Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Jente, anonym av Greer
Hendricks og Sarah Pekkanen,, The Burning House av Neil Spring,The Stand
av Stephen King, og The Only Good Indians av Stephen Graham Jones,Bedtime Horrors: Volume One av Nic Kristofer Black, og Survive the Night av Riley Sager, er
fra egen
boksamling
Bøker som ble lest i forrige uke:
✔ Jente, anonym - Greer Hendricks & Sarah Pekkanen
✔ The Burning House - Neil Spring
✔ Bedtime Horrors: Volume One - Nic Kristofer Black
Antall leste sider:
✔ The Burning House - Neil Spring
✔ Bedtime Horrors: Volume One - Nic Kristofer Black
Antall leste sider:
624
sider
Bøker som ble anmeldt i forrige uke:
🖉 Jente, anonym - Greer Hendricksen & Sarah Pekkanen
🖉 The Burning House - Neil Spring
Bøker som leses nå:
🖉 The Burning House - Neil Spring
Bøker som leses nå:
🕮 The Only Good Indians - Stephen Graham Jones
🕮 Mannen som døde to ganger - Richard Osman
🕮 The Stand - Stephen King
Planlagte bøker denne uka:
🕮 Mannen som døde to ganger - Richard Osman
🕮 The Stand - Stephen King
Planlagte bøker denne uka:
⃞ Når du ser meg - Lisa Gardner
⃞ Survive the Night - Riley Sager
⃞ Survive the Night - Riley Sager
I motsetning til uke 43, ble jeg ferdig med noen bøker i uke 44. Noen bøker er store, og noen bøker er trege, og da trenger man noen ekstra lesedager for å bli ferdig.
Forrige tirsdag leste jeg ut Jente, anonym av Greer Hendricks og Sarah Pekkanen. En bok som var alt annet enn engasjerende. Noen ganger kommer man over bøker som virker interessante, både gjennom baksidetekst og begynnelsen av en handling, men der ble det en bråstopper. Husker ikke sist jeg kjedet meg sånn med en bok for denne handlingen manglet utvikling. Noe som er litt krise med tanke på at det er en bok på nesten fem hundre sider.
Den er om Jessica Farris som lyver for å bli med på en undersøkelse som en Dr. Shields arrangerer som stiller spørsmål om etikk og moral. Jessica møter opp på NYU og får spørsmålene gjennom en Pc. Hun er med på undersøkelsen for hun tror det bare varer i noen dager, og hun som informant vil tjene penger på det. Hun jobber som sminkør gjennom BeautyBuzz. Ofte drar hun på oppdrag for å sminke kundene sine hjemme hos dem, men hun tjener ikke all verdens og det er hardt å klare seg i New York. I tillegg vil hun ikke ha hjelp fra foreldrene sine. De har mer enn nok med søsteren hennes som krever tilsyn på grunn av diverse utfordringer. Derfor vil hun klare seg selv. Dr. Shields blir engasjert og interessert i informant nr. 52 som er Jessica. Endelig møtes de ansikt til ansikt. Gjennom Dr. Sheilds får Jessica nye oppdrag, ikke skriftlig, men gjennom oppgaver og handlinger. Vil Jessica bestå prøvelsene som hun ikke får vite så mye om på forhånd? Og Dr. Shields vet ikke at Jessica samtidig gjør sine egne undersøkelser. Hvem er besatt av hvem, og kan man stole på Dr. Shields?
Spennende begynnelse og annerledes konsept, men fortellerstemmen ble veldig flatt og det ble altfor mange gjentakelser underveis, både når det gjelder tankegang og handling. Hadde nok likt boka bedre hvis den var skrevet av noen andre.
Natt til onsdag leste jeg ut The Burning House av Neil Spring som jeg gikk mye bedre overens med. Har hatt sansen for fortellerstemmen siden jeg leste The Ghost Hunters. Han har en veldig nøktern fortellerstemme, og er god på stemning og driv. Liker også at han har med ting i virkeligheten og gjør det om til sin egen greie.
Den er om Boleskine House, som er et hus som eksisterer i virkeligheten og er ved Loch Ness. Det er ikke en historisk fakta bok om huset, men en psykologisk thriller godt blandet med horror. Om Oswald Cattenach som er ny og fremmed i Abersky. Hovedkarakteren er Clara Jones som jobber som eiendomsmegler. Hun har lagt det gamle livet bak seg for å flykte fra eksmannen Karl, som har i all sin tid vært voldelig mot henne. Firmaet hun jobber for har lenge slitt med å få solgt Boleskine House. Mye er sikkert fordi huset har en mørk historie. Hun tenner på en del av huset, i håp om å få senket prisen og få noen til å kjøpe den. Når hun tror hun er alene, blir hun sett av denne Oswald, og han har andre planer for Clara.
Oswald er en av de sykeste karakterene jeg har lest om på lenge. Liker også hvordan Spring beskriver årstid og omgivelsene. Det er nesten som å være der. Så leser mer enn gjerne mer av denne forfatteren.
Fredag leste jeg ut Bedtime Horrors: Volume One av Nic Kristofer Black. En bok jeg har hatt lenge i hylla, og er ikke så veldig glad i noveller, men sjangeren passer fint i denne årstiden, og jeg ville ha noe lett. Sparer å si noe mer om den til anmeldelsen for det er noe vrient å skrive om noveller, og det har lett for å bli rablete.
Jeg har også begynt på noen bøker. Onsdag begynte jeg å lese The Only Good Indians av Stephen Graham Jones. Har hørt mye om Stephen Graham Jones, og dette er min første bok av ham. Den ble utgitt i fjor. I år ga han ut en ny bok i august som heter My Heart is a Chainsaw som jeg har hylla.
Den er om en vennegjeng som består av fire menn som får merke noe de gjorde for ti år siden da de var på jakt. Det var siste dag i sesongen, ikke hele sesongen, men siste dag da alle fire kunne møtes for å dra på Wapitijakt. Wapiti er hjortedyr som blir kalt for Elk på engelsk. En av dem skal ha skutt en Elk som nektet å dø med det første, og i senere tid, ti år senere, blir de utsatt for hevn av diverse grunner. Dette høres kanskje dumt ut, men det er en bok som er vanskelig å forklare, og det er en bok som er bedre enn det jeg har klart å forklare. Liker at boka er litt seig og tar seg god tid. Den hopper litt frem og tilbake i tid. Advarer dyrevenner som meg, for den er litt hard å lese på grunn av noen dyrescener som kan være litt voldsomme.
Det blir hardt å skrive om boka når det er tid for anmeldelse, ikke fordi handlingen er uforståelig, men det er ikke lov å skrive indianer, noe som er forståelig. Men det store norske leksikon tok ut ordet indianer i 2017 og erstattet det med urbefolkningen i Amerika. Jeg foretrekker heller å skrive Native Americans, uten å tråkke noen på tærne? Vil tross alt ikke ha rasistkortet på meg.
Natt til torsdag begynte jeg å lese Mannen som døde to ganger av Richard Osman. Osman er meget produktiv, siden jeg leste hans forrige bok, Torsdagsmordklubben tidligere i år, og Mannen som døde to ganger er oppfølgeren. Kosekrim er ikke helt min stil, men det er kjekt en gang i blant og ville lese bøkene siden jeg vet om Osman fra Tv-programmet Pointless. Han har en fin sarkasme.
Mannen som døde to ganger er litt treg den også, men det gjør ikke noe. Jeg liker bøker som tar seg tid i stedet for å overdramatisere hele tiden. Og det er et gledelig gjensyn med denne samme pensjonistklubben. En av dem blir brutalt ranet bare på grunn av en mobiltelefon, og må tilbringe noen dager på sykehus. Den skyldige er bare en tenåring, men som er en tidligere kjenning og som har tilknytniner til Connie, som er en slags narkodronning. Men boka består mye mer enn dette, og ting skjer som gjør at de kommer over mørkere oppdrag enn tidligere.
Synes at boka mangler litt humor til kosekrim å være, og synes ikke alle partiene er like spennende å lese om, men liker fremdeles Osmans fortellerstemme og er spent på hvordan det hele går til slutt.
Jeg har også lest videre i The Stand av Stephen King og har kommet over 1000 sider. Det tok sin tid, men det er ikke en bok jeg leser i hver dag, bare når jeg vil og føler for det. For synes det er greit med langtidsprosjekter. Grugleder meg til å skrive anmeldelse av den, for har en stygg følelse av at det blir en vrien bok å forklare på mange måter. Synes ikke det er Kings beste, men jeg liker den og forstår godt hvorfor mange digger den. Har "bare" 310 sider igjen ...
De neste bøkene jeg har på leselista er Når du ser meg av Lisa Gardner som er krim, og Survive the Night av Riley Sager, som egentlig heter Todd Ritter. Har lest Rett bak deg av Gardner før, og har lest bedre krim, men liker å gi forfattere flre sjanser. "Sager" har jeg lest to bøker av tidligere: Final Girls og The Last Time I lied. Likte Final Girls mye bedre. Survive the Night er hans nyeste, og ble utgitt i juni. Det er nok mer thrilleraktig enn horror som de tidligere bøkene hans har vært.
Men leser thrillere nesten like ofte som horror, så det gjør ikke meg noe.😈
Forrige tirsdag leste jeg ut Jente, anonym av Greer Hendricks og Sarah Pekkanen. En bok som var alt annet enn engasjerende. Noen ganger kommer man over bøker som virker interessante, både gjennom baksidetekst og begynnelsen av en handling, men der ble det en bråstopper. Husker ikke sist jeg kjedet meg sånn med en bok for denne handlingen manglet utvikling. Noe som er litt krise med tanke på at det er en bok på nesten fem hundre sider.
Den er om Jessica Farris som lyver for å bli med på en undersøkelse som en Dr. Shields arrangerer som stiller spørsmål om etikk og moral. Jessica møter opp på NYU og får spørsmålene gjennom en Pc. Hun er med på undersøkelsen for hun tror det bare varer i noen dager, og hun som informant vil tjene penger på det. Hun jobber som sminkør gjennom BeautyBuzz. Ofte drar hun på oppdrag for å sminke kundene sine hjemme hos dem, men hun tjener ikke all verdens og det er hardt å klare seg i New York. I tillegg vil hun ikke ha hjelp fra foreldrene sine. De har mer enn nok med søsteren hennes som krever tilsyn på grunn av diverse utfordringer. Derfor vil hun klare seg selv. Dr. Shields blir engasjert og interessert i informant nr. 52 som er Jessica. Endelig møtes de ansikt til ansikt. Gjennom Dr. Sheilds får Jessica nye oppdrag, ikke skriftlig, men gjennom oppgaver og handlinger. Vil Jessica bestå prøvelsene som hun ikke får vite så mye om på forhånd? Og Dr. Shields vet ikke at Jessica samtidig gjør sine egne undersøkelser. Hvem er besatt av hvem, og kan man stole på Dr. Shields?
Spennende begynnelse og annerledes konsept, men fortellerstemmen ble veldig flatt og det ble altfor mange gjentakelser underveis, både når det gjelder tankegang og handling. Hadde nok likt boka bedre hvis den var skrevet av noen andre.
Natt til onsdag leste jeg ut The Burning House av Neil Spring som jeg gikk mye bedre overens med. Har hatt sansen for fortellerstemmen siden jeg leste The Ghost Hunters. Han har en veldig nøktern fortellerstemme, og er god på stemning og driv. Liker også at han har med ting i virkeligheten og gjør det om til sin egen greie.
Den er om Boleskine House, som er et hus som eksisterer i virkeligheten og er ved Loch Ness. Det er ikke en historisk fakta bok om huset, men en psykologisk thriller godt blandet med horror. Om Oswald Cattenach som er ny og fremmed i Abersky. Hovedkarakteren er Clara Jones som jobber som eiendomsmegler. Hun har lagt det gamle livet bak seg for å flykte fra eksmannen Karl, som har i all sin tid vært voldelig mot henne. Firmaet hun jobber for har lenge slitt med å få solgt Boleskine House. Mye er sikkert fordi huset har en mørk historie. Hun tenner på en del av huset, i håp om å få senket prisen og få noen til å kjøpe den. Når hun tror hun er alene, blir hun sett av denne Oswald, og han har andre planer for Clara.
Oswald er en av de sykeste karakterene jeg har lest om på lenge. Liker også hvordan Spring beskriver årstid og omgivelsene. Det er nesten som å være der. Så leser mer enn gjerne mer av denne forfatteren.
Fredag leste jeg ut Bedtime Horrors: Volume One av Nic Kristofer Black. En bok jeg har hatt lenge i hylla, og er ikke så veldig glad i noveller, men sjangeren passer fint i denne årstiden, og jeg ville ha noe lett. Sparer å si noe mer om den til anmeldelsen for det er noe vrient å skrive om noveller, og det har lett for å bli rablete.
Jeg har også begynt på noen bøker. Onsdag begynte jeg å lese The Only Good Indians av Stephen Graham Jones. Har hørt mye om Stephen Graham Jones, og dette er min første bok av ham. Den ble utgitt i fjor. I år ga han ut en ny bok i august som heter My Heart is a Chainsaw som jeg har hylla.
Den er om en vennegjeng som består av fire menn som får merke noe de gjorde for ti år siden da de var på jakt. Det var siste dag i sesongen, ikke hele sesongen, men siste dag da alle fire kunne møtes for å dra på Wapitijakt. Wapiti er hjortedyr som blir kalt for Elk på engelsk. En av dem skal ha skutt en Elk som nektet å dø med det første, og i senere tid, ti år senere, blir de utsatt for hevn av diverse grunner. Dette høres kanskje dumt ut, men det er en bok som er vanskelig å forklare, og det er en bok som er bedre enn det jeg har klart å forklare. Liker at boka er litt seig og tar seg god tid. Den hopper litt frem og tilbake i tid. Advarer dyrevenner som meg, for den er litt hard å lese på grunn av noen dyrescener som kan være litt voldsomme.
Det blir hardt å skrive om boka når det er tid for anmeldelse, ikke fordi handlingen er uforståelig, men det er ikke lov å skrive indianer, noe som er forståelig. Men det store norske leksikon tok ut ordet indianer i 2017 og erstattet det med urbefolkningen i Amerika. Jeg foretrekker heller å skrive Native Americans, uten å tråkke noen på tærne? Vil tross alt ikke ha rasistkortet på meg.
Natt til torsdag begynte jeg å lese Mannen som døde to ganger av Richard Osman. Osman er meget produktiv, siden jeg leste hans forrige bok, Torsdagsmordklubben tidligere i år, og Mannen som døde to ganger er oppfølgeren. Kosekrim er ikke helt min stil, men det er kjekt en gang i blant og ville lese bøkene siden jeg vet om Osman fra Tv-programmet Pointless. Han har en fin sarkasme.
Mannen som døde to ganger er litt treg den også, men det gjør ikke noe. Jeg liker bøker som tar seg tid i stedet for å overdramatisere hele tiden. Og det er et gledelig gjensyn med denne samme pensjonistklubben. En av dem blir brutalt ranet bare på grunn av en mobiltelefon, og må tilbringe noen dager på sykehus. Den skyldige er bare en tenåring, men som er en tidligere kjenning og som har tilknytniner til Connie, som er en slags narkodronning. Men boka består mye mer enn dette, og ting skjer som gjør at de kommer over mørkere oppdrag enn tidligere.
Synes at boka mangler litt humor til kosekrim å være, og synes ikke alle partiene er like spennende å lese om, men liker fremdeles Osmans fortellerstemme og er spent på hvordan det hele går til slutt.
Jeg har også lest videre i The Stand av Stephen King og har kommet over 1000 sider. Det tok sin tid, men det er ikke en bok jeg leser i hver dag, bare når jeg vil og føler for det. For synes det er greit med langtidsprosjekter. Grugleder meg til å skrive anmeldelse av den, for har en stygg følelse av at det blir en vrien bok å forklare på mange måter. Synes ikke det er Kings beste, men jeg liker den og forstår godt hvorfor mange digger den. Har "bare" 310 sider igjen ...
De neste bøkene jeg har på leselista er Når du ser meg av Lisa Gardner som er krim, og Survive the Night av Riley Sager, som egentlig heter Todd Ritter. Har lest Rett bak deg av Gardner før, og har lest bedre krim, men liker å gi forfattere flre sjanser. "Sager" har jeg lest to bøker av tidligere: Final Girls og The Last Time I lied. Likte Final Girls mye bedre. Survive the Night er hans nyeste, og ble utgitt i juni. Det er nok mer thrilleraktig enn horror som de tidligere bøkene hans har vært.
Men leser thrillere nesten like ofte som horror, så det gjør ikke meg noe.😈
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar