I Bokhylla: Helgelektyre(373)

Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Red av Jack Ketchum, The Ghost Hunters av Neil Spring, The Unquiet House av Alison Littlewood og House of Leaves av Mark Z. Danielewski, The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, er fra egen boksamling

Elskede barn - Romy Hausmann

The Ghost Hunters - Neil Spring

The Unquiet House - Alison Littlewood

I går leste jeg ut denne:

Red - Jack Ketchum

En uvanlig bok om en uvanlig hundeier. En rolig dag med fisking og med hunden som selskap, blir forandret til et mareritt, da tre unge menn i 17-18 års alderen dukker opp. De kjenner ikke den gamle mannen fra før, og den ene er bevæpnet. Av ingen grunn, skyter den bevæpnede gutten hunden til den gamle mannen, selv om hunden ikke har gjort dem noe. Etter denne hendelsen, føler den gamle mannen en trang til å lære guttene noe, spesielt den som skjøt, hva rettferdighet og hva eventuelt empati er. Men først må han finne ut hvem de er. Vil rettens vei få gutten til å skjønne hva han har gjort, eller må han selv få ham til å skjønne det? En maktkamp starter ... Vil hundeeieren få dem til å skjønne hva de har gjort, eller vil alt være forgjeves?

Dette er en kort bok på bare 194 sider, og du verden for en historie. Den inneholder litt grafisk vold, bare for å advare, men ikke store mengder. Ketchum forteller mye på få sider, og han ble inspirert til å skrive denne boka, etter å hørt en historie av en bartender som hadde sett en lignende sak på nyhetene.

En dyster, men fengslende bok.

Boka ble utgitt i 1995, og er like aktuell i dag. Et eksempel på hvor lite prioritert dyresaker blir. Nesten som om ingen dyreliv er verdt noe. Det er trist.

Det finnes også en filmatisering av boka. Filmen ble produsert i 2008.

I det siste har jeg lestThe Ghost Hunters av Neil Spring, som er en av de bedre bøkene om hjemsøkte hus jeg har lest på en god stund. Den er om et hus som tidligere har eksistert, men som ble revet ned i 1944 etter brannskader. Huset heter Borley Rectory og var Englands mest hjemsøkte hus på den tiden. Handlingen forgår i 1920 - årene. Boka er basert på virkelige Harry Price mens Sarah Grey er en oppdiktet karakter. Harry Price var på sin tid kontroversiell siden han hadde en noe uvanlige jobb på den tiden. Han var en ghost hunter, men ikke en typisk en. Han var ikke ivrig på å bevise det overnaturlige som fleste ghost hunters er. Han var skeptisk og var mer ivrig på å motbevise det folk tror på. Han liker også å teste hvor lettpåvirkelige noen kan være. Han liker også å vise avsløre visse medium. De som tror de kan kontakte spøkelser og se ting andre ikke ser.

På et event møter han Sarah Grey og han tilbyr henne jobben som hans assistent. En dag får de brev med invitasjon til Borley Rectory huset. Men gidder Harry Price en gang å dra dit?

The Ghost Hunters er en bok om hjemsøking som tar seg svært god tid. I begynnelsen er det mange samtaler, og boka får et debattaktig preg, men det gjør det hele mer interessant, og gir handlingen enda mer substans. Jeg kjeder meg ikke. Liker også at nesten hvert kapittel avsluttes med en liten fotnote med fakta.

En bok jeg kjeder meg litt med, erThe Unquiet House av Alison Littlewood. Konseptet virket småspennende, men synes det er noe dødt over fortellerstemmen. Man blir ikke helt dratt inn i boka. Den er om Mire huset som Emma arver. Hun arver det av en ukjent slektning. Hun føler seg temmelig alene i verden etter at foreldrene døde for noen år siden, og sorgen og savnet er i henne ennå. Hun blir nysgjerrig på dette huset. Huset ligger øde til, er gammelt og er ved siden av en kirke. Hun er usikker på om hun trenger et så stort hus siden hun er singel og barnløs, men etter mye nøling bestemmer hun seg for å overta det. Av en eller annen grunn føler hun seg hjemme der. Hun får også etter kort tid besøk av barnebarnet av den tidligere eieren, og de synes det er fint å møte hverandre siden de ikke har mange andre. Men er det trygt for Emma å være der, når hun ser skikkelser i huset?

En helt grei hjemsøkinghistorie, men noe langdryg. Det er en bok på bare 394 sider, men likevel føles den noe tung å komme seg gjennom. Er heller ikke begeistret over å lese om Emma. Man blir ikke helt kjent med henne. Jeg leste denne sammen med en annen bokblogger og hun er ferdig med boka.

I dag begynte jeg å lese Elskede barn av Romy Hausmann. Er alltid skeptisk til bestselgere og bøker som får mye oppmerksomhet. Ofte skjønner jeg ikke hvorfor en bestselger er en bestselger. Men jeg liker denne overraskende godt. Spesielt fortellerstemmen fordi den skiller seg litt i ut i thrillersjangeren. Den er om Hannah, som er med moren sin på sykehus etter en ulykke. Mens moren er på Akutten, blir Hannah tatt hånd om av en sykepleier. Hun vil vite hvordan hun kan få tak i faren hennes, slik at hun kan kontakte pårørende, men hvordan skal Hannah forklare hjemmesituasjonen som er noe uvanlig?

Spennende, lettlest og underlige thriller så langt, så er spent på fortsettelsen.

Ved siden av disse bøkene leser jeg ogsåHouse of Leaves sammen med en annen bokblogger.

Tviler på at jeg blir ferdig med noen av disse bøkene i helga, med tanke på at jeg begynte på Elskede barn i dag, og de andre bøkene er på engelsk. Jeg leser tregt på engelsk. Men horror må jeg ha på engelsk for det blir noe tamt og barnslig på norsk. Så da gjør det ikke noe at det tar litt tid.

Neste bok blir uansettThe Unwelcome av Jacob Steven Mohr, som ble utgitt i begynnlsen av februar. På Google står det at den ble utgitt i januar, men det er feil. Man vet jo at man ikke alltid kan stole på Google.

Siden sist helg har jeg fargelagt dette: