelig bok å forklare, fordi man kan ikke si så mye om den før noe blir avslørt. Det er en bok man helst bør lese selv, før man leser om den. Det er i hvert fall en interessant thriller.

Jeg nærmer meg nå de siste sidene av The Ghost Hunters av Neil Spring som jeg har lest i over fjorten dager. Kjeder meg fremdeles ikke og synes at Borley Rectory er et hus som er interessant å lese om, bare synd at det ble revet ned i 1944, etter en brann.

Har ikke lest noe av Neil Spring før, men synes han er god på å skape atmosfære uten å overdrive eller bruk av billige triks. Her er det litt historie, handling med dybde, og svært spennende karakterer å lese om.

Det jeg liker best med boka er at den er noe for alle. Den er for de som tror på det overnaturlige og de som ikke tror. Boka består også av mange samtaler som diskuterer dette. Harry Price, en karakter som er basert på en virkelig mann, var selv en skeptiker selv om han var en ghost hunter. Han ville gjerne avsløre overnaturlige triks. Han var også opptatt av å avsløre mediumer, de som påstår de kan se ting andre ikke ser og kan kommunisere med de døde. Vanlige ghost huntere, er ute etter å bevise at spøkelser finnes, mens Harry Price var opptatt av å bevise det motsatte. Med seg på laget har han Sarah Grey som er hans oppdiktede karakter i boka, og synes at de er morsomme. De er perlevenner og kan bli skikkelig uvenner på grunn av forskjellige meninger noen ganger. Ved en tilfeldighet ble hun hans assistent, og hun blir opptatt av et brev de får. En invitasjon til Borley Rectory som var Englands mest hjemsøkte hus på den tiden. Klarer hun å overtale Price til å dra dit?

Advarer om at boka er litt treg i begynnelsen, men til belønning får man en god historie, fargerike karakterer og en spennende historie.

I helga begynte jeg på en ny bok, og det var The Unwelcome av Jacob Steven Mohr. Jeg aner ikke så mye om den for ennå ikke lest baksideteksten. Ofte synes jeg at baksidetekster er for avslørende, og styrer unna dem når jeg kan.

I skrivende stund har jeg bare lest 43 sider, men synes det er interessant så langt. Den er om en vennegjeng som dra til en hytte. Hytta tilhører en slektning til en av vennene. Kait, som er forkortelse for Kaitlyn, er med vennegjengen til denne hytta etter at det er blitt slutt med kjæresten, og hun ikke føler seg helt som seg selv. Hun får også et ublidt møte med eksen et sted de gjør et stopp, for å å strekke litt på seg etter en lang kjøretur. Har han fulgt etter dem, hvis ikke, hvordan fant han henne? Usikker på om denne horror boka har noen overnaturlige elementer i seg etter hvert og i så fall, hva slags overnaturlige elementer det er snakk om, vet jeg ikke, for som nevnt, har jeg ikke lest langt nok for å bli ordentlig kjent med boka ennå.

Siden slutten av januar har jeg lest The Unquiet House av Alison Littlewood, som har mildt sagt vært et slit å komme seg gjennom. Den er engasjerer ikke noe særlig og er en smule tam, men blir nok ferdig med den i løpet av uka.

Den er om et hus som søker en ny eier og den nye eieren blir Emma. Hun fikk et brev av en ukjent slektning som ber henne om å overta det hvis hun har lyst. Huset er gammelt og ligger øde til med en kirke som nabo. Emma blir forelsket i huset, men det er kanskje stort for bare en person? Likevel bestemmer hun seg for å ta det. Hun har mistet begge foreldrene sine og trenger en ny start. Hun får også besøk av en annen fjern slektning. Barnebarnet av husets tidligere eier. Han som ville at Emma skulle overta det. Er han en fyr med planer, eller er han bare en hyggelig fyr? Emma føler seg ikke alene i huset da hun de første dagene ser skikkelser. Er det bare innbillning?

Jeg likere deler av boka. Det er både en nåtid og en fortid, og jeg liker den delen om fortiden best. Ellers sliter jeg litt med fortellerstemmen, som er svært monoton og har lite utvikling, så derfor er denne noe treg å lese. Så føler det blir en lettelse å bli ferdig til slutt. Jeg leser denne sammen med en annen bokblogger, som ikke brukte like lang tid som meg.

Sammen med en annen bokblogger leser jeg House of Leaves av Mark Z. Danielewski. Den kommer vi nok til å bruke en god tid på siden den er på over 700 sider. Men liker den veldig godt.

I løpet av uka blir jeg nok ferdig med både The Unwelcome, siden den er såpass kort, The Ghost Hunters og The Unquiet House. De neste bøkene på leselisten er Hun "var" velkommen av Adele Parks, og De andre av C.J. Tudor. Har ikke lest noe av Adele Parks før, men leste The Chalk Man (Krittmannen) av C.J. Tudor for noen år siden, og ble dessverre ikke begeistret, men liker å gi forfattere flere sjanser. Usikker på om jeg blir ferdig med flere bøker før uka er omme, for leser ikke så fort. Men fortsetter med litt horror og thrillere videre, ser det ut til.

---

Helgelektyre(374)

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Ghost Hunters av Neil Spring, The Unquiet House av Alison Littlewood og House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, En verden av verdener av Kerby Rosanes, Historier fra Midnattsmaskeraden av Hanna Karlzo, er fra egen boksamling

 

Elskede barn - Romy Hausmann

The Ghost Hunters - Neil Spring

The Unquiet House - Alison Littlewood

 

Mandag leste jeg ut denne:

Mulanosaurus Rex - Øyvind Torseter

Dette er nyeste boka i Mulegutten tegneserien, men man trenger ikke å lese de andre bøkene for å få en sammenheng. Dette er min første bok om Mulegutten og den hadde sine festlige øyeblikk. Det er en bok på 100 sider, som er lett å lese siden det er mest bilder og svært lite tekst. 

Denne gang strever Mulegutten å få folk til å komme innom museet. Han prøver å lage en ny attraksjon for å få besøkende til å komme, men mislykkes. Presidenten får ikke tak i bensin, og han får høre fra noen andre at han kan få tak i bensin fra den siste gjenlevende dinosauren, og den finner man i jungelen. Mulegutten får et overraskende besøk av presidenten. Sammen legger de en plan å fange den siste levende dinosauren, slik at ordføreren kan skaffe bensin til folket, og Mulegutten en attraksjon han trenger, hvis ikke er han redd for å miste jobben. De to drar på en ekspidisjon sammen, men vil det hele være forgjeves?

Mulanosaurus Rex byr på en enkel historie med noen vittigheter. 

I den siste uka har jeg lest Elskede barn av Romy Hausmann. Det er en god psykologisk thriller så langt. De "overraskelses momentene" har ikke vært noen overrakselser for min del, men synes ikke det gjør noe, for her er det selve skrivingen som løfter opp boka. Det gir en annen vinkling når det gjelder kindappingssak, og måten historien er bygget opp på. Liker også ofte skiftende perspektiv. Boka har også en fin flyt.

Den er om en kvinne som har rømt fra en hytte hvor hun har blitt holdt fanget, og med seg har hun jenta Hannah. Hannah blir tatt vare på av en sykepleier mens moren er på Akutten. Sykepleieren prøver å få Hannah til å forstå at hun må kontakte noen pårørende. Men hvordan skal Hannah forklare sykepleieren at hun ikke kommer fra et "vanlig" hjem?

Blir nok ferdig med denne i dag eller i morgen. Ikke mange sider igjen nå.

EvighetsbokaThe Ghost Hunters av Neil Spring har vart en god stund, men det nærmer seg slutten nå. Var sikker på jeg ville bli ferdig med den i denne uka, men er høyst usikker, men det gjør ikke noe om jeg ikke blir det, for det gjør ikke meg noe at denne boka varer, for jeg liker stemningen så godt i denne. 

Boka er inspirert av Harry Price (1881 - 1948), som var en slags ghost hunter/psykisk forsker, og det var uvanlig den tiden rundt 1920-30 årene bokas handling foregår. Han er en skeptiker og han har sine metoder for å avsløre diverse medium og andre overnaturlige hendelser. Han kunne også til tider være noe ufin når han er sikker i sin sak. Noe Sarah Grey ofte vitner til. Hun er hans personlige assistent og en oppdiktet karakter. Men synes de har en fin kjemi. Det ene øyeblikket er de venner, i det andre er de skeptiske og har sine tvil om alt. Det er litt komisk. Boka er noe treg og bruker god tid, men det gjør ikke noe, for boka byr på mange interessante samtaler rundt det overnaturligge og andre ting. En dag blir de invitert til Borley Rectory, som var det mest hjemsøkte huset i England på den tiden, for å få dem til å undersøke ubehagelighetene som skjer der. Men er Price interessert nok til å dra?

En av de bedre bøkene jeg leser om hjemsøkte hus. Liker også de få notatene i slutten av omtrent hvert kapittel med fakta som gjør boka mer interessant. Boka ble også filmatisert i 2015, og tror den er en Tv-produsert film.

The Unquiet House av Alison Littlewood er også om et creepy hus, men dette er dessverre en bok jeg kjeder meg med, og noen ganger føles det ut som jeg aldri kommer meg gjennom boka, for den er veldig seig.

Den er Emma som lever et selvstendig liv uten mann og barn, og hun har mistet begge foreldrene sine. Hun får et overraskende brev om mulighet til å arve et hus av en ukjent slektning. Denne ukjente slektningen har et barnebarn, men han mener at han ikke er rett person til å overta huset, og velger å gi det til Emma. Emma bestemmer seg for å se på det først. Huset er gammelt og veldig stort, og ligger noe øde til med en kirke ved siden av. Men trenger hun egentlig all den plassen alene? Samtidig føles det ut som om huset lokker henne til seg og det blir likevel et lett valg. Men vil hun trives i huset når det allerede gir henne noen prøvelser de første dagene? Hun ser skikkelser som egentlig ikke er der, og en ting vender tilbake hele tiden. Hun får også møte barnebarnets tidligere eier. Er han til å stole på?

Underveis blir man også bragt tilbake i fortiden da huset allerede var beryktet og noen unger i strøket utfordrer hverandre til å gå i nærheten av huset og kanskje inn i det. Synes den delen er litt mer spennende å lese om enn nåværende delen om Emma. Synes boka mangler en god del atmosfære og karakterene er noe blasse. Får bare smøre meg med tålmodighet litt til. Jeg leser denne sammen med en annen bokblogger og hun er ferdig for lenge siden.

Ved siden av disse blir det videre lesing i House of Leaves av Mark Z. Danielewski som jeg liker mye bedre. Den er tridskrevende, men det gjør ikke noe med denne. Jeg leser denne sammen med en annen bokblogger. Sparer oppsummering og mening til anmeldelsen, siden denne mursteinen vil ta noen måneder å lese ferdig. Å gjenta omtrent det samme om en bok to ganger i uka i to-tre måneder, blir for mange gjentakelser for min del.

Er sikker på at jeg blir ferdig med Elskede barn i helga, og da blir neste bok The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, som kom ut i begynnelsen av februar. Ukjent bok og forfatter, men liker å teste litt. Ofte bestiller jeg bøker som jeg ikke har hørt om før, eller vet hva innholdet er om. På Internett har det blitt en greie å lese horrorbøker av kvinnelige forfattere i februar. Jeg er omvendt og har lest av stort sett mannlige forfattere. Er alltid litt omvendt, men så foretrekker jeg mannlige forfattere. Synes det finnes mange gode kvinnelige forfattere også, men synes de mannlige ofte er rett på sak, og er flinkere til å dra meg med inn i bøkene mens man leser.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:

 

Motivene er fra denne boka: 

 

En verden av verdener - Kerby Rosanes

Motivene er fra denne boka: 

 

Historier fra Midnattsmaskaraden - Hanna Karlzon

God helg.

Ukas låt: In the Middle of the Night - Within Temptation

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Red av Jack Ketchum, The Ghost Hunters av Neil Spring, The Unquiet House av Alison Littlewood og House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, er fra egen boksamling

 

 Bøker jeg leste i forrige uke:

---

✔ Red - Jack Ketchum

Antall sider:

---

435 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉 Alle fugler små - Hanne Gellein
🖉 Den fremmede - Harlan Coben
🖉 Red - Jack Ketchum

Bøker som leses nå:

---

🕮 Elskede barn - Romy Hausmann
🕮 The Ghost Hunters - Neil Spring
🕮 The House of Leaves - Mark Z. Danielewski
🕮 The Unquiet House - Alison Littlewood

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   The Unwelcome - Jacob Steven Mohr
⃞   Hun "var" velkommen - Adele Parks

Det ble ikke helt den store leseuka i forrige uke, for leselysten dalte noe i gulvet. Noen ganger er man fristet til å gjøre andre ting enn å lese bøker. Kan ikke lese i en bok en hel dag uten å gjøre andre ting. Får håpe jeg får skrapet opp leselysten opp fra gulvet i denne uka, for har både nye og gamle bøker som venter på å bli lest.

I forrige uke leste jeg Red av Jack Ketchum, og det er en av de råeste bøkene jeg har lest på en stund. En blanding av horror og thriller. Det blir ikke så lang avhandling om den nå, siden jeg skrev om boka i går. Kort fortalt er den om en hundeeier som mister hunden sin når han er på fisketur. Grunnen er at de blir oppsøkt tilfeldig av tre gutter i slutten av tenårene, hvor den ene er bevæpnet. Etter litt tørrsnakking, blir stemningen forandret da de prøver å robbe ham, men da han ikke har nok, skyter de hunden hans som straff og bare for å ha det "gøy". Mannen som er full av sorg, bestemmer seg for å oppsøke disse guttene, kreve en unnskyldning og muligens få litt empati, hvis de i det hele tatt har det, men vil alt han gjør være forgjeves? Å miste et kjæledyr er vondt, og man kan ikke annet enn å føle med denne mannen. En provoserende og mørk bok, men verdt å lese den.

Dagen etter begynte jeg å lese en annen bok som heller ikke er så verst, og det er Elskede barn av Romy Hausmann. Har alltid mine tvil til bestselgere, men noen ganger vinner nysgjerrigheten. Denne boka er om en kidnapppingssak med en litt annnen vinkling.

Den er om Hannah som sliter med å fortelle en sykepleier som tar seg av henne mens moren hennes er på akutten etter en ulykke. Hun prøver å forklare sykepleieren om hvor de bor, hvordan de bor og hvordan familielivet deres er, fordi den er noe absurd. Liker den ofte skiftingen av perspektiv og de forskjellige fortellerstemmene, som Hausmann får frem på en god måte. Så jeg er spent på hvordan dette fortsetter.

En bok jeg har lest som en sinke i den siste tiden er:The Ghost Hunters av Neil Spring. Jeg leser den ikke sakte fordi den er kjedelig, men leser tregere på engelsk, og jeg liker virkelig atmosfæren i denne. Det er en murstein på over fem hundre sider og det er en av de bedre hjemsøkte hus bøker jeg har lest i det siste. Boka er inspirert av Harry Price og Sir Arthur Conan Doyle, som har ulikt syn på det overnaturlige og var kanskje ikke bestevenner. Price er ivrig etter å avsløre diverse medium som svindlere og vise at det overnaturlige bare er oppspinn.

Under et event møter han Sarah Grey og ved en tilfeldighet blir hun hans assistent. De får et brev om invitasjon til Borley Rectory, som var det mest hjemsøkte huset i England på den tiden, rundt 1920 -30 årene. Men klarer hun å overbevise ham til å dra dit som den skeptikeren han er?

Noen vil nok oppleve denne boka som ganske treg og kanskje til og med kjedelig siden boka består av mange samtaler, men jeg synes at det gjør det hele mer spennende og troverdig. Er det noe jeg ikke liker i horrorsjangeren, så er det nonner. De er creepy.

En bok jeg sliter litt med å komme meg gjennom erThe Unquiet House av Alison Littlewood. Er ikke helt fan av fortellerstemmen, for den er ikke særlig overbevisende og den er noe treg. Den er om Emma som overtar et hus av en slektning hun ikke kjenner til. Før hun bestemmer seg for å overta, skal hun se nærmere på det. Det er et stort og gammelt hus med flere rom i og nærmeste nabo er en kirke. Vil hun som enslig trenge all plassen alene? Men noe drar henne mot huset. Hun føler seg hjemme der, som om hun alltid har vært der, men vil det forandres på når hun overtar huset? Hun føler seg ikke alene i huset i de nærmeste dagene.

Som sagt, ganske treg og rolig bok. Ikke mye som skjer og mange gjentakelser. Liker å lese om fortiden om barn som utfordret hverandre med huset, for det var et beryktet hus allerede da. Mer spennende å lese om den biten, enn å lese om Emma, og synes Emma er lite interessant å lese om. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger og hun er ferdig med den. Jeg leser ikke fort, si.

Sammen med en annen bokblogger leser jegHouse of Leaves av Mark Z. Danielewsi, som jeg liker mye bedre, men har ikke tenkt å utdype om oppsummering. Kommer nok til å fortsette med denne i fire-fem nmåneder til, og vil ikke være et gnagssår og gjenta det samme plottet hver uke. Det blir hakk i plata. Så kommer ikke til å nevne denne hver uke, men synes den er kreativ og morsom bok å lese.

Godt mulig jeg blir ferdig med både Elskede barn ogThe Ghost Hunters i denne uka, siden jeg ikke har mye igjen, og de neste bøkene blir: The Unwelcome av Jacob Steven Mohr og Hun "var" velkommen av Adele Parks. The Unwelcome ble utgitt 1. februar, og jeg liker å lese både gammelt og moderne horror. Foretrekker gammeldags horror bøker, da bøkene hadde mer spenst og mer brutalitet, men liker også å lese de nye for å holde meg oppdatert. Hun "var" velkommen kjøpte jeg i en daglivarebutikk. Har jo bøker fra før av, men likevel klarer man ikke å gå forbi en bokhylle uten å kjøpe noe.

Det blir visst mørkt lesestoff i denne uka også, men sier ikke nei takk til det.👻

---

Helgelektyre(373)

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Red av Jack Ketchum, The Ghost Hunters av Neil Spring, The Unquiet House av Alison Littlewood og House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, er fra egen boksamling

Elskede barn - Romy Hausmann

The Ghost Hunters - Neil Spring

The Unquiet House - Alison Littlewood

I går leste jeg ut denne:

Red - Jack Ketchum

En uvanlig bok om en uvanlig hundeier. En rolig dag med fisking og med hunden som selskap, blir forandret til et mareritt, da tre unge menn i 17-18 års alderen dukker opp. De kjenner ikke den gamle mannen fra før, og den ene er bevæpnet. Av ingen grunn, skyter den bevæpnede gutten hunden til den gamle mannen, selv om hunden ikke har gjort dem noe. Etter denne hendelsen, føler den gamle mannen en trang til å lære guttene noe, spesielt den som skjøt, hva rettferdighet og hva eventuelt empati er. Men først må han finne ut hvem de er. Vil rettens vei få gutten til å skjønne hva han har gjort, eller må han selv få ham til å skjønne det? En maktkamp starter ... Vil hundeeieren få dem til å skjønne hva de har gjort, eller vil alt være forgjeves?

Dette er en kort bok på bare 194 sider, og du verden for en historie. Den inneholder litt grafisk vold, bare for å advare, men ikke store mengder. Ketchum forteller mye på få sider, og han ble inspirert til å  skrive denne boka, etter å hørt en historie av en bartender som hadde sett en lignende sak på nyhetene.

En dyster, men fengslende bok.

 

Boka ble utgitt i 1995, og er like aktuell i dag. Et eksempel på hvor lite prioritert dyresaker blir. Nesten som om ingen dyreliv er verdt noe. Det er trist.

 

Det finnes også en filmatisering av boka. Filmen ble produsert i 2008.

I det siste har jeg lestThe Ghost Hunters av Neil Spring, som er en av de bedre bøkene om hjemsøkte hus jeg har lest på en god stund. Den er om et hus som tidligere har eksistert, men som ble revet ned i 1944 etter brannskader. Huset heter Borley Rectory og var Englands mest hjemsøkte hus på den tiden. Handlingen forgår i 1920 - årene. Boka er basert på virkelige Harry Price mens Sarah Grey er en oppdiktet karakter. Harry Price var på sin tid kontroversiell siden han hadde en noe uvanlige jobb på den tiden. Han var en ghost hunter, men ikke en typisk en. Han var ikke ivrig på å bevise det overnaturlige som fleste ghost hunters er. Han var skeptisk og var mer ivrig på å motbevise det folk tror på. Han liker også å teste hvor lettpåvirkelige noen kan være. Han liker også å vise avsløre visse medium. De som tror de kan kontakte spøkelser og se ting andre ikke ser.

På et event møter han Sarah Grey og han tilbyr henne jobben som hans assistent. En dag får de brev med invitasjon til Borley Rectory huset. Men gidder Harry Price en gang å dra dit?

The Ghost Hunters er en bok om hjemsøking som tar seg svært god tid. I begynnelsen er det mange samtaler, og boka får et debattaktig preg, men det gjør det hele mer interessant, og gir handlingen enda mer substans. Jeg kjeder meg ikke. Liker også at nesten hvert kapittel avsluttes med en liten fotnote med fakta.

En bok jeg kjeder meg litt med, erThe Unquiet House av Alison Littlewood. Konseptet virket småspennende, men synes det er noe dødt over fortellerstemmen. Man blir ikke helt dratt inn i boka. Den er om Mire huset som Emma arver. Hun arver det av en ukjent slektning. Hun føler seg temmelig alene i verden etter at foreldrene døde for noen år siden, og sorgen og savnet er i henne ennå. Hun blir nysgjerrig på dette huset. Huset ligger øde til, er gammelt og er ved siden av en kirke. Hun er usikker på om hun trenger et så stort hus siden hun er singel og barnløs, men etter mye nøling bestemmer hun seg for å overta det. Av en eller annen grunn føler hun seg hjemme der. Hun får også etter kort tid besøk av barnebarnet av den tidligere eieren, og de synes det er fint å møte hverandre siden de ikke har mange andre. Men er det trygt for Emma å være der, når hun ser skikkelser i huset?

En helt grei hjemsøkinghistorie, men noe langdryg. Det er en bok på bare 394 sider, men likevel føles den noe tung å komme seg gjennom. Er heller ikke begeistret over å lese om Emma. Man blir ikke helt kjent med henne. Jeg leste denne sammen med en annen bokblogger og hun er ferdig med boka.

I dag begynte jeg å lese Elskede barn av Romy Hausmann. Er alltid skeptisk til bestselgere og bøker som får mye oppmerksomhet. Ofte skjønner jeg ikke hvorfor en bestselger er en bestselger. Men jeg liker denne overraskende godt. Spesielt fortellerstemmen fordi den skiller seg litt i ut i thrillersjangeren. Den er om Hannah, som er med moren sin på sykehus etter en ulykke. Mens moren er på Akutten, blir Hannah tatt hånd om av en sykepleier. Hun vil vite hvordan hun kan få tak i faren hennes, slik at hun kan kontakte pårørende, men hvordan skal Hannah forklare hjemmesituasjonen som er noe uvanlig? 

Spennende, lettlest og underlige thriller så langt, så er spent på fortsettelsen.

Ved siden av disse bøkene leser jeg ogsåHouse of Leaves sammen med en annen bokblogger.

Tviler på at jeg blir ferdig med noen av disse bøkene i helga, med tanke på at jeg begynte på Elskede barn i dag, og de andre bøkene er på engelsk. Jeg leser tregt på engelsk. Men horror må jeg ha på engelsk for det blir noe tamt og barnslig på norsk. Så da gjør det ikke noe at det tar litt tid.

Neste bok blir uansettThe Unwelcome av Jacob Steven Mohr, som ble utgitt i begynnlsen av februar. På Google står det at den ble utgitt i januar, men det er feil. Man vet jo at man ikke alltid kan stole på Google.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:

Motivene er fra denne boka:

Historier fra Midnattsmaskeraden - Hanna Karlzon

God helg.

Ukas låt: Haunted - Evanescence

---

---

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Red av Jack Ketchum, The Ghost Hunters av Neil Spring, The Unquiet House av Alison Littlewood og House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, er fra egen boksamling

 

Bøker jeg leste i forrige uke:

---

✔ Hekseknuten: 3 Skyggenes øy - Johan Rundberg
✔ Alle fugler små - Hanne Gellein

Antall leste sider:

---

530 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

---

🖉 Dolores Claiborne - Stephen King
🖉  Skjebnesteinen - Sven Petter Næss
🖉  Hekseknuten 3: Skyggenes øy - Johan Rundberg

Bøker som leses nå:

---

🕮 Red - Jack Ketchum
🕮 The Ghost Hunters - Neil Spring
🕮 House of Leaves - Mark Z. Danielewski
🕮 The Unquiet House - Alison Littlewood

Planlagte bøker denne uka:

---

⃞   Elskede barn - Romy Hausmann
⃞   The Unwelcome - Jacob Steven Mohr

Forskjellige bøker ble lest i forrige uke. En bok for barn/undom og en voksenbok.

Skyggenes øy blir det en kort oppsummering av siden jeg har skrevet om den. Denne leste jeg ut natt til tirsdag, og kort fortalt er det siste bok i en trilogi, men man trenger egentlig ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge. Bøkene har en rød tråd. Denne gang er Sebastian bekymret for vennen sin, Åke, leder av trylleklubben han er med i, for han er forsvunnet. Han er redd for at noe er alvorlig galt. Han trenger hjelp av Manda og Max til å finne ham. Samtidig sliter han med mørket som får frem den verste frykten i ham, og i det siste har han hatt den samme drømmen om igjen, om noe eller noe som jager ham. Betyr det noe? En god og spennende sistebok i trilogien.

Onsdag ble jeg ferdig med Alle fugler små av Hanne Gellein, som tok en stund å fullføre. God konsept, men det ble noe langdrygt og uengasjerende over det hele. Handlingen foregår i Trondheim og boka er også en liten svipptur innom Byneset. Den er om en mørk sak som tar en dypere vending. Dommer Ingeborg har en sorg i seg etter at hennes datter omkom for noen år siden, og forholdet med ektemannen har siden vært alt annet enn bra. For tiden jobber hun med en vanskelig sak som preger henne, og i posten på jobb får hun en ubehagelig pakke. Er det et varsel for noe?

Patologen Silje er ny i byen og har flyktet fra noen. I sin nye jobb må hun obdusere et barn. Flere barn forsvinner og blir funnet døde. Har det en sammenheng? Helt grei krim. Det blir litt for hjemmekoselig siden handligen er i Trondheim og da blir det noe utroverdig, også. Syntes de fleste karakterene var noe tamme og livløse.

Torsdag begynte jeg å lese Red av Jack Ketchum, som er en noe hard og provoserende lesing som Ketchum egentlig er kjent for. Ketchum, som egentlig heter Dallas Mayr, fikk høre denne historien av en bartender som hadde sett det på nyhetene. Om en mann som fisket og hadde med seg hunden. Tre ungdommer dukker opp og skyter hunden, selv om hunden ikke har gjort dem noe, skyter de den bare for å være jævlig. Ketchum var selv dyrevenn, og da han utga denne boka, dedikerte han den til alle kjæledyrene han har hatt.

Boka inneholder noe grafisk vold, men ikke mye, bare for å advare om det. Den er om en gammel mann som fisker sammen med hunden som selskap. En hund han er svært glad i og som begynner å bli gammel. De blir oppmkersomme på tre unge menn som kommer deres vei, og den ene er bevæpnet. Mannen får bange anelser fra første stund, for lederen av gruppa gjør ham nervøs. Uten grunn skyter han hunden til mannnen og de går sin vei, som om ingenting har skjedd.

Den gamle mannen prøver å oppspore disse unge mennene som er på omtrent atten år, i håp om å finne ut hvem de er, og gå rettens vei for å få dem til å skjønne at de har gjort noe alvorlig galt, men bryr retten seg egentlig om dyresaker? En hard bok å lese, spesielt for oss dyrevenner, men viktig og engasjerende bok å få med seg.

Jeg leser fremdeles The Ghost Hunters av Neil Spring. Kommer til å bruke en stund på denne siden jeg leser tregere på engelsk og den er noe stor, men det har ikke noe å si for meg. Liker stemningen i den veldig godt og at handlingen er i en helt annen tid. Den er om Harry Price som er kjent for å være kontroversiell. Å være en "ghost hunter" var ikke vanlig på den tiden, og han er ikke en vanlig ghost hunter som vil bevise at det overnaturlige eksitrerer, men snarere det motsatte. Han er også ivrig etter å avsløre diverse medium som svindlere. Han og forfatter Sir Arthur Conan Doyle er på kanten, på grunn av forskjellige meninger. Harry Price er ikke overbevist om det overnaturlige og Arthur mener at sjelen lever videre etter at man dør.

Under et event blir Price kjent med Sarah Grey og tilbyr henne jobben som hans assistent. En dag blir de kontaktet av noen som forteller dem om Borley Rectory. Et hus som skal være det mest hjemsøkte huset i landet og folk i nærheten har mange sagn om stedet. De blir invitert dit, men er Price nysgjerrig nok til å dra dit? Borley Rectory eksisterte frem til 1944. Da ble det revet ned etter at huset sto i brann for noen år siden.

Liker boka veldig godt, fordi den inneholder mange samtaler som ligner på debatt, og som stiller mange spørsmål. Det gir boka en del substans. Liker godt atmosfæren og forholdet mellom Price og Grey. De har sine bagateller som er morsom å lese om, og det overnaturlige er jo fascinerende. I hvert fall for min del. En av de bedre bøkene om hjemsøkelse.

Jeg leser også House of Leaves av Mark Z. Danielewski, og jeg kommer ikke til å nevne så mye om den hver uke siden jeg kommer til å bruke noen måneder på den, og vil ikke at siden skal inneholde full av gjentakelser. Men jeg liker den. Den er mystisk, original og ikke minst, kreativ. Fikk ikke lest videre i den helga på grunn av at det er en del bøker å holde styr på, men skal prioritere den denne uka. Det er en bok som skal leses nøye hvis den skal være forståelig. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger.

Sammen med en annen bokblogger, leser jeg The Unquiet House av Alison Littlewood. Den er noe treg. Jeg har ikke noe i mot bøker som er trege og bruker tid på å bygge seg opp, men denne er vel treg. Den er om Emma som er voksen, og som lever et selvstendig liv, men hun føler seg noe alene etter at foreldrene hennes døde for noen år siden. Men noe uventet skjer. Hun får brev fra en ukjent slektning om at hun arver Mire House. Et gammelt hus som ligger i et øde område. Slektningen har et barnebarn, men vil ikke gi huset til ham, for han mener at han ikke er rett person til å overta. Emma velger å se på huset før hun tar et valg. Nærmeste nabo er en gammel kirke som virker nedlagt. Huset er gammelt og har mange rom. Etter om og men velger hun å overta huset, og hun får besøk av barnebarnets tidligere eier. Han virker hyggelig og virker glad for å ha en slektning, men har han en agenda? Og hva er skikkelsene hun ser i huset?

Liker ikke denne like godt som The Ghost Hunters. Denne er helt ok. Savner litt mer stemning og spenning.

Blir kanskje ferdig med både Red og The Unquiet House i denne uka, men lover ikke noe. De neste bøkene på leselista er: Elskede barn av Romy Hausmann, og The Unwelcome av Jacob Steven Mohr. Så det blir forhåpentligvis litt mer thriller og horror i februar.

---