Here the café were already
closed, and soon the pavements grew empty. The waning
moon and risen, and though the lights of the street grew
more sparse as he emerged into the residential quarter,
his way lay bright before him.
Julebøker har blitt svært poplære, spesielt juleromanser. Selv er jeg ingen fan av sjangeren, men likevel prøver jeg få med meg noen juleromaner i året. Denne gang ville ha litt annerledes julebok, og dermed fant jeg en spøkelseshistoriesamling med jul som tema.
En blanding av kjente og ukjente navnDenne samlingen består av tretten spøkelseshistorier. De er ikke typisk julete, men har et snev av jul som bakgrunnsteppe. Det er ikke ofte jeg leser novellesamlinger, fordi jeg ofte foretrekker "hele" bøker. Jeg leser kun novellesamlinger av favorittsjanger, og av forfatterere jeg leser mye av. Jeg liker at novellene er en lett blanding av klassiske spøkelseshistorier og noen moderne. Navnene for meg var ikke spesielt kjente. Kun Neil Gaiman som jeg har lest en del av fra før og M.R. James som jeg ikke har lest noe av selv ennå, men har en bok med spøkelseshistorier av ham i boksamlingen min. De andre kan jeg ikke huske å ha hørt om før, noe som var spennende.
Baksideteksten lovte på en måte uhygge, men i stedet fikk jeg humor og rare spøkelseshistorier. Skjønner at noen av spøkelseshistoriene er fra en annen tid, og det har sin sjarm det også, men syntes mange av disse spøkelseshistoriene manglet stemning og uhygge. I stedet opplevde jeg dem som vittige og komiske, noen hadde også gode poeng. Men man ble ikke sittende å se seg over skulderen, og det gikk fint å legge seg uten å ha lyset på hele natta. Syntes også enkelte av spøkelseshsistoriene var mer krimaktige enn spøkelseshistorier med overnaturlige elementer.
Novellene har svært forskjellige lengder. De lengste er vel på over tjue sider, mens de fleste novellene er på bare noen få sider. Neil Gaiman har den korteste på to sider, men siden det er en tekst på hver halve side, så telles vel den egentlig som en side. Selv om jeg liker både gammeldagse spøkelseshistorier og de moderne, var det ingen som var spesielt uhyggelige eller gyselige, noe som er synd, for jula er en fin tid for litt grøss da også. Men denne samlingen ble noe anonym og fikk ikke skinne.
Spennende innledning om spøkelseshistorier
Ghosts of Christmas Past har en fin innledning skrevet av Tim Martin som har valgt ut disse historiene. Han forklarer om tradisjon angående spøkelseshistorier, og syntes det var interessant å lese om. Syntes den biten var mer fengende å lese om enn selve spøkelseshistoriene han hadde valgt for boka. Personlig trenger jeg gyseligere spøkelseshistorier enn denne samlingen.
De tre historiene jeg likte best: The Shadow av E. Nesbit, Someone in the Lift av L.P. Hartley og The Step av E.F. Benson.
(Bakpå):
A present contains a monstrous secret.
An uninvited guest haunts a Christmas party.
A festive entertainment ends in darkness and screams.
Who knows what haunts the night at the dark point of the year?
This collection of seasonal chillers looks beneath Christmas cheer
to a world of ghosts and horrors, mixing terrifying modern fiction
with classic stories by masters of the macabre. From Neil Gaiman
and M.R. James to Mauriel Spark and E. Nesbit, there are stories
here to make the hardiest soul quail - so find a comfy chair,
lock the door, ignore the cold breath on your neck and get
ready to welcome in the real spirits of Christmas.
Originaltittel: Ghosts of Christmas Past
Norsk tittel: Ingen norsk tittel
Forfatter(e): Neil Gaiman mfl.
Sjanger: Spøkelseshistorier
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 294
Forlag: John Murray (Publishers)
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2017
Min utgave: 2017 (Pocket)
Lest: 26.12.2022 . 26.01. 2023
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 3 Fint med spøkelseshistorier i jula også, men dessverre er de en smule tamme.
Tittel: 4 En av grunnene til at jeg valgte boka. Sjarmerende med spøkelseshistorier i jula.
Omslag: 4 Liker fargekombinasjonene, kulda og isolasjonen. Man får lyst til å undersøke huset nærmere.
Baksidetekst: 3 Ikke helt overbevist, men er villig til å gi boka et forsøk.
Skrivemåte: 3 Noen av spøkelseshistoriene ble noe stive og mer krimaktige istedet for grøssende.
Favorittkarakter: Kan ikke dømme i en novellesamling.
Persongalleri: 3 Med tanke på at dette er spøkelseshistorier, så er det ikke veldig mye karakterdybde i enkelte historier, da historiene er begrenset, men noen var interessante å lese om.
Slutten: Kan ikke dømmes da det ikke er en avslutning.
Høydepunkt: Korte, letthleste historier med en annen julevri.
Lavpunkt: Mange føltes ikke som spøkelseshistorier, men heller som krimgåter, og savner å lese noe med uhygge.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar