7. februar 2021

Hekseknuten 3: Skyggenes øy av Johan Rundberg - trist at ting tar slutt

Reklame: Eksemplar fra Mangschou, mot en ærlig anmeldelse

    "Hvor har dere skålene her i huset?" ropte Manda 

fra kjøkkennet.

    "Over kjøleskapet," ropte jeg tilbake.

    Skyene overlappet hverandre, og månen forsvant.

Like før Åke også forsvant, kikket han seg over

skulderen. Som om også han følte seg forfulgt.


Etter en noe skuffende bok nummer to, er jeg glad for å ha fått meg tredje og siste bok i Hekseknuten trilogien. Det er litt vemodig, for det er en av de bedre trilogiene jeg har lest i det siste, og jeg bryr meg ikke om at jeg ikke er i målgruppa.

Bøkene kan også leses frittstående
Først og fremst vil jeg nevne at selv om bøkene er stemplet som trilogi, er det ikke strengt nødvendig å lese bøkene i kronologisk rekkefølge. Man blir godt kjent med karakterene, og det er nye hendelser i hver bok.

Igjen møter man Sebastian, også kalt Sebbe, og de gode vennene hans, Max og Manda som møtte hverandre i første bok; Gjenferdets stemme, og har vært nære venner siden da. Akkurat som Sebastian, er Max kjendissønn. Faren hans er en typisk skuespiller som har høye tanker om seg selv, og han har tildigere spilt inn film sammen med Sebastians mor. Manda er ingen kjendisdatter, men barneskuespiller, selv om hun hater uttrykket. Hun har også tidligere spilt inn film med Sebastians mor, og nå for tiden er hun med i et teaterstykke som heter Frankensteins monster. 

En luring som vil ha leiligheten for seg selv
For tiden er det påskeferie i Svergie, og moren til Sebastian drar bort for å spille inn ny film. Han later som han skal overnatte hos noen andre, men istedet blir han værende i leiligheten helt for seg selv. Det er bare et problem. I det siste har han vært svært redd for mørket og hatt den samme drømmen om igjen. Noe som jager ham. Ting blir ikke bedre da hans gode venn Åke, som er leder av trylleklubben han er medlem i, forsvinner, og Sebastian frykter det verste. Han har oppført seg litt rart i det siste. Kommer han til å få hjelp av Max og Manda og finne ham før det er for sent? 

Skyggenes øy er en morsom og av og til en gyselig avslutning på en kreativ og fin skrekktrilogi for unge lesere som kanskje har lyst til å prøve seg på sjangeren, eller som gjerne vil ha mer grøssende lesestoff. Den er ikke spesielt uhyggelig, eller skremmende, men  svært underholdende, har noen gyselige partier, god humor, og et godt vennskapsbånd. De stiller opp for hverandre, og de er nære venner til tross for at de egentlig er svært forskjellige.

Dette er en fin og spennende avslutning om redsler, lojalitet og familie. Har virkelig sansen for Rundbergs fortellerstemme, og håper han kommer ut med flere bøker etter denne trilogien.


(Bakpå):

Sebastian har lurt seg til å være hjemme alene å påsken,

med Manda og Max på besøk. Alt hadde vært perfekt

om det ikke var for marerittene som får han til å våkne

skrekkslagen natt etter natt: Som et dyr med panikkangst

rømmer han gjennom skogen og hører det pesende

åndedrettet til forfølgeren - som alltid tar han igjen til slutt.

 

Da Åke, tryllelæreren til Sebastian, forsvinner under

mystiske omstendigheter føres de tre vennene inn

i frimurerljosens hemmelige ganger. De må jakte etter 

informasjon som kan sette dem på sporet av hvor Åke

har blitt fraktet. Og Sebastian har ikke lenger noe valg,

han må møte sin største frykt.

 

Skyggenes øy er siste bok i Johan Rundbergs trilogi

Heksenuten - en kombinasjn av isende skrekk

og smart humor.


Originaltittel: Skuggornas ö
Norsk tittel: Skyggenes øy
Forfatter: Johan Rundberg
Sjanger:
skrekk, humor
Målgruppe: barn, ungdom
Antall sider:
312
Forlag: Natur & Kultur
Norsk forlag: Mangschou
Utgitt: 2018
Min utgave: 2020 (Hardcover)
Lest: 27.01. - 02.02. 2021
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 En del forutsigbare ting som skjer for oss voksne, men likevel spennende og festlig å lese. Mye som skjer og liker båndet mellom trioen.
Omslag: 5 Er ikke så glad i å se ansikt(ene) på karakterene jeg leser om. Vil heller forestille meg hvordan de ser ut mens jeg leser. Er heller ikke så glad i det animerte uttrykket. Det blir noe stivt over det. Men bakgrunnen og de utstrakte hendene vekker oppmerksomhet og er noe gyselige.
Baksidetekst: 4 Spennende, man blir nysgjerrig og endelig en bok som virker litt creepy.
Skrivemåte: 5 Rundberg skriver med mye innlevelse, og man savner nesten en vennegjeng som Sebastian har. Alltid noe som skjer, spennende hendelser og vendinger, og mye humor.
Favorittkarakter: Moren til Sebastian. Hun er litt ufrivillig morsom, men original på en god måte.
Persongalleri: 5 Man blir godt kjent med alle, en god blanding av personligheter og liker fordelingen mellom alle. Det er ikke noen som tar for stor plass.
Slutten: 4 Ikke spesielt overraskende eller skremmende, men tankevekkenede.
Høydepunkt: Lettlest, man leser lenger enn man først har planlagt, medrivende, morsomt og noen gyselige scener her og der.
Lavpunkt: Ikke mye som overrasker siden jeg ikke er i målgruppa boka er rettet mot, og ikke så skremmende.
Terningkast: 5
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021


Andre bøker jeg har lest av Johan Rundberg: 


Hekseknuten 1: Gjenferdets stemme

Hekseknuten 2: Keiserens grav


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar