10. september 2021

Helgelektyre(403)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Final Girl Support Group av Grady Hendrix, Something Wicked This Way Comes av Ray Bradbury, Secret Garden av Johanna Basford, og En verden av verdener av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling




















The Final Girl Support Group - Grady Hendrix

Seksten hester - Greg Buchanan

Something Wicked This Way Comes - Ray Bradbury

 

 Natt til torsdag leste jeg ut denne:


 
 Når alle klokker har stanset - Ninni Schulman
 
Den første boka jeg leste ut i september. Ble ikke helt bergtatt for det ble litt for mye drama blant de voksne for min del, men likte å lese om ungdommene og den overnaturlige delen.

Dette er en svensk krim som tilhører Hagfors serien. Denne gang skjer det en forsvinning like før et bygdeteater skal ha premiere hvor en kvinne har en av rollene. Hun er 19 år og har sett frem til å opptre. Men da hun forsvinner, vekker det bekymringer for det er ulikt henne. Da flere forsvinner for så å bli funnet døde på en brutal måte, får politiet det travelt. Har det noe med bygdeteateret å gjøre, eller er det andre fellesnevnere med i bildet? Politiet har med en sadistisk morder å gjøre, og de har lite å gå etter. Vil enda flere forsvinne før de klarer å løse mysteriet?

Liker temaet, også det overnaturlige, men syntes det ble en del intriger blant de voksne som var noe uinteressante å lese om. Syntes ungdommene var mer spennende og kryptiske å lese om, og det var dumt at den overnaturlige delen ikke fikk større plass.

Hele anmeldelsen kan leses her.

I over en uke har jeg lest The Final Girl Support Group av Grady Hendrix. Det har tatt noe tid for den er langsom. Jeg liker konseptet, men er ikke helt fan av språket eller karakterene. De jentene i gruppesamtalene er noe slitsomme, kan man si, og det er sikkert også meningen.

Final girls som jeg har forklart i tidligere innlegg, er den eneste overelvende jenta i en massakre. Hun er den som dreper seriemorderen, eller seriemorderen forsvinner og så kommer tilbake mange år senere for å ta hevn. Uansett, er hun den eneste overlevende etter å ha vært vitne til at mange rundt henne døde, mens hun kom seg helskinnet gjennom en traumatisk hendelse. Man møter mange slike final girls i en del filmserier.

Jentene i gruppesamtalene med Dr. Carol har opplved hendelser i liket med Friday the 13th filmene, Halloween filmene, Scream filmene, The Texas Chainsaw Massacre osv. Så dette er en slags hyllest til horror/slasher sjangeren.

Selve boka er om Lynnette som er en del av denne gruppeterapien. Det er bare da hun forlater den toppsikret leiligheten hennes for å være med jentene der de snakker om alt og ingenting med dr. Carol til stede. Dette har vært en tradisjon i mange år. Når man er en final girl, blir livet aldri som før igjen, og de er stadig på vakt, spesielt Lynnette har lært seg det. Hver gang hun er et sted, ser hun etter mulige rømningsveier og klarer aldri å slappe av. Da det skjer noe med en av jentene i gruppa, føler hun at hverken hun eller de andre er helt trygge, og er nødt til å flykte. Er det rasjonelt eller en overdrivelse fra hennes side?

Boka er godt gjennomført med litt deisgn gjennom handlingen, og handlinge delvis, men i enkelte deler føles det mer ut som en fanfiction enn en bok for meg. Noe som er litt skuffende.

I natt begynte jeg på en krimbok og det er: Seksten henster av Greg Buchanan. Baksideteksten virket noe brutal, derfor jeg ville lese den. Men forteller ikke mening eller handling før senere når jeg har lest minst hundre sider. Må lese minst 100 sider før jeg føler meg ordentlig kjent med en bok.

Hvis jeg blir ferdig med Grady Hendrix boka, skal jeg begynne på Something Wicked This Way Comes av Ray Bradbury. En bok jeg kjøpte i fjor og som jeg i mange år har hatt lyst til å lese. Den ble utgitt i 1962, og den blir fremdeles lest av mange den dag i dag. 

Siden sist helg har jeg fargelagt dette:



Smågruer meg litt til høyre side, for der skal man fylle inn detaljer selv. Behersker malekost for har malt en del landskap før, men blyant er mer vrien å beherske. Kan bare å tegne strekmenn. Tviler på at detaljene blir like stødige som Basford sine detaljer. 😃

 
Motivene er fra denne boka:
 
Secret Garden - Johanna Basford



Motivet er fra denne boka:
 
En verden av verdener - Kerby Rosanes

God helg.

Ukas låt: Deadlocked - Tristania

7 kommentarer:

  1. Synd Schulmann boka ikke falt helt i smak - og jeg venter spent på hva du synes om Hendrixboka. Siden du er min testleser :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Schulman boka var ikke så verst, men den manglet noe trøkk, synes jeg.
      Jeg er ingens testleser for klarer å finne bøker selv. =)

      Slett
    2. Tenker at om du synes Hendrix boka ikke er bra - så trenger ikke jeg å lese den (fordi du har testet den) :)

      Slett
    3. Haha. Det er en lur måte det, og en grei deal. Takk for tillit. =)

      Slett
  2. Digget Tristania før i tiden, da hørte jeg mye på gothmetall:) Liker det fortsatt, men hører ikke så mye på det lenger. Leser heller...
    God søndag til deg og god leseuke:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nydelig låt btw- Måtte sette den på. Takk for fin påminnelse om å høre mer på denne musikken igjen:) I alle fall innimellom. Og ikke hele natta som jeg får en tendens til når jeg først begynner å høre på denne type musikk;)

      Slett
    2. Ikke sant? Hørte mye på Tristania da jeg hørte mye på Seigmen. Liker både norsk og amerikansk gotisk musikk. Jeg liker stillhet, men når man bor alene, kan det bli overdøvende, så hører mye på musikk når jeg leser og fargelegger. Det gir større konsentrasjon. Uten det blir man på en måte rastløs. =) Glad du også liker Tristania. De er dessverre ikke så veldig kjente.

      Slett