Med ett kom en setning fra skoledagene tilbake til ham.
Tenk at det umulige er mulig.
Det umulige ville være at en bombe detonerte under
byens første Premier League-kamp.
En stund siden jeg leste noe av Peter James, og det var på tide, for han klarer fremdeles å holde spenningen oppe.
Kan fint leses som frittståendeDød hvis du ikke... er bok nummer fjorten i Roy Grace serien, og som vanlig har jeg ikke lest alle bøkene i serien. Jeg har lest den litt av og på. Men likevel kan de fint leses som frittstående, da man blir godt kjent med bakgrunnen til hovedkarakterene.
Roy Grace liker seg der han er i livet sitt. Han har kone, barn og stødig jobb. Han har fridag og er på en viktig fotballkamp sammen med sin ti år gamle sønn, Bruno. Men det hele setter en demper, da han oppdager en mann noen sitter noen seter foran ham, som virker urolig og mistenkelig. Da mannen reiser seg fra setet og forlater stadion, legger han fra seg et kamera på setet, og Roy Grace klarer ikke nyte fridagen. Han mistenker at det godt mulig er en bombe inne i kameraet, i så fall, hva bør han gjøre?
På samme stadion er det en annen far og sønn forhold til stede. Faren er kjent forretningsmann, og før han vet ordet av det, forsvinner tenåringssønnen. Han må dra hjem uten ham, og ting blir verre da det blir beskjed om løsepenger. Problemet er at Kipp ikke er så rik som han kanskje virker som. Han er dessverre spilleavhengig og har for vane å tape store summer. Samtidig blir man kjent med mafiamiljøet, men er det egentlig de som står bak det hele, og hva skjer hvis Kipp blander inn politiet i dette?
Bøkene har ikke blitt kjedeligere
Med tanke på at dette er bok nummer fjorten i en serie, er det godt gjort av Peter James å holde liv i karakterene, og gjøre det hele intenst uten å miste gnisten. Bokserier som varer lenge, blir ofte monotone i lengden, men Peter James skriver på en måte som fremdeles engasjerer og man blir fort knyttet til karakterene man leser om. Likte også å lese fra tenåringsguttens perspektiv, som gjorde saken enda mer realistisk, og man lurer på hva man ville ha gjort selv i en slik situasjon.
Ekstra spennende var det å lese om det mafiamiljøet. Hvordan de kjemper om å bli trodd av politiet, gli inn i samfunnet, og likevel mistenkeliggjøres. Kan de noen gang leve rene liv?
Peter James tar opp gode samfunnstemaer, beskriver det britiske været og landskapet godt og beskriver godt hvordan politiet ikke har tillit hos alle. Bare synd at slutten ble noe for "lett" og hastverksaktig i forhold til resten av boka. Min favoritt av Peter James er fremdeles Levende begravet, og jeg leser gjerne mer av ham.
(Bakpå):
DEN 14. BOKEN I ROY GRACE - SERIEN
Kipp Brown, en fremgangsrik forretningsmann og spilleavhengig,
har hatt skikkelig uflaks. Han har begynt å tape store penger.
Å dra på fotballkamp sammen med tenåringssønnen for å se
favorittlaget spille, var ment å skulle være en kjærkommen
avveksling. Men det er her marerittet starter.
Like etter kampstart støter Kipp på en kunde. Da han snur seg
igjen, er sønnen borte. Like etter tikker det inn en beskjed om
at han må betale hvis han vil se gutten igjen i live. Han får også
order om ikke å ta kontakt med politiet, men han ender med
å gjøre det likevel, og politietterforsker Roy Grace tar saken.
Først later det til å dreie seg om en standard kidnapping. Men
Grace skjønner fort at han har å gjøre med en kriminell verden
hvor reglene er annerledes og ingenting er slik man forventer ...
"Peter James har gransket politiets arbeidsmåter og etter-
forskningslogikk, og han beskriver tankesettet til ekte etterforskere
på en måte igjen ingen andre britiske krimforfattere før ham har klart."
The Times
Originaltittel: Dead If You Don't
Norsk tittel: Død hvis du ikke ...
Forfatter(e): Peter James
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 495
Forlag: Macmillan UK
Norsk forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2018
Min utgave: 2022 (Pocket)
Lest: 10.04. - 25.04. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Intenst, troverdige karakterer og alltid noe som skjer.
Tittel: 4 En av grunnene til at jeg ville lese boka og Peter James er kreativ som klarer å komme opp med så mange titler med død i.
Omslag: 5 Kanskje enkelt med bokstavene og vannet, men den beskriver faktisk en situasjon i boka.
Baksidetekst: 4 Kanskje ikke det som fristet mest, men alltid fengslende å lese om en kidnappingssak.
Skrivemåte: 5 Hans skrivestil er veldig levende og beskrivende.
Favorittkarakter: Roy Grace. Han blir kanskje litt for helteaktig enkelte ganger, men han er likevel ganske jordnær.
Persongalleri: 5 Mange spennende karakterer å lese om, mafiamiljøet også.
Slutten: 3 Noe ironisk, og heller ikke sjokkerende. Det er ingen minneverdig slutt.
Høydepunkt: Lettlest, korte kapitler, ofte skifting av perspektiv og interessante vendinger.
Lavpunkt: Slutten ble noe brå og hastverkaktig og noe lett å gjette seg frem til.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Har ikke lest noe av ham, men kjenner godt til ham. Har en svoger som liker bøkene hans.
SvarSlettps: Var det du som kommenterte anonymt på Cara Hunter-innlegget mitt i dag og spurte om jeg hadde lest Peter James?
Svogeren din har god smak. =)
SlettNei. Det var ikke meg. Jeg kommenterer ikke anonymt. Men du er heldig som har et detektivarbeid i kveld. Det må jo være spennende. =)
Hehe, synes det var rart siden du også har Bloggerblogg..
SlettSikkert en som ikke har blogg, en på fb, kan jeg tenke meg, en av krimleserne der..
Skjønner. =) Men man trenger ikke bloggerblogg for å kommentere. Så aner ikke hvem det er. Det var ikke meg, altså. =)
SlettVet det, men vet også at en del har problemer med å kommentere på blogger av en eller annen grunn.. Samt at jeg kan tenke meg at det er en fra bokgruppene på fb.
SlettDet er jo mange bokgrupper på fb så ser ikke bort fra det. Tror det er problemer å kommentere på blogger fordi kommentarfeltet skiftet design for en liten stund siden. Har ikke opplevd problemer jeg.
Slett