Jeg takket og sa det var snilt, og hun sa for all del,
men hun lurte på om hun kunne stille meg et aller siste
spørsmål.
"Selvsagt," svarte jeg.
Da spurte hun: "Pleier du å være ledig på torsdager?"
Og det var, tro det eller ei, det første jeg hørte om
torsdagene.
Richard Osman var kanskje ikke et kjent navn tidligere hvis man ikke har sett på BBC. Men vi som har sett på BBC og Pointless,vet godt hvem han er. Det er et quizshow hvor han gir ut poeng til deltagerne og litt sarkasme i samme slengen. Han har ikke uhøflig form for sarakasme, men heller smart sarkasme. Han han sin sjarm.
Nybegynnerflaks?Han har også klart noe kanskje mange drømmer om. Å skrive en debutbok som får mye oppmerksomhet og noen som kjøper filmrettighetene til den, og ikke av hvem som helst, men av Steven Spielberg. Det skjedde med Torsdagsmordklubben, hvis ryktene er sanne, og det hjelper kanskje å være kjent fra før av? Hvem vet? Uansett så fortjener han det siden han virker å være en artig og jordnær fyr.
Torsdagsmordklubben er første bok i en serie. Tror det er planlagt at det skal være fire bøker i serien, men er ikke helt sikker, og dette ga mersmak. Selve saken er ikke så veldig spennende, men karakterene er det, og liker vittigheten. Har alltid likt britisk humor bedre enn norsk humor. Britisk humor er mer rett på sak og norsk humor er noe barnslig?
I denne boka møter man pensjonister med ulike yrkesbakgrunn, som møtes hver torsdag for å drøfte uløste mordmysterier. En fin måte å være sosial på og true crime er jo i vinden for tiden, og har vært det lenge. Det er noe de fleste er interesserte i. Det er jo spennende, så skjønner dem godt, og det er også viktig for å eldre mennesker å være sosiale. Man blir jo ikke sosial på samme måte som før når man er i vanlig arbeidsliv. De befinner seg i landsbyen Kent, England, som er et rolig sted. Men det blir ikke like rolig særlig lenge da et mord skjer i nærmområdet, og man får en følelse av at disse pensjonistene ikke klarer å holde seg unna drapsmysteriet ...
Koselig hverdagskrim
Torsdagsmordklubben er merket som roman, men synes heller det er krim, selv om det ikke er en typisk, ren krim. Hvis man ser etter en hardbarket og rå krimbok, er nok ikke dette den rette boka å velge. Dette er en karakterdrevet krimbok med fokus på det hverdagslige og relasjoner. Stemningen og settingen kan minne noe om Tv-serien Midsomer Murders, som jeg jeg så på helt til de byttet hovedperson, og da ble det ikke helt det samme. Men likte Tv-serien godt inntil det skjedde. Boka har litt av samme stemningen som da Tv-serien var på topp. Noen ganger trenger man hverdagslig krim, og synes Osman beskriver hverdagslig krim på en ypperlig måte. Det trenger ikke å skje noe hele tiden, og noen ganger er karakterer mer interessante å lese om enn selve krimsaken, og han balanserer krimsaken(e) og karakterene på en god måte.
Dette er en bok på 430 sider og det er noen partier som ikke er like interessante å lese om, og ikke alt i boka engasjerer, men det meste. Selv om noen deler i boka er noe tungt å komme seg gjennom, vil man likevel vite hva som skjer videre. Det er en bok man må være noe tålmodig med, og det er verdt det, for likte det meste av boka, bortsett fra slutten som var som forventet og ikke helt det store. Likevel har jeg lyst til å lese resten av serien. Hadde heller ikke hatt noe i mot å være medlem av denne klubben!
(Bakpå):
"EN EKSTRAORDINÆR LITTERÆR SUKSESS"
OG "EN BRILJANT SANS FOR HUMOR"
EL PAÍS
FIRE HOBBYDETEKTIVER møtes i hemmelighet hver torsdag for
å diskutere uløste mordsaker. De kaller seg Torsdagsmord-
klubben, og alle medlemmene bor i den idylliske senior-
landsbyen Coopers Chase i Kent. Joyce er tidligere sykepleIer,
Ron er eksfagforeningsleder, Ibrahim er pensjonert psykiater,
og den hemmelighetsfulle Elisabeth sies å ha vært spion i sine
yngre dager. En dag skjer det et drap i landsbyen, og Torsdags-
mordklubben får en ekta sak med et ekte lik i fanget.
Og der ute et sted finnes det en ekte morder.
DETTE ER DEN FØRSTE BOKEN I SERIEN
Originaltittel:The Thursday Murder Club
Norsk tittel: Torsdagsmordklubben
Forfatter: Richard Osman
Sjanger: Krim
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 430
Forlag: Viking
Norsk forlag: Gursli Berg Forlag
Utgitt: 2020
Min utgave: 2021 (Innbundet)
Lest: 16.04. - 28. 04. 2021
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Koselig, vittig og småspennende.
Omslag: 5 Er ikke så glad i rødt, men liker coveret for det er detaljert og det virker gammeldags. Liker også fonten på tittelen som ser nesten ut som om det er stemplet.
Baksidetekst: 4 Passe lengde, ikke for avslørende og man får lyst til å lese boka.
Skrivemåte: 4 Vittig, småkarakteristisk, stort persongalleri og og liker skiftingen av perspektiv.
Favorittkarakter: Ibrahim. Dumt han ikke fikk en enda større rolle.
Persongalleri: 5 Mange personligheter og liker at de har hatt forskjellige yrkesliv tidligere, og det virker som en underholdende gjeng.
Slutten: 3 Tja, den svakeste delen av boka kanskje. Den var helt grei, men forventet vel noe mer.
Høydepunkt: God underholdning, sjarmerende pensjonister, og elsker britiske landsby.
Lavpunkt: Noen tungtrødde partier her og der, men det er det i fleste bøker.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar