Reklame: Inneholder eksemplarer mottatt fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Red av Jack Ketchum, The Ghost Hunters av Neil Spring, og The Unquiet House av Alison Littlewood, er fra egen
boksamling
I februar leste jeg disse bøkene:
Hekseknuten 3: Skyggenes øy - Johan Rundberg
Alle fugler små - Hanne Gellein
Red - Jack Ketchum
Mulanosaurus Rex - Øyvind Torseter
Elskede barn - Romy Hausmann
The Ghost Hunters - Neil Spring
The Unquiet House - Alison Littlewood
Lesemåneden som gikk downhill fordi leselysten takket for seg, men det ble i det minste 7 bøker i februar. Ikke akkurat overveldende. Trøsten er at jeg likte mange av bøkene jeg leste.
2 av 6 planlagte bøker for februar ble lest. Ikke spesielt bra planlagt ... Hun "var" velkommen av Adele Parks ble jeg ikke ferdig med innen februar, så den blir med videre i mars. Timeglasset av Tracy Rees og Ni vilt fremmede av Liane Moriarty, blir utsatt til senere i år.
De planlagte bøkene som ble lest var; Elskede barn av Romy Hausmann og Red av Jack Ketchum.
Alle fugler små av Hanne Gellein begynte jeg å lese i januar, og ble ikke ferdig med den før i begynnelsen av februar. Det samme med Hekseknuten 3: Skyggenes øy av Johan Rundberg.The Ghost Hunters av Neil Spring, var med i januarplanleggingen, men rakk det ikke. Så leste den senere i februar. The Unquiet House ble jeg ferdig med forrige søndag, og har lest den siden slutten av januar. Jeg brukte tid på den fordi den var treg og uengasjerende. Jeg leste den sammen med en annen bokblogger. Mulanosaurus Rex av Øyvind Torseter og The Unwelcome av Jacob Steven Mohr, var spontanlesing.
Og hvilken bok likte jeg best i februar?
Det var et vanskelig valg siden det ble lest en god del gode bøker i februar. Både denne, Elskede barn av Romy Hausmann, Hekseknuten 3: Skyggenes øy av Johan Rundberg og The Ghost Hunters av Neil Spring fikk femmere. Sjeldent å gi så mange femmere i samme måned ...i hvert fall for min del.
Jack Ketchum er en forfatter jeg ikke har lest så mye av, men jeg har fått mersmak. Jeg leste The Girl Next Door for noen år siden, og må si at jeg liker denne bedre. Jack Ketchum heter egentlig Dallas William Mayr, og døde i 2018. Bøkene hans er kjent for å være svært mørke og brutale. Det er også denne, så den er noe utfordrene å lese for oss dyrevenner, men heldigvis er det ikke altfor mye av det. Det er mer om en hundeier som er ute etter rettferdighet etter en grusom handling gjort av noen andre.
Den er om Avery Ludlow. En mann på 67 år som tilbringer en rolig dag med fisking med hunden Red som selskap. Både han og hunden begynner å bli gamle. Ved elven blir de oppsøkt av tre ukjente tenåringsgutter. Den ene er bevæpnet. De prøver å robbe ham, men Ludlow har ikke mye på seg. Som straff og bare for å være jævlig, skyter den ene gutten hunden, før de går som om ingenting har hendt. Ludlow har mistet det eneste han har igjen. Som straff vil han oppsøke hvem disse guttene er, for å få dem til å føle anger og kanskje få en unnskyldning. Han finner ut at to av dem er fra en rik familie som er veldig oppdatt av sitt omdømme. Guttene hevder selvfølgelig at de er uskyldige, og Ludlow vil gjerne bli hørt. Dette fører til maktkamp og klasseskille. Vil guttene noen gang forstå hva de har gjort?
En sårbar og medrivende horrorbok blandet med en thriller. Det er en historie man ikke glemmer med det første. Likte også Ludlow godt som prøver å vise at dyrenes liv også er verdt noe.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Litt om de andre bøkene som nesten ble månedens bokanbefaling:
Elskede barn: En fresh psykologisk thriller fra Tyskland. Synes ikke selve handlingen var spesielt original eller helt det store, men her var det oppbygningen og vinklingene som var kreativt utført, og som gjorde at thrilleren fikk sin egen fortellerstemme, istedet for å etterligne andre bøker fra samme sjanger.
Den er om en kvinne som blir kjørt til sykehus etter en ulykke. De har også med seg en jente til behandling. Mens moren til denne jenta blir tatt hånd om, holder en sykepleier øye tmed jenta, Hannah. Hun holder henne med selskap og snakker med henne. Prøver å finne ut hva som har skjedd og hvem de skal kontakte som pårørende. Hannah, som selv ikke skjønner helt at sin egen oppvekst er noe annerledes. Hvordan hun skal forklare sykepleieren om hennes bosituasjon? Hvordan skal hun forklare noe hun ikke helt skjønner selv?
Noe diffust forklart. men dette er en type thriller man ikke kan si så mye om før spoilere oppstår, og det vil man jo gjerne unngå. Men en av de bedre psykologiske thrillerne jeg har lest i det siste, og som ikke var kjedelig.
Hele anmeldelsen kan leses her.
The Ghost Hunters: En murstein på over fem hundre sider, men veldig lettlest og engasjerende bok om et hjemsøkt hus.
Boka er basert på Harry Price og huset Borley Rectory som var Englands mest hjemsøkte hus før det ble revet ned i 1944. Resten av karakterene og hendelsene er oppdiktet. Handlingen foregår i 1920 og 30 årene. Den er som nevnt, Harry Price som er en ghost hunter og hans nye assistent Sarah Grey som sammen påtar seg forskjellige oppdrag. Å være ghost hunter på den tiden var noe uvanlig, og Harry Price var en stor skeptiker, som ville avsløre medium, som mener de kan kommunisere med de døde og se ting ander ikke ser, og forklare overnaturlige hendelser på en logisk måte. Sarah Grey oppdager en spennende invitasjon til Borley Rectory for å gjøre noen undersøkelser, men blir Price like begeistret som henne?
En god bok der ikke bare den hjemsøkte delen får mest fokus, men også interessante relasjoner og samtaler, og noen ekle scener. Har aldri vært begeistret over nonner og det ble jeg heller ikke i denne. De er og blir creepy.
Hekseknuten 3: Skyggenes øy er tredje og siste bok i Hekseknuten trilogien, men de kan fint leses som frittstående, siden man blir godt kjent med bakgrunnshistoriene til hovedkarakterene. Etter en noe skuffende andrebok, rettet bok tre opp i det hele. Det er typisk i en trilogi at man sjelden liker bok nummer to. Slik er det for min del. Det var også fint å få med seg hele trilogien, selv om den er beregnet for barn og ungdom, men ble positivt overrasket hvor godt jeg likte denne gjengen. Den er om vennene Sebastian, Manda og Max som har vært gode venner siden første bok: Gjenferdets stemme. Denne gang er det påskeferie. Moren til Sebastian skal på filminnspilling. Han klarer å lyve for henne at han skal ligge over hos noen, men istedet får han hele leiligheten for seg selv med Max som overnattingsgjest, siden Sebastian for tiden er veldig redd for mørket. I det siste har han også hatt det samme marerittet om igjen. Om at noe jager ham. Han og vennene hans blir bekymret for Åke, tryllelederen i en klubb Sebastian er med i. Han er plutselig forsvunnet. De er redd noe er galt og må finne ham før det er forst sent. I dette oppdraget møter de mange farer og utfordringer.
Spennende bok også for oss voksne, med mye humor. En god slutt på en fin trilogi.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er: Mulanosaurus Rex av Øyvind Torseter. En ny tegneseriebok om Mulegutten. For meg har Mulegutten vært en ukjent karakter, men det var trivelig å bli kjent med ham. Han er dinosaurekspert og han strever med å skape en ny attraksjon for å få mer besøkende i museet han jobber. Presidenten finner ut at det ikke er igjen mer bensin i landet og han får høre av noen andre, at for å skaffe mer bensin, må han finne den siste gjenlevende dinosaur som befinner seg i jungelen. Han oppsøker museet og tar kontakt med Mulegutten. Han tilbyr ham å bli med på ekspedisjon for å finne denne dinosauren. Mulegutten får en attraksjon folk sent vil glemme, og presidenten vil skaffe bensin til folket. Det er en vinn-vinn situasjon. Men er historien om den siste gjenlevende dinosauren en sann historie? Denne ekspedisjonen viser seg å bli alt annet enn enkel ...
Humoristisk og småspennende historie. Øyvind Torseter har skrevet historien og laget illustrasjonene selv.
Hele anmeldelsen kan leses her.
Bøkene jeg likte minst i februar: Jada ... det er jo alltid noe jeg ikke liker. Ikke noe nytt det. Men tenk så kjedelig det ville ha vært hvis man likte alt? Alle fugler små av Hanne Gellein, og The Unquiet House av Aison Littlewood, var nok bøkene jeg likte minst i februar.
Alle fugler små ble utgitt i fjor og jeg ville lese den siden handlingen foregår i Trondheim. Byneset blir også nevnt. Den er om to kvinner som ikke har noe med hverandre å gjøre. Den ene er Silje. Hun er patolog og har flyttet til Trondheim for å rømme fra noe eller noen. Hun trives i sin nye jobb, men møter på harde utfordringer da hun må obusere et barn. Flere barn blir etter hvert funnet døde og Silje finner noe felles under obduseringene. Silje blander seg inn i saken mer enn hun må, og med hjelp av en venn hun nylig ar møtt, prøver de å flette ting sammen.
Den andre kvinnen er Ingeborg som er dommer. For noen år siden omkom hennes unge datter og foreldrene hennes sliter med sorg og savn. De har også blitt fremmede for hverandre. Samtidig jobber hun med en vanskelig sak og hjemme føler hun seg overvåket av noen. På jobb får hun en uventet og truende pakke. Hvem vil henne noe vondt? Vil disse kvinnene møte hverandre senere i handlingen?
Boka hadde noen spennende partier og tematikk, men syntes slutten ble noe komisk, og ikke alle relasjoner og karakterer var like troverdige.
Hele anmeldelsen kan leses her.
The Unquiet House var nok boka jeg likte aller minst februar. Jeg gikk ikke helt overens med fortellerstemmen. Den var temmelig tørr og uengasjerende. Det ble noen få sider hver gang jeg leste i boka. Det er lenge siden jeg har slitt meg gjennom en bok som med denne.
Den er om Mire huset, som er et sårbart hus som har opplevd en del vonde ting oppgjennom årene. Eieren har et voksent barnebarn, men vil ikke at han skal overta det, og sender derfor et brev til Emma og spør om hun vil arve huset. Denne slektningen er ukjent for Emma. Likevel blir hun nysgjerrig og drar for å se på huset. Det er ganske gammelt og romslig. Som nabo er det en kirke som nesten virker nedlagt. Huset er kanskje for stort for Emma som ikke har barn eller mann. Hun mistet begge foreldrene sine for ikke lenge siden. Men det er nesten som om huset snakker til henne og vil at hun skal bli. Etter en god del vurderinger, bestemmer hun seg for å bli den nye eieren av huset. Hun får også møte barnebarnet til eieren som viser seg å være en hyggelig ung mann, men kan hun stole på ham? Det tar ikke mange dager før hun merker merkelige ting i huset. Er hun glad nok i huset til å bli værende?
Jeg blir aldri lei av å lese om hjemsøkte hus, enten det er fiksjon eller ikke. Denne boka er fiksjon, selvfølgelig og syntes det var det tammeste laget. Ingen av karakterene var spesielt engasjerende å lese om, fortellerstemmen var temmelig langsom og bød ikke på mye uhyggelige ting. Alt i alt. En seig leseopplevelse. Jeg leste den sammen med en annen bokblogger og ingen av oss likte denne noe særlig. Det ble en dårlig avslutning på februar.
Ellers håper jeg boksyken går over i mars. Kaller det boksyke når det er dager maner lei av å lese og se på bøker i det hele tatt, og andre ting frister mer. Leste hver dag i februar også, men ikke så mye som jeg vanligvis gjør og så mye jeg hadde ønsket. Mindre gaming og mer lesing i mars, hvis det er mulig. 😁
Ryggperspektiv av bøkene:
